Redigerer Trondheims historie (avsnitt)

==1945-==
[[Fil:Bundesarchiv Bild 121-1431, Drontheim, Stadtansicht.jpg|thumb|Trondheim i november 1942. {{byline|Deutsches Bundesarchiv}}]]
I 1952 ble [[Lade]]halvøya og Byåsen innlemmet i byen. Etter et langvarig utredningsarbeid ble så de fem kommunene Trondheim, [[Strinda]], [[Tiller]], [[Leinstrand]] og [[Byneset]] slått sammen til en storkommune fra 1. januar 1964.

«Generalplanen av 1967» (vedtatt 1971) ble retningsgivende for veksten i den nye storkommunen. Stor utbygging mot [[Heimdal (bydel)|Heimdal]], som [[Tillerbyen]] og [[Huseby (Trondheim)|Huseby]], [[Kolstad (Trondheim)|Kolstad]] og [[Flatåsen]], skulle avhjelpe boligmangelen i de sentrale bydelene. Industrien ble leda til [[Heggstadmoen]], [[Lade]], [[Fossegrenda]] og [[Sluppen]].

Veksten på 1950- og 60-tallet medførte at mye gammel bebyggelse måtte vike for nye bolig- og næringsbygg og veier. Gradvis vokste imidlertid vernetanken fram i løpet av 1960- og 70-åra. Et vegprosjekt som forutsatte riving av mye av trehusbebyggelsen på Bakklandet ble stansa, og det samme gjaldt riving av [[Ilsvikøra]]. Vernetanken fikk sitt endelige gjennomslag med «Midtbyplanen» av 1981.

Etter at Trondheim gjennom hele sin historie har slitt med branner som er blitt særlig ødeleggende fordi avstanden mellom husene har vært for liten, og etter et århundre der byens vekst stadig har foregått utover, er det nå indre fortetting som er målet for byveksten. Utbygginga på [[Nedre Elvehavn]], der bolig- og næringsbygg med høy utnyttelsesgrad har vokst opp på området til det nedlagte [[Trondhjems Mekaniske Værksted]], er det mest iøynefallende eksemplet på denne nye tendensen.