Redigerer Tydal (avsnitt)

== Historie ==
Tydal ble skrevet '''Thidal''' i 1409, '''Thyggherdal''' i 1493 og '''Thydallen''' i 1626. Første ledd kan tolkes som ''þy-'' (= [[trell]]kvinne), der treller eller [[løysing]]er har bosatt seg oppetter dalen langs elven.<ref>[[Eivind Vågslid]]: ''Stadnamntydingar'' I (s. 69), Universitetsforlaget 1963</ref>

Pilegrimsleia Romboleden gikk fra Sverige via Tydal til Trondheim. Den var kjent som ''Via montanarum'' (fjellveien). Leia er godt merket og vedlikeholdt den dag i dag.

3.000 svenske soldater (karolinere) under ledelse av general [[Carl Gustaf Armfeldt]], døde i Tydalsfjella vinteren 1718/1719. Hendelsen kalles [[karolinernes dødsmarsj]], og er en av nordens største krigstragedier.

Tydal Skytterlag er Tydals eldste lag som har bestått, og fylte 100 år i 2006.

[[Gerhard Schøning]] reiste gjennom Tydal i 1773, og han skriver blant annet følgende om bosettingen: ''I Tydalen ere, for nærværende Tiid, kun 27 Gaardmænd eller Bønder, og 5 [[husmann|Huusmænd]]. Blandt Gaardene ere kun tvende Odels-Gaarde, nemlig Græslia og Aune, de øvrige ere [[bygsel|Bøxel]]-Gaarde, som deels tilhører den Skøllerske og Angelske Familie, dels ere Kirke- eller Preste-Gods. Af Militaire ere her 10 Skiløbere. Folkemængden synes da vel at have noget tiltaget, siden Ao. 1589, da her vare kun 10 Bønder. men hvilken mangel dog paa Indbyggere, for et District, af 6 til 7 Miles Længde! det meste ligger her derfor øde og ubebodet, og her findes Gaarder, saasom Græslia især, hvis Eiendeele og marke udgiøre en Strækning af 5 Norske Mile. men at Landet har i de ældre Tiider, været langt meer beboet, det sees overalt, og det viise de mangesteds, end-ogsaa i de tykke Skove, liggende Kjæmpe-Haue, Steenrøser og Agerreene.''<ref>Schøning (1778) s. 52-54.</ref>

Tydal ble egen kommune i 1901.