Redigerer Turveier i Oslo (avsnitt)

== Planer og dokumenter 1960–2000 ==
I heftet ''Turveier i Oslo'' utgitt av Teknisk rådmann i 1967 ble det gitt en oversikt over status for utbygginga av turveiene med detaljkart for mange parseller. Av det planlagte turveinettet på 140 km i planen fra 1949 var lite bygget. Lysakerelva fikk bred omtale, mens Akerselva og Alna ikke ble omtalt; her ble det henvist til en egen bystyresak fra 1963. Langs fjordkanten var bare den planlagte strekningen fra [[Ulvøya (Oslo)|Ulvøya]] til bygrensen ved Ljansbruket inne.<ref>''Turveier i Oslo''. Oslo kommune, Teknisk rådmann, 1967. 39 sider</ref>

''Grøntplan for Oslo'' av 1993 er gjeldende kommunedelplan for byens grøntanlegg per april 2015. Her gjøres den første samlede vurderingen av hele turveinettet siden turveiplanen av 1949 (side 36). Turvei defineres som «opparbeidet sti/vei for fotgjengere, til dels syklister og noen steder skigåere, med varierende bredder og standard og fortrinnsvis med grønt preg». Sikring av et overordnet turveisystem er et av planens tre hovedelementer. Manglende lenker i turveisystemet fikk reguleringsmessig sikring, og det ble forelått 24 nye lenker på ca. 10 km lengde. Planen fastlegger at det skal tilstrebes at selve turveiene får en bredde på 20 meter, hvilket gir rom for gangsti/gangvei/sykkelvei, vegetasjon og skiløype/ridesti. Hvis dette ikke kan gjennomføres, bør gangsti/gangvei og vegetasjon prioriteres foran skiløype. Den grønne korridoren der turveien ligger, bør ha en bredde på minst 60 meter, blant annet for å ivareta økologiske verdier (side 36 og 39). I engelsk sammendrag kalles turveier for «trails» (side 7).<ref>[https://www.oslo.kommune.no/plan-bygg-og-eiendom/veiledere-foringer-og-skjemaer/kommunedelplaner/ ''Kommunedelplan 8. Grøntplan for Oslo.''  Plan-og bygningsetaten, 1993.] Kommunedelplan for grøntstrukturen i byggesonen. Henvisninger gjelder pdf-dokumentet «Plandelen», se side 5, kap. 4.2 Turveisystem side 34-40, og side 111 (besøkt 22. april 2015)</ref> Planen bygget på at byen skal fortettes av miljøhensyn, noe som gjorde grøntanleggene enda viktigere enn før. 

I ''Fjordbruksplanen'' (kommunedelplan, 1994) het det at det skal etableres et «mest mulig sammenhengende turveinett langs strandområdene. Turveiene binder sammen de offentlige friluftsområdene og øker tilgjengeligheten til strendene. Det legges vekt på kontakten fra disse turveiene til byområdene bak.»<ref>[https://www.oslo.kommune.no/plan-bygg-og-eiendom/veiledere-foringer-og-skjemaer/kommunedelplaner/ ''Fjordbruksplan for Oslo.'' Kommunedelplan, 1994/1995. Plan- og bygningsetaten, side 6, 14 m.fl.] (besøkt 22. april 2015)</ref> Kommunen etablerte et eget kyststiprosjekt etter at bystyret behandlet en egen melding om strandsonen i 2001. Av Oslos ca. 50 kilometer kystlinje på fastlandet og øyer med bro, var halvparten allment tilgjengelig i 2005.<ref>''Strandsonen i Oslo : Stengsler, kyststi og muligheter : Oppfølging av bystyremelding nr 4/2001 – ”By i bevegelse”.'' Oslo kommune, Friluftsetaten, 2005, side 6 og 7.</ref> ''Plan for idrett og friluftsliv i Oslo 2013–2016'' gir ikke ny informasjon,<ref>[https://www.oslo.kommune.no/getfile.php/Innhold/Plan%2C%20bygg%20og%20eiendom/Dokumenter/Plan%20idrett%20og%20friluft%202013-2016.pdf ''Plan for idrett og friluftsliv i Oslo 2013-2016.'' Bymiljøetaten, april 2012, side 39-44]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }} (besøkt 22. april 2015)</ref> men [[Fjordbyen|fjordbyplanene]] vil gjøre lange strekninger langs fjorden allment tilgjengelig.

''Grøntplan for Oslo'' vil bli erstattet av ''Kommuneplan 2030'', som byrådet la frem for bystyret i april 2015.<ref>[https://www.oslo.kommune.no/politikk-og-administrasjon/politikk/kommuneplan/ ''Kommuneplan''. Oslo kommunes hjemmeside] (lest 22. april 2015)</ref> Planen inneholder eksisterende ''hovedturveinett'', framtidige lenker i hovedturveinettet og framtidige ''turdrag''.<ref>[https://www.oslo.kommune.no/sru/rightframes.asp?bottomurl=utv_caseinfo%2Easp%3Fcaseno%3D17438%26utvalg%3DBR1%26dayno%3D81%2E2%26Year%3D15%2E04%2E2015%26db_source%3D1 ''Temakart T7 Blågrønn struktur i byggesonen''. Oslo kommunes hjemmeside]{{Død lenke}} (lest 22. april 2015)</ref>