Redigerer Trebukker (avsnitt)

== Noen norske arter ==
[[Fil:Georgiy Jacobson - Beetles Russia and Western Europe - plate 65.jpg|thumb|400px| Noen eksempler på trebukker]]
[[Garver]] (''Prionus coriarius'') er en stor (opptil 45&nbsp;mm) og kraftig, svart art som er lett å kjenne på at antennene er meget kraftige og på at brystskjoldet har pigger på siden. Denne gammelskogsarten er funnet på Østlandet og Sørlandet, men den er meget sjelden og muligens alt utdødd i Norge.<ref name="adb_taxon_6404" />

[[Trebiter]] (''Spondylis buprestoides'') er svart, middelsstor (12–24&nbsp;mm) og kraftig bygd med uvanlig korte antenner for en trebukk. Den ligner kanskje mest på enkelte arter i familien [[gnagbiller]] (Trogossitidae). Kjevene er kraftige og fremoverrettede. Finnes i Sør-Norge, helst i furuskog. Larvene utvikler seg i underjordiske deler av furu, av og til andre bartrær, og larveutviklingen tar 2–3 år.

[[Barkløpere]] (slekten ''Rhagium'') har også forholdsvis korte antenner. De kan ellers kjenner på det framstrakte hodet som er minst så langt som bredt (hos de fleste andre trebukker er det mye bredere enn langt). På farge er de vanligvis mer eller mindre gråspraglete, ofte med skrå, lyse tverrbånd på dekkvingene. De voksne billene kryper som navnet sier rundt på trestammer og tømmerstokker. Larvene lever under barken på nylig døde trestammer, og puppen kan finnes i et karakteristisk «reir» under barken. [[Bartreløper]]en ''Rhagium inquisitor'' er svært vanlig i barskog, og [[løvtreløper]]en (''Rhagium mordax'') i løvskog. Begge kan ofte finnes tallrikt der nyfelt tømmer blir lagret. Den større, mer fargerike kysttreløper ''(Rhagium bifasciatum)'' lever i morken ved av ulike slags trær, men er temmelig sjelden i Norge.

[[Blomsterbukker]] ([[Lepturinae]]) er en artsrik gruppe av små til middels store, slanke arter som man gjerne finner på åpne blomster, særlig i [[skjermplantefamilien]] og [[rosefamilien]]. Som hos andre trebukker lever larvene i død ved. Blomsterbukkene er ofte ganske fargerike. Vanlige arter er i Norge er den metallisk blå eller grønne ''[[Gaurotes virginea]]'', de røde eller gule artene ''[[Anoplodera rubra]]'', ''[[Anoplodera sanguinolenta]]'' og ''[[Leptura melanura]]'', og ''[[Rutpela maculata]]'' og ''[[Leptura quadrifasciata]]''. De to sistnevnte er gul- og svartstripete og er grove etterligninger av [[Stikkevepser|veps]], noe som nok gir dem en viss beskyttelse mot fugler.

En meget spesiell art er den store (opptil 30&nbsp;mm) [[kortvingebukker|kortvingebukken]] ''Necydalis major''. Dekkvingene er sterkt forkortet og flygevingene er frie, noe som er ganske uvanlig hos biller. Ved første øyekast kan billen minne om en stor [[planteveps]] (Symphyta). Larvene borer dypt i veden på syke, skadedede eller døde trær av ulike slag. Arten er funnet overe store deler av Norge, men er ingen steder vanlig.

[[Kortvinget granbukk]] (''Molorchus minor'') ligner den førnevnte i og med at den har sterkt forkortede dekkvinger, men de er ikke nært beslektet. Kortvinget granbukk er snaut centimeterlang og ganske slank, med antenner som er omtrent så lange som kroppen. Et annet påfallende trekk er at lårene er sterkt oppsvulmet ytterst, kølleformet. Larvene lever i stubber av [[bartrær]], de voksne finner man ofte på blomster. Vanlig på Østlandet. ''[[Molorchus umbellatarum]]'' ligner sterkt, men den er bare funnet i [[Vestfold]] i Norge. Larvene lever i frukttrær.

[[Vepsebukk]] (''Clytus arietis'') er gul- og svartstripete og en ganske god vepseetterligning (mye bedre enn de vepselignende blomsterbukkene). Antennene er forholdsvis korte. Finnes ofte på blomster, larvene i død ved av løvtrær. Flere andre arter, blant andre [[eikebarkbukk]] (''Plagionotus arcuatus''), ligner.

[[Moskusbukk]] (''Aromia moschata'') er en stor, slank, metallgrønn art som også gjerne besøker blomster. Den har en karakteristisk, moskus-aktig lukt. Larvene i løvtrær, særlig [[selje (tre)|selje]].

[[Tømmermann (bille)|Tømmermann]] (''Acanthocinus aedilis'') er meget karakteristisk med at antennene er sterkt forlenget, særlig hos hannene der spennet mellom antennespissene gjerne er fem ganger kroppslengden. Den er dermed trolig den letteste arten å kjenne igjen av alle. Den er middelsstor (12–20&nbsp;mm), gråbrunt spraglete på farge. Hunnene har et langt eggleggingsrør som stikker ut bak dekkvingene. De voksne billene er aktive om våren og kan særlig treffes på nyfelt tømmer av [[furu]], der hunnene legger egg under barken. Hannen vokter på hunnen og bruker de lange antennene til å holde andre hanner borte.

[[Husbukk]]en (''Hylotrupes bajulus'') er den eneste arten i Norge som i dag er et alvorlig skadedyr, selv om den er blitt ganske sjelden. Denne middelsstore arten lever i tørt tømmer og er så varmekjær at den neppe kan overleve utendørs i Norge, men den kan gjøre stor skade i hus. 
I hus gjør den særlig skade på taktømmer og loft.

[[Furubukk]] (''Monochamus sutor'') er en ganske stor, slank art med lange antenner. Den legger egg på levende furutrær og kan av og til gjøre en del skade, men er ikke regnet som noe alvorlig problem i dag. Andre arter av slekten ''Monochamus'' kan gjøre stor skade ellers i verden.

[[Stor ospebukk]] (''Saperda carcharias''), også kalt ospedreper, er en stor, gulgrå art med små mørke punktgroper. Den angriper unge [[osp]]etrær og kan ta livet av dem. Den er vidt utbredt i Norge, men ikke tallrik. Den noe mindre, nærtbeslektede arten [[bjørkebukk]] (''Saperda scalaris'') angriper [[Bjørkeslekten|bjørk]].