Redigerer Tsjad (avsnitt)

== Historie ==

{{utdypende artikkel|Tsjads historie}}

I det [[7. årtusen f.Kr.|sjuende årtusenet f.Kr.]] var de økologiske forholdene i den nordlige halvdelen av Tsjad gunstige for bosetning, og regionen opplevde en kraftig vekst i befolkningen. Noen av de viktigste [[arkeologi]]ske funnstedene i Afrika finnes i Tsjad, først og fremst i [[Borkou-Ennedi-Tibesti]]-regionen. Noen av funnstedene er fra før 2000 f.Kr.<ref>S. Decalo, ''Historical Dictionary of Chad'', 44–45</ref><ref name="Collelo"/> Tsjad-senkningen har i over 2000 år vært et jordbruksamfunn med faste bosetninger. Området ble en møteplass for forskjellige sivilisasjoner, hvor den første av disse var den legendariske [[Sao (sivilisasjon)|Sao]], kjent gjennom kunstgjenstander og muntlige overleveringer. 

[[Fil:Rabih az-Zubayr, decapitated head.jpg|thumb|left|Ved å beseire og drepe [[Rabih az-Zubayr]] [[22. april]] [[1900]] i [[slaget ved Kousséri]], fjernet Frankrike en større hindring for den franske kolonialiseringen av Tsjad.]]

Sao falt for [[Kanem-Bornu|Kanem-riket]],<ref>D. Lange, «The Chad region as a crossroad»</ref><ref>S. Decalo, 6</ref> det første og mest langvarige av rikene som hadde blitt til i Tsjads sahelbelte fram til slutten av det første årtusenet f.Kr. Både Kanem og dets etterfølgende riker baserte sin makt på kontroll over de transsahariske handelsrutene som passerte gjennom området.<ref name="Collelo"/> Disse landene, som i det minste stilltiende var [[Islam i Afrika|muslimske]], søkte aldri å utøve sin makt over de sørlige områdene, med unntak av tokt etter slaver.<ref>S. Decalo, 7–8</ref> I [[middelalderen]] var Tsjad en møteplass for muslimske handelsfolk og mange [[sahel|subsahariske]] stammer.

Frankrike gikk inn i Tsjad i 1891, og utvidelsen av den franske kolonimakten førte til at ''Territoire Militaire des Pays et Protectorats du Tchad'' ble dannet i 1900. I 1920 hadde Frankrike sikret seg full kontroll over det området som ble [[koloni]]en.<ref>S. Decalo, 8, 309</ref> Det franske styret i Tsjad var kjennetegnet av en politikk som var fraværende når det kom til forening av området, og av langsom modernisering. 

Franskmennene så primært på Tsjad som en mindre viktig kilde til ufaglærte arbeidere og ubearbeidet bomull. Frankrike innførte storskala bomullsproduksjon i 1929. Kolonialadministrasjonen i Tsjad var kritisk underbemannet, og måtte belage seg på bruk av mindre attraktive arbeidere fra den franske statsadministrasjonen. Den franske tilstedeværelsen var minimal i den nordlige og østlige delen av kolonien, bare i sør ble det utøvd et effektivt styre, en neglisjering som rammet utdanningssystemet.<ref name="Collelo"/><ref>S. Decalo, 8–9</ref> 

Etter [[andre verdenskrig]] gav Frankrike Tsjad status som ''[[territoire d'outre mer]]'', og dets innbyggere fikk rett til å velge representanter til [[Frankrikes nasjonalforsamling]] og en [[Tsjads nasjonalforsamling|tsjadisk nasjonalforsamling]]. Det største politiske partiet var ''[[Parti Progressiste Tchadien]]'' (PPT), med base i den sørlige delen av kolonien. 

Tsjad oppnådde selvstendighet [[11. august]] [[1960]] med PPTs leder François Tombalbaye som landets første [[Liste over Tsjads statsoverhoder|president]].<ref>S. Decalo, 248–249</ref><ref name="Collelo"/><ref>S. Nolutshungu, ''Limits of Anarchy'', 17</ref>

[[Fil:Chadian soldier of WWII.jpg|thumb|left|Under andre verdenskrig kjempet 15&nbsp;000 tsjadiske soldater for [[De frie franske styrkene]].<ref>S. Decalo, 53</ref>]]

To år senere forbød Tombalbaye opposisjonspartiene og dannet en [[ettpartistat]]. Tombalbayes [[autokrati]]ske vanstyre førte til økt spenning mellom ulike etniske grupperinger, noe om kulminerte i 1965 da landet ble kastet ut i borgerkrig. Tombalaye ble styrtet og drept i 1975,<ref>[http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,917376,00.html «Death of a Dictator»] {{Wayback|url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,917376,00.html |date=20120325230732 }}, ''Time'', (28. april 1975). Besøkt [[3. september]] [[2007]].</ref> men opprøret fortsatte. I 1979 erobret opprørerne hovedstaden, og sentralstyret i landet kollapset. 

Væpnede grupperinger, hvorav mange fra den nordlige delen av landet, kjempet om makten.<ref>S. Decalo, 12–16</ref><ref>S. Nolutshungu, 268</ref> Oppløsningen i Tsjads styre førte til at Frankrikes stilling i landet kollapset. Libya gikk inn i landet for å fylle maktvakuumet som var oppstått, og ble involvert i borgerkrigen.<ref>S. Nolutshungu, 150</ref> Invasjonen endte katastrofalt for Libya i 1987, da den franskstøttede presidenten Hissène Habré, med et forent Tsjad i ryggen,<ref>S. Nolutshungu, 230</ref> svarte med å drive Libyas hær ut av Tsjad.<ref>K. Pollack, ''Arabs at War'', 391–397</ref>

Habré konsoliderte sitt diktatur gjennom et maktsystem basert på korrupsjon og vold, og anslagsvis 40&nbsp;000 mennesker er blitt drept under hans styre.<ref>S. Macedo, ''Universal Jurisdiction'', 133–134</ref><ref>«Chad: the Habré Legacy»</ref> Presidenten favoriserte sin egen etniske gruppe [[daza]]ene, og diskriminerte [[zaghawa]]ene, som var hans tidligere allierte. I 1990 ble han styrtet av sin general Idriss Déby.<ref>S. Nolutshungu, 234–237</ref>

Déby forsøkte å forsone opprørergruppene og gjeninnførte flerpartisystemet. Tsjaderne godkjente en ny [[Konstitusjon|grunnlov]] i en folkeavstemning i 1996. Samme år vant Déby med letthet et presidentvalg med flere kandidater. Fem år senere ble han gjenvalgt for en ny periode på fem år.<ref>R. East and R. Thomas, ''Profiles of People in Power'', 100</ref> I 2003 begynte Tsjad oljeutvinning, med det et håp om at landet til slutt skulle kunne oppnå fred og velstand. I stedet førte økte interne motsetninger til utbruddet av en ny borgerkrig. 

Déby gjorde en ensidig endring av grunnloven for å avskaffe begrensningen på maksimalt to mandatperioder, noe som førte til uro blant de opposisjonelle partiene og samfunnet forøvrig.<ref>IPS, «Le pétrole au cœur des nouveaux soubresauts au Tchad»</ref> I 2006 ble Déby gjenvalgt for en tredje periode gjennom et valg som ble boikottet av opposisjonen. Etnisk motivert vold har økt øst i landet, og [[FNs høykommissær for flyktninger]] har uttrykt bekymring for at et [[folkemord]] likt det i [[Darfur-konflikten|Darfur]] skal bryte ut i Tsjad.<ref>BBC News, «Chad may face genocide, UN warns»</ref>

På bakgrunn av konflikten i Darfur i [[Sudan]], med [[flyktning]]er og angrep fra væpnede grupper over grensen til nabolandene, utstasjonerte [[FN]] fra september 2007 til utgangen av 2010 en [[FNs fredsbevarende styrker|fredsbevarende styrke]], kalt [[MINURCAT]], i Tsjad og [[Den sentralafrikanske republikk]].<ref>[https://web.archive.org/web/20091127151633/http://www.un.org/en/peacekeeping/missions/minurcat/ MINURCAT. United Nations Mission in the Central African Republic and Chad], United Nations Peacekeeping.</ref> [[Liste over norske militære bidrag i utenlandsoperasjoner etter 1945|Norge deltok]] i denne fra 2009 til 2010 med et [[feltsykehus]].<ref>[http://www.landsider.no/land/tsjad/fakta/bilaterale/ Bilaterale forbindelser] {{Wayback|url=http://www.landsider.no/land/tsjad/fakta/bilaterale/ |date=20130608061602 }}, landsider.no.</ref> [[EU]] sendte [[EUFOR Tchad/RCA]].<ref>[http://www.consilium.europa.eu/uedocs/cmsUpload/080929_FACTSHEET_EUFOR_TCHAD-RCA_version6_EN.pdf ''EU Military Operation in Eastern Chad and North Eastern Central African Republic (EUFOR Tchad/RCA)''], EU Council Secretariat.</ref>