Redigerer Tyrkia (avsnitt)

=== Det osmanske rike ===
[[Fil:Ottoman empire de.svg|thumb|Det moderne Tyrkias forløper var [[Det osmanske rike]], som på høyden av sin makt omkring [[17. århundre|1600-tallet]] omfattet [[Anatolia]], [[Midtøsten]], deler av [[Nord-Afrika]], store deler av Sørøst-[[Europa]] og [[Kaukasus]].]]

På andre halvdel av 1200-tallet tok [[Islam|muslimske]] [[tyrkere|tyrkiske folkegrupper]] kontroll over de østlige og sentrale deler av Lilleasia, og i årene som fulgte presset de vestover. I 1453 erobret de [[Konstantinopel]], og gjorde slutt på tusen år med bysantinsk styre. Tyrkernes imperium, kalt [[Det osmanske rike]], kom til å vokse til et av verdenshistoriens største og lengstlevende riker.<ref name="BBC-osmanerne"/>

Riket hadde sin storhetstid under [[Suleiman I den store|Suleiman den store]] (r. 1520–1566) og etterfølgerne. Hele det østlige middelhavsområdet og [[Balkan]] var på denne tiden under osmansk kontroll, og rikets strategiske plassering mellom Europa og Asia gjorde at all handel kunne kontrolleres av osmanene. Det osmanske rike var en sterk sentralisert stat under ledelse av en [[sultan]], og gjennom syv hundre år hadde [[det osmanske dynastiet]] makten i riket.<ref name="BBC-osmanerne"/>

På tross av islamsk dominans (der sultanen blant annet var regnet som «islams beskytter») hadde riket store ikke-muslimske befolkningsgrupper, spesielt [[Kristendommen|kristne]]. De religiøse minoritetene fikk i hovedsak beholde troen sin i fred, og gjennom ''[[millet]]''-systemet hadde minoritetene et utstrakt indre selvstyre. Under [[Mehmet II]] ble også europeiske [[jøder]] invitert til å bosette seg i [[Istanbul]].<ref name="BBC-osmanerne"/>

Det gikk nedover med riket fra 1700-tallet. I historiefaglige miljøer er det ingen bred konsensus om årsakene til forfallet, men faktorer som trekkes frem er at de tidligere så militært overlegne osmanene nå var underlegne de europeiske stormaktene, at handelen med Asia nå gikk sjøveien rundt Afrika, store problemer med [[inflasjon]] og liten teknologisk utvikling i transportsektoren, jordbruket og industrien.<ref name="Lewis"/>

Tyrkerne var på [[sentralmaktene]]s side under [[første verdenskrig]], og nederlaget i krigen kom til å bli slutten på Det osmanske rike. Under de nasjonalistiske [[ungtyrkerne]]s styre ble situasjonen kritisk for rikets etniske minoriteter, og det gikk spesielt hardt ut over [[armenere|armenerne]]. Fra 1915 utviklet undertrykkelsen seg til [[Folkemordet på armenerne|et rent folkemord]], og i årene frem til 1923 døde omtrent tre fjerdedeler av landets to millioner armenere av drap, sult, tvangsarbeid og tvungne deportasjoner.<ref name="folkemord"/>