Redigerer Tredveårskrigen (avsnitt)

=== Den svenske fasen (1630&ndash;1634) ===
[[Fil:Gustavus_Adolphus_at_the_Battle_at_Breitenfeld.jpg|miniatyr|left|Gustav Adolf ved slaget ved Breitenfeld]]
Først ut var Sverige. De var under ledelse av den evnerike kong [[Gustav II Adolf av Sverige|Gustav Adolf]], som hadde samlet alle de svenske partiene under seg. Han hadde dermed et godt utgangspunkt for å gå til krig. I tillegg hadde han også politiske motiv til å invadere Tyskland. Samtidig som svenskene fryktet et altfor sterkt tysk-romersk rike, var de også interessert i å skaffe seg land og økonomisk innflytelse i det tyskkontrollerte [[Baltikum]].

Ved hjelp av Nederland og andre militære eksperter hadde Gustav Adolf skaffet seg datidens mest moderne hær. Den var kjent for å ha høy disiplin, stort mot og et mobilt [[artilleri]]. Svenskene, med hjelp av [[Sachsen|sakserne]], slo den tyske keiseren ved [[slaget ved Breitenfeld (1631)]] og ved [[Slaget ved Lützen (1632)|Lützen]], der Gustav Adolf falt. Selv om svenskene hadde flere suksessrike seire og kom seg langt inn i Tyskland (helt frem til Böhmen), var de betydelig svekket. Det samme var den tyske keiseren. Derfor endte det med en [[freden i Praha 1635|fredsavtale i Praha i 1635]], hvor disse avtalene ble inngått:

* Man gikk tilbake til de avtalene som ble inngått i Augsburg i 1555. De protestantiske og de katolske landområdene skulle være slik som de var i 1552.
* Det ble inngått forbud mot private hærer. Det ble dannet en forent hær av alle de tyske statene til en tysk-romersk hær.
* Tyske fyrster fikk ikke ha allianser seg imellom.
* [[Kalvinisme]]n ble legalisert.

De religiøse konfliktene ble også rettet på i Praha. Det så nå ut som at tilstandene skulle bli roligere. Slik artet det seg ikke. I Frankrike så man med vaktsomme øyne på denne nye fredsavtalen. De mente at den førte til at Habsburgerne fikk for mye makt. Dermed brøt krigshandlingene ut igjen.