Redigerer Trombone (avsnitt)

== Trombonetyper ==

=== Tenortrombone ===
[[Fil:TriggerTrombone.jpg|thumb|Tenortrombone med kvartventil]]
En standard ''tenortrombone'' har en naturlig grunntone Bb (som ikke regnes som transponerbar, se under). Siden en vanlig trombone ikke har ventiler eller klaffer for å endre tonehøyden, lærer trombonistene seg sju slideposisjoner. Sliden er i første posisjon (I) når den er trukket helt inn, og i sjuende posisjon (VII) når den er skjøvet helt ut. Fra ''en'' posisjon til den neste med høyere tall endres tonen til en halvtone lavere (dypere) (ett trinn på den kromatiske skala). Laveste tone som kan spilles på et standardinstrument er E. Riktignok kan de fleste trombonister spille lavere "falske toner" og enda lavere "[[pedaltone]]r" på instrumentet.

Moderne tenortromboner har ofte et ekstra rørarrangement som kan aktiveres med en ventil, som regel en [[kvartventil]]. Normalt brukes en ''rotorventil'', men etter hvert er det blitt vanlig med andre ventiltyper, særlig "Thayer valve". Selv om disse trombonene har en ventil, kalles de ikke ventiltromboner. Når en trykker ned denne ventilen, endrer en rett og slett naturtonene for instrumentet. Dette gjør det lettere å spille hurtige passasjer og legatospill over store intervall, samt å kunne spille de aller laveste tonene. Avstanden mellom slideposisjonene er lengre når ventilen er åpen og bare seks posisjoner er mulig å bruke i forhold til de vanlige sju, ettersom sliden er for kort for hva som egentlig blir en F-trombone. Avstandene mellom posisjonene er 4/3 så lange som for et B-instrument.

=== Basstrombone ===
Den moderne basstrombonen er stemt i Bb. Den har en rørlengde på 2.7 meter, noe som er like langt som tenor trombonen, men den har en større rørdiameter, støre klokkestykke samt større munstykke. Dette gjør at basstrombonen får en dypere og mer dominerende klang enn tenor trombonen. Moderne basstromboner har én eller to ventiler. Disse ventilene kan enten være "dependent" (avhengie) eller "independent" (uavhengie), med et "independent" system kan ventilene brukes separate, men med dependent kreves det at kvartventilen er aktivert for at den andre ventilen skal ha en effekt. På 1800-tallet til tidlig 1900-tallet var basstrombonene noen ganger lagd med ventiler som gikk til E istedenfor F. Moderne tromboner med kun en ventil har ofte et forlenget stemmetrekk for å kunne omstille ventilen en halvtone ned til E, framfor å ha ventilen stilt til F.

På nyere utgaver av basstrombonen fungerer de to ventilene uavhengig av hverandre ("independent"), noe som gjør at 1. ventil endrer grunntonen til F, mens 2. ventil endrer grunntonen til Gess. I kombinasjon endres grunntonen til D eller Ess.

Det er én basstrombone i et standard symfoniorkester. De brukes også ofte i storband, brassband, janitsjarorkester og blåseensembler.

==== Basstrombone i G, F og Eb ====
Eldre, nå ikke lenger i bruk, basstromboner hadde en mindre boring enn den moderne basstrombonen. De var ofte stemt i G, F eller Eb, og hadde et håndtak festet til den ytre sliden for å muliggjøre det å nå ut til syvende posisjon. De ble hovedsakelig brukt i Europa og Storbritannia. De ble ofte kalt ''Terzposaune, Quartposaune'', og ''Quintposaune'' (De tyske navnene på intervallene ters, kvart og kvint). Oftest ble de referert til som ''Quartposaune.''

I renessansen og tidlig barokken ble det brukt E, D og C basstromboner. På 1700-tallet ble F og Eb basstromboner brukt i Tyskland, Østerrike og Sverige, mens det i Frankrike ble brukt Eb basstromboner. Disse ble erstattet av tenor tromboner med kvartventil (tenorbasstrombone) etter 1840. 

Basstrombone i G (Med ventiler som endrer tone til D og C når aktivert) var den mest brukte orkester basstrombonen i Frankrike fram til midten av det nittende århundre. Denne typen basstrombone ble hovedsakelig brukt i Storbritannia i årene 1850-1950, og er fortsatt i bruk til en liten grad.

=== Andre tromboner ===

''Kontrabasstrombonen'' er sannsynligvis den mest ekstreme varianten, stemt i Bb, en oktav lavere enn tenor- og bass-trombonene. Det finnes ulike måter å produsere en dobbellengde trombone. En ganske vanlig og plassbesparende måte er en dobbel-vunnet slide. Den finnes også stemt i F, da med enkel slide. [[Richard Wagner|Wagner]]s [[Nibelungenringen|Der Ring des Nibelungen]] er instrumentert for kontrabass-trombone.

''Alttrombonen'' er stemt i Ess eller F og er mindre enn tenor-trombonen. Ettersom den er kortere, er slideposisjonene ulike dem for tenor- og bass-trombonene. Tonen er også mer brilliant. Alttrombonen brukes primært i symfonibesetninger, selv om den også har en historie som soloinstrument. Moderne komponister har gjenoppdaget instrumentet og alttrombonen begynner å dukke opp i moderne komposisjoner. Moderne profesjonelle tenortrombonister på det klassiske området blir i økende grad forventet også å beherske alttrombonen.

''Soprantrombonen'' er stemt i B en oktav over tenortrombonen, og frembringer en lysere og mer trompetliknende tone enn noen annen trombone. Den kan på mange måter regnes som en "trekktrompet" og munnstykket er ofte lik et trompetmunnstykke. Soprantrombonen brukes i godt besatte  messingensembler. Det finnes få klassiske stykker skrevet for instrumentet. Soprantrombonens historie er usikker, men antakelig er den ikke noe klassisk instrument, snarere en moderne utformet trombone.

''Sopraninotrombonen'' og ''piccolotrombonen'' er enda mindre varianter. Disse er ekstremt sjeldne. De brukes noen ganger i rene tromboneensembler.

===Ventilbasunen===
''Ventilbasuner'' kan stemmes i ulike høyder, men har vanligvis samme toneområde som tenor-trombonen, selv om de er formet mer som en meget stor trompet. Noen musikere synes de er vanskelige å spille rent. Andre som kan ventiler, men ikke slideteknikk, foretrekker ventilbasuner foran de vanlige trombonene. En kontrabassvariant av ventilbasunen er [[cimbasso]]en.

Ventilbasunen ble svært populær på attenhundretallet da utviklingen av rotor- og stempelventiler var sterk. Gjennom masseproduksjon av tromboner med slider av bedre kvalitet som kom på slutten av [[19. århundre|1800-tallet]], gjenvant trombonene sin posisjon.

En uvanlig variant har både slide og ventiler. Disse ble først produsert tidlig på [[20. århundre|1900-tallet]]. De ble gjerne betegnelser valid-tromboner, men er nå best kjent som superboner. Den som i størst grad har benyttet seg av slike profesjonelt er jazzmusikeren [[Maynard Ferguson]].

Andre instrumenter med nært beslekta toneomfang og -kvalitet er [[baryton (instrument)|baryton]] og [[eufonium]]. Wagner skrev også partier for [[basstrompet]] i [[Nibelungenringen|Der Ring des Nibelungen]], og [[Berlioz]] i sin ''Grande Messe des Morts''. Disse partiene spilles vanligvis av trombonister. En håndfull andre verker i det klassiske repertoaret bruker også instrumentet. Visse passasjer er vesentlig enklere å spille på en ventilbasun, mens andre er lettest på en trombone.

=== Ventiltyper ===

Tradisjonelt har [[rotorventil]]er vært standarden for hvilke ventiler som brukes til kvartventil på tenortromboner og til kvartventil og ventil nr. 2 på basstromboner. På 1800-tallet ble det produsert enkelte tromboner med [[stempelventil]]er, men dette viste seg fort å være meget upraktisk, samt at det hadde en uheldig virkning på klangen.

Uheldige effekter på instrumentets klang har også ført til at det fra ca. 1990 og utover har vært stor utvikling på tromboneventil-området. [[Thayer]]ventilene er kanskje de mest kjente av de nye ventiltypene, men også andre varianter som [[Greenhoe]], [[Hagmann]], [[Conn]]s [[Christian Lindberg]]-ventil og [[K-ventilen]] til [[Bach Stradivarius]] har fått stor utbredelse. Det siste tilskuddet i denne familien er [[Shires]]' [[TruBore]]-ventil, som foreløpig kun leveres til firmaets egenproduserte instrumenter. Felles for alle disse ventiltypene er at de gir musikeren en friere luftflyt gjennom instrumentet og en åpnere klang.