Redigerer Transformator (avsnitt)

=== Transformatorer med lukket jernkjerne og kraftdistribusjon til parallellkoblede laster ===
[[Fil:ZBD team.jpg|miniatyr|left|ZBD-gruppen besto av [[Károly Zipernowsky]], [[Ottó Titusz Bláthy]] og [[Miksa Déri]]]]

Høsten 1884 ble de tre ingeniørene [[Károly Zipernowsky]], [[Ottó Titusz Bláthy]] og [[Miksa Déri]] (kjent som ZBD-gruppen) tilknyttet fabrikken Ganz. Gruppen hadde funnet ut at transformatorer med åpen jernkjerne var upraktisk og at disse ikke var i stand til å regulere spenning på en pålitelig måte.<ref>Hughes, s. 95</ref> I 1885 sendte de inn en felles patentsøknad for nye  transformatorer (senere kalt ZBD-transformatorer). Her ble to konstruksjoner beskrevet med lukkede magnetiske kretser hvor kobberviklingene enten var viklet rundt en ringkjerne av jerntråd,<ref name="FJU1889" />  eller en ringformet kobbervikling omviklet med jerntråd for å danne jernveien.<ref name="Del Vecchio (2002)">{{Cite book|last=Del Vecchio|first=Robert M. et al.|title=Transformer Design Principles: With Applications to Core-Form Power Transformers|year=2002|publisher=CRC Press|location=Boca Raton|isbn=90-5699-703-3|pages=[https://archive.org/details/transformerdesig00delv/page/n18 10]–11, Fig. 1.8|url=https://archive.org/details/transformerdesig00delv}}</ref><ref name="Knowlton, s. 562">Knowlton, s. 562</ref><ref name="Természet Világa">{{Cite web|last=Károly|first=Simonyi|title=The Faraday Law With a Magnetic Ohm's Law|url=http://www.termeszetvilaga.hu/kulonsz/k011/46.html|publisher=Természet Világa|accessdate=1. mars 2012}}</ref><ref name="Lucas (2000)">{{Cite web|last=Lucas|first=J.R.|title=Historical Development of the Transformer|url=http://www.elect.mrt.ac.lk/Transformer_history_2000.pdf|publisher=IEE Sri Lanka Centre|accessdate=1. mars 2012}}</ref>

I løpet av høsten 1884 hadde fabrikken Ganz levert verdens fem første høyeffektive vekselstrømstransformatorer, den første av disse enhetene forlot fabrikken den 16. september 1884.<ref name="Halacsy (1961)">{{Cite journal|last=Halacsy|first=A. A.|author2=Von Fuchs, G. H. | title=Transformer Invented 75 Years Ago|journal=IEEE Transactions of the American Institute of Electrical Engineers|date=april 1961|volume=80|issue=3|pages=121–125|doi=10.1109/AIEEPAS.1961.4500994|url=http://ieeexplore.ieee.org/search/freesearchresult.jsp?newsearch=true&queryText=10.1109%2FAIEEPAS.1961.4500994&x=29&y=16|accessdate=29. februar 2012}}</ref> Denne første enheten hadde følgende spesifikasjoner: 1400&nbsp;VA, 40&nbsp;Hz, 120/72&nbsp;V, 11,6/19,4&nbsp;A, enfase og mantelkjerne.<ref name="Halacsy (1961)" /> I begge utførelser ble den magnetiske fluksen holdt nesten fullstendig innenfor jernkjernen, uten tilsiktet bane gjennom luft. De nye transformatorene var over tre ganger mer effektive enn de tidligere konstruksjoner med åpne kjerner som Gaulard og Gibbs hadde konstruert.<ref name="Jeszenszky">{{Cite web|last=Jeszenszky|first=Sándor|title=Electrostatics and Electrodynamics at Pest University in the Mid-19th Century|url=http://ppp.unipv.it/Collana/Pages/Libri/Saggi/Volta%20and%20the%20History%20of%20Electricity/V%26H%20Sect2/V%26H%20175-182.pdf|publisher=University of Pavia|accessdate=3. mars 2012}}</ref>

ZBD-gruppens patenter inkluderte to andre store nyvinninger: I stedet for å seriekoble lastene lot de forbruksapparatene heller være parallellkoblede. Den andre oppfinnelsen gikk ut på å ha veldig stort viklingsforhold, slik at spenningen i forsyningsnettet kunne være mye høyere (opprinnelig 1400 til 2000 V) enn spenningen til lastene (100 V ble opprinnelig brukt).<ref name="Ideal (2008)">{{Cite web |title=Hungarian Inventors and Their Inventions |url=http://www.institutoideal.org/conteudo_eng.php?&sys=biblioteca_eng&arquivo=1&artigo=94&ano=2008 |publisher=Institute for Developing Alternative Energy in Latin America |accessdate=3. mars 2012 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20120322223457/http://www.institutoideal.org/conteudo_eng.php?&sys=biblioteca_eng&arquivo=1&artigo=94&ano=2008 |archivedate=2012-03-22 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-03-04 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20120322223457/http://www.institutoideal.org/conteudo_eng.php?&sys=biblioteca_eng&arquivo=1&artigo=94&ano=2008 |arkivdato=2012-03-22 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.institutoideal.org/conteudo_eng.php?&sys=biblioteca_eng&arquivo=1&artigo=94&ano=2008 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-02-20 |arkiv-dato=2012-03-22 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120322223457/http://www.institutoideal.org/conteudo_eng.php?&sys=biblioteca_eng&arquivo=1&artigo=94&ano=2008 |url-status=yes }}</ref><ref name="BUTE-OMIKK-BlathyOtto">{{Cite web|title=Bláthy,  Ottó Titusz|url=http://www.omikk.bme.hu/archivum/angol/htm/blathy_o.htm|publisher=Budapest University of Technology and Economics, National Technical Information Centre and Library|accessdate=29. februar 2012}}</ref> Med parallellkoblede belastninger i distribusjonsnettet og lukket jernkjerne i  transformatorene var det endelig teknisk og økonomisk mulig å anvende vekselstrøm til belysning i boliger, bedrifter og utendørs.<ref name="Bláthy_HPO">{{Cite web|title=Bláthy, Ottó Titusz (1860–1939)|url=http://www.hpo.hu/English/feltalalok/blathy.html|publisher=Hungarian Patent Office|accessdate=29. januar 2004|archive-date=2010-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20101202031830/http://www.hpo.hu/English/feltalalok/blathy.html|url-status=yes}}</ref><ref>{{Cite web|last=Zipernowsky|first=K.|author2= Déri, M.|author3= Bláthy, O.T. | url=http://www.freepatentsonline.com/0352105.pdf|title=Induction Coil|publisher=U.S. Patent 352 105, issued Nov. 2, 1886|accessdate=8. juli 2009}}</ref> Bláthy hadde foreslått bruk av lukkede jernkjerner, Zipernowsky hadde ideen om parallellkoblede belastninger og Déri hadde utført de praktiske forsøkene.<ref name="Smil">{{Cite book|url=https://archive.org/details/creatingtwentiet0000smil|last=Smil|first=Vaclav|title=Creating the Twentieth Century: Technical Innovations of 1867—1914 and Their Lasting Impact|location=Oxford |publisher=Oxford University Press|year=2005|page=[https://archive.org/details/creatingtwentiet0000smil/page/71 71]|isbn=978-0-19-803774-3}}</ref>

Transformatorer har fremdeles utforming basert på prinsippene oppdaget av de tre ingeniørene. De har også sørget for å popularisere ordet «transformator» for å beskrive en innretning som forandrer EMS i to sammenknyttede elektriske kretser,<ref name="Bláthy_HPO" /><ref>{{Cite web|url=http://www.kfki.hu/~aznagy/lecture/lecture.htm|last=Nagy|first=Árpád Zoltán|title=Lecture to Mark the 100th Anniversary of the Discovery of the Electron in 1897 (preliminary text)|location=Budapest|date=11. oktober 1996|accessdate=9. juli 2009|archive-date=2012-11-25|archive-url=https://web.archive.org/web/20121125115109/http://www.kfki.hu/~aznagy/lecture/lecture.htm|url-status=yes}}</ref> selv om begrepet allerede hadde vært i bruk etter 1882.<ref>{{Cite book|title = Oxford English Dictionary|url = https://archive.org/details/oxfordenglishdic0005unse|edition=2nd|year=1989|publisher=Oxford University Press}}</ref><ref>{{Cite book|url=https://archive.org/details/modernapplicati00hospgoog| last=Hospitalier|first=Édouard|year= 1882|title=The Modern Applications of Electricity|others= Translated by Julius Maier|location=New York|publisher=D. Appleton & Co.|page=[https://archive.org/details/modernapplicati00hospgoog/page/n121 103]}}</ref> I 1886 konstruerte ZBD-gruppen verdens første [[kraftverk]] (Roma-Cerchi kraftverket) som brukte vekselstrømsgeneratorer til å forsyne et elektrisk nettverk. Her var det igjen fabrikken Ganz som leverte alt elektrisk utstyr.<ref>{{Cite web | url=http://www.iec.ch/about/history/techline/swf/temp.xml | title=Ottó Bláthy, Miksa Déri, Károly Zipernowsky | publisher=IEC Techline | accessdate=14. februar 2014 | archive-date=2015-09-24 | archive-url=https://web.archive.org/web/20150924033236/http://www.iec.ch/about/history/techline/swf/temp.xml | url-status=yes }}</ref>

[[George Westinghouse]] hadde kjøpt Gaulard og Gibbs' patenter i 1885, men [[General Electric|Edison Electric Light Company]] (senere General Electric) holdt en opsjon på de amerikanske rettighetene til ZBD-gruppens transformatorer. Til tross for dette ville Westinghouse prøve ut alternative konstruksjoner basert på de samme prinsippene. Han ga [[William Stanley]] oppgaven med å utvikle en enhet for kommersiell bruk i USA.<ref name="Skrabec">{{Cite book|last=Skrabec|first=Quentin R.|title=George Westinghouse: Gentle Genius|publisher=Algora Publishing|year=2007|page=[https://archive.org/details/georgewestinghou00jrqu/page/102 102]|isbn=978-0-87586-508-9|url=https://archive.org/details/georgewestinghou00jrqu}}</ref> Stanleys første oppfinnelse var en induksjonsspole med enkel jernkjerne av mykt jern og justerbart luftgap for å regulere EMS i sekundærviklingen.<ref name="Stanley_adj_gap_ind_coil" /> Denne utformingen<ref name="Coltman (2002)">{{Cite journal|last=Coltman|first=J.W.;|title=The Transformer [Historical Overview]|journal=Industry Applications Magazine, IEEE|date=januar–februar 2002|volume=8|issue=1|pages=8–15|doi=10.1109/2943.974352|url=http://ieeexplore.ieee.org/xpls/abs_all.jsp?arnumber=974352|accessdate=29. februar 2012}}</ref> ble først brukt kommersielt i USA i 1886.<ref name="Coltman 2007">{{Cite book |last=International Electrotechnical Commission |authorlink=International Electrotechnical Commission |title=Otto Blathy, Miksa Déri, Károly Zipernowsky |work=IEC History |url=http://www.iec.ch/cgi-bin/tl_to_htm.pl?section=technology&item=144 |accessdate=17. mai 2007 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20101206042832/http://www.iec.ch/cgi-bin/tl_to_htm.pl?section=technology&item=144 |archivedate=2010-12-06 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-04-16 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20101206042832/http://www.iec.ch/cgi-bin/tl_to_htm.pl?section=technology&item=144 |arkivdato=2010-12-06 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.iec.ch/cgi-bin/tl_to_htm.pl?section=technology&item=144 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-02-20 |arkiv-dato=2010-12-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20101206042832/http://www.iec.ch/cgi-bin/tl_to_htm.pl?section=technology&item=144 |url-status=yes }}</ref> Westinghouse var innstilt på å forbedre Stanleys design for å gjøre den enkel og billig å produsere, noe som ikke var tilfelle med ZBD-gruppens transformator.<ref name="Coltman (2002)" />

Westinghouse, Stanley og andre begynte snart å utvikle en enklere metode for å fremstille jernkjernen. Metoden bestod av stabler av tynne E-formede blikkplater. Mellom disse var det tynne isolerte ark av papir eller annet isolerende materiale. Ferdigviklede spoler av kobber kunne da enkelt skyves på plass, deretter kunne rette blikkplater legges over for å lage en lukket magnetisk krets. Westinghouse søkte om patent for det nye lavprisalternativet i desember 1886.<ref name="Smil" /><ref>{{Cite web|last=Westinghouse|first=George, Jr.|url=http://www.google.com/patents/about?id=NmRDAAAAEBAJ&dq=366362|title=Electrical Converter|publisher=U.S. Patent 366 362, issued July 12, 1887|authorlink=George Westinghouse}}</ref>