Redigerer Tunnelboremaskin (avsnitt)

== TBM i Norge ==
[[Blixtunnelen]] i [[Follobanen]] mellom Oslo og Ski er Nordens lengste jernbanetunnel<ref>{{Kilde www|tittel = Follobanen - Jernbaneverket|url = http://www.jernbaneverket.no/Prosjekter/prosjekter/follobanen/Follobanen/|verk = www.jernbaneverket.no|besøksdato = 2016-02-15}}</ref> og ble drevet (boret) med fire samtidige tunnelboremaskiner.<ref>"[http://www.tu.no/artikler/slik-spesialutrustes-tunnelboremaskinene-til-a-takle-norsk-granitt/275632 Slik spesialutrustes tunnelboremaskinene til å takle norsk granitt]", artikkel i ''[[Teknisk Ukeblad]]'' 21. august 2015.</ref> TBMene som var brukt i dette prosjektet har boret en tunnel med en diameter på 9,96 meter og hadde en fremdrift på 12–15 meter per dag fra starten høsten 2016.<ref>{{Kilde www|tittel = Innovasjon|url = http://agjv.no/no/innovasjon|verk = agjv.no|besøksdato = 2016-02-15|etternavn = AGJV|arkiv-dato = 2016-02-23|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20160223031250/http://agjv.no/no/innovasjon|url-status = yes}}</ref> TBM-ene på Follobanens anlegg boret en profil på 9,96 meter med en kapasitet på 30 meter fast fjell daglig. Maskinriggen var 150 meter lang, veide {{formatnum:2400}} tonn og var drevet av motorer med en effekt på {{formatnum:6900}} [[kW|kilowatt]]. Dette var den sterkeste TBM som har blitt konstruert.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/vi-sender-direkte-se-tunnelboremaskinene-sla-gjennom-i-follobane-tunnelen/445711|tittel=Tunnelboremaskinene gjennom i Follobane-tunnelen| besøksdato=2019-02-26| dato=2018-09-11| fornavn=Per Helge| etternavn=Seglsten| språk=nb-NO| verk=Tu.no| sitat=De fire 150 meter lange maskinene har en diameter på 9,96 meter, og er de sterkeste TBMene som noensinne er laget, har Bane NOR fått opplyst fra produsenten, tyske Herrenknecht.}}</ref> Nordgående brøt ut i dagen i 2018, og sørgående i 2019.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/vi-sender-direkte-se-tunnelboremaskinene-sla-gjennom-i-follobane-tunnelen/445711|tittel=Tunnelboremaskinene gjennom i Follobane-tunnelen|besøksdato=2019-02-26| forfattere=| dato=2018-09-11| fornavn=Per Helge| etternavn=Seglsten|språk=nb-NO|verk=Tu.no|forlag=|sitat=De fire 150 meter lange maskinene har en diameter på 9,96 meter, og er de sterkeste TBMene som noensinne er laget, har Bane NOR fått opplyst fra produsenten, tyske Herrenknecht.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/direkte-siste-gjennomslag-for-tunnelboremaskinene-pa-follobanen/458910|tittel=Her har Anna og Magda tygget seg gjennom den siste halvmeteren fjell i Follobanen|besøksdato=2019-02-26|dato=2019-02-26|fornavn=Eirik Helland|etternavn=Urke|språk=no|verk=Tu.no}}</ref>

[[Fil:Gjennombrudd Ulriken 2017 002.jpg|miniatyr|Gjennombrudd i [[Ulrikstunnelen]] 29. august 2017. Boremaskinen «Ulrikke» kommer til syne ved Fløen i Bergen. {{foto|Nina Aldin Thune}}]]
I Bergen ble [[Ulrikstunnelen]]s nye løp mellom Arna og Bergen laget med TBM (ferdig 2017) med diameter på 9,3 meter.<ref>{{Kilde www|tittel = Arna - Bergen - Jernbaneverket|url = http://www.jernbaneverket.no/Prosjekter/prosjekter/Arna---Bergen/Dette-er-Bergen-Arna/|verk = www.jernbaneverket.no|besøksdato = 2016-02-15}}</ref>

Inntil 2009 var det ifølge ''Teknisk Ukeblad'' bare drevet fire veitunneler i Norge med TBM.<ref name=":0" /> Før 1980-tallet ble alle samferdselstunneler i Norge sprengt; fullprofilboring hadde bare blitt brukt til tekniske anlegg for blant annet vannkraft og kloakk. De eksisterende maskinene hadde blant annet for liten profil. For å oppnå full vegbredde uten «strossing» må boremaskinen ha en profil på over 10 meter. [[Svartistunnelen]] (7,6&nbsp;km) ble som første veitunnel fullprofilboret i 1986, NVE forskutterte tunnelen for Statens vegvesen. Maskinen brukt i Svartistunnelen hadde en diameter på 6,25 meter.<ref name=":1">{{Kilde bok | forfatter = Færøyvik, Frode | utgivelsesår = 1989 | tittel = Fra feisel til fullprofil: fjellsprengere i samfunnets tjeneste | isbn = 8299195209 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norsk forening for fjellsprengningsteknikk | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012091738003 | side = }}</ref> Syv kilometer av [[Fløyfjellstunnelen]] ble drevet med TBMen «Madam Felle» i 1984-1986. Diameteren var litt for liten og det var nødvendig med en god del etterarbeid (strossing, utvidelse av sirkelprofilens nedre del) for å få ønsket veibredde.<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Håper på TBM-vendepunkt|avis=Teknisk Ukeblad|url=https://www.tu.no/artikler/haper-pa-tbm-vendepunkt/243313| besøksdato=2017-09-20| dato=22. april 2009|}}</ref> [[Eidsvågtunnelen]]s andre løp ble boret med «Madam Felle» etter den var ferdig med Fløyfjellestunnelens to løp.<ref name="tut" /> Diameteren på boremaskinen ble øket til 8,5 meter.<ref name=":1" /> Deretter ble «Madam Felle» fraktet til [[Nordland]] og brukt til driving av tunneler for kraftverk.<ref name="tut">{{ Kilde bok | forfatter = Rødland, Kjartan (1938-) | utgivelsesår = 2000 | tittel = Tut og køyr!: vegar og vegplanar i Hordaland 1970-2000 | isbn = 8241902638 | utgivelsessted = Bergen | forlag = Alma mater og Statens vegvesen Hordaland | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008103000065 | side = 115-116}}</ref>