Redigerer Trajansøylen (avsnitt)

== Setting og lokalisering ==
[[Fil:Trajan's column dupondius.jpg|thumb|To eksempler på mynter ([[Dupondius]]) preget i 114-116 e.Kr. som viser Trajansøylen med den opprinnelige stauten på toppen og Trajans portrett.]]
I dag er Trajansøylen det mest framtredende arkitektoniske trekket i [[Trajans forum]], etterlatt bortimot intakt, med unntak av slitasje fra miljø og alder, men nå helt isolert fra de omgivelser den en gang sto i. Søylen ble plassert i den nordligste punkt i forumet, og fungerte som brennpunktet for hele forumkomplekset. Den var omgitt på tre sider av to flankerende [[bibliotek]]er og [[Basilica Ulpia]]. De to bibliotekene til nordøst og sørvest for søylen var for studiet av skriftruller skrevet både på [[latin]] og [[gresk]].<ref>[[Pollen, John Hungerford]] ([1874] 2008): [https://www.amazon.com/Description-Trajan-Column-Hungerford-Pollen/dp/1436724422 ''A Description of the Trajan Column''], Kessinger Publishing, LLC</ref> Disse bibliotekene ble bygd samtidig med søylen.<ref>Lancaster, Lynne (1999): «Building Trajan's Column» i: ''American Journal of Archaeology'' '''103''' (3), s. 419-439.</ref>

De hadde tilsynelatende utsiktsplattformer i øverste etasje for å beskue to sider av søylen. Ved å ha et opphøyd utsyn kunne figurene i scenene, som var utskåret i lavt [[relieff]] og med malte figurer og med enkelte detaljer i metall, bli studert i detaljer. Det var dog ikke mulig for antikkens tilskuere for de øverste delene å følge spiralen helt rundt. Problemet med synbarhet er tydelig ved å sammenligne Trajansøylen med [[Marcus Aurelius-søylen]]. Figurene på den sistnevnte, senere søylen er hogd ut i et dypere relieff og forenklet øverst ettersom det ikke var noen bygninger rett ved som kunne tjene som plattformer for tilskuerne. Denne annerledes utskjæringsteknikken synes å ha blitt adoptert for økt synbarhet.

De to bibliotekene ved søylen bidro til fremme keiserens propagandaprogram. I tillegg til fungere som utsikt til søylen, huset de verdifulle litteraturverker for folket i Roma. Blant de tekstene som ble oppbevart er ganske sikkert Trajans egen redegjørelse av de dakiske kriger, men nå gått tapt.<ref>Schreiner, Johan Henrik (1995): «Den historiske tradisjonen om Traianus», ''To gode keisere?'' Oslo: Messel, ISBN 82-991248-2-4, s. 178</ref> Relieffene på søylen som dokumenterte krigene i Dakia ville ha vært en fargerikt komplement til Trajans skriftlige redegjørelse av krigene. Folket i Roma ble påminnet om hans militære seirer hver gang de var innom forumet.<ref>Packer, James E., (1998): «Trajan’s Glorious Forum» i: ''Archaeology''. '''51''' (3), s. 32-41</ref> Kombinasjonen av søylen og de praktfulle bygningene som omga den var antagelig et inspirerende syn.