Redigerer Trikk (avsnitt)

=== Trikkens renessanse ===
I 1970-årene begynte mange byer å planlegge gjeninnføring av trikken, eller bevare og ofte utbedre de linjene som fantes. Fra 1980-årene av ble en rekke nye trikkelinjer åpnet, ofte i form av [[bybane]]r (tysk ''Stadtbahn'', britisk-engelsk ''light rail(way)''; USA-engelsk ''light rapid transit''). Således økte antall franske byer med trikk eller bybane fra åtte i 2000 til 27 i 2016<ref>Graham Currie: International Developments in Light
Rail Transit Design & Planning;
http://publictransportresearchgroup.info/wp-content/uploads/2017/02/PRESENTATION-2016-Sydney-LRT-Conference-Intl-Development-ibn-LRT.pdf</ref>

Trikkene eller bybanevognene endret også utseende og funksjonalitet, selv om mange av de «nye» endringene – som leddvogner, [[Jakobs-boggi]]er, [[lavgulv]] og [[klimaanlegg]] var kjent allerede tidlig på 1900-tallet. Frontvinduene ble større, slik at førerne fikk bedre utsikt til kjørebanen. Generelt ble vognene lengre (til gjengjeld ble eldre trikker ofte kjørt med tilhenger eller i tospann). Motorytelsen økte, i Oslo fra 182,4 kW for SM-53 (Høkavognene fra 1953) til 840 kW i SL-95.Ikke minst ble energibruken mer effektiv, bl.a. ved regulering av farten. Tidligere regulerte en motoreffekten med å sjalte spenningen gjennom et system av [[Elektrisk motstand|motstander]] på taket av vognene. En begynte å gjenvinne energi under nedbremsning ved å bruke motoren som [[generator]]. Og mange trikkelinjer fikk [[signalprioritering]] i [[trafikklys|lyskryssene]]. Ofte fikk trikken også egen trasé – nettopp dette kjennetegner den moderne bybanen og gjør den langt mer effektiv enn en trikk som havner i [[bilkø]]er og foran parkerte biler