Redigerer Totalitarisme (avsnitt)

== Forskning på totalitarismen under den kalde krigen ==
Statsviterne [[Carl Friedrich]] og [[Zbigniew Brzezinski]] hadde stor betydning for utbredelsen av totalitarisme-begrepet og tilhørende teorikompleks i samfunnsvitenskapelig forskning, og definerte det som et paradigme for kommunistiske og fascistiske regimer. For Friedrich og Brzezinski måtte de definerende elementene forstås som en gjensidig støttende, organisk enhet, og bestod av: En utførlig ledende ideologi, [[ettpartistat|ett enkelt masseparti]], som regel ledet av en [[diktator]], statlig terror satt i system, monopol på all kommunikasjon og fysisk maktbruk, sentralstyring og kontroll over økonomien gjennom [[planøkonomi]]. Friedrich har senere lagt til at det ikke er nødvendig at det er et parti som styrer, ettersom det i prinsippet kan være hvilken som helst elite som styrer. Ut fra denne totalitarismeteorien var det først og fremst [[Nazi-Tyskland]] og Stalins [[Sovjetunionens historie (1953–1985)|Sovjetunion]] som svarte til den.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Ottar Dahl|tittel=Teorier om «totalitarisme» i politisk og sosial analyse|publikasjon=Valg og Vitenskap: Den norske historiske forening|url=|dato=1997|sitat=}}</ref> Slike regimer hadde sine røtter i kaoset etter [[første verdenskrig]], da moderne våpen og kommunikasjonsmidler gjorde det mulig for totalitære regimer å befeste makten.

En annen totalitarismeteori ble utviklet av sosiologen [[Raymond Aron]], og han vektlegger at totalitære bevegelser må ha et monopolistisk parti, en ideologi som er statens offisielle sannhet, et monopol på alle midler for tvang og overtakelse, de fleste økonomiske og arbeidsrelaterte virksomheter må være underlagt eller en del staten, samt en politisering av alle typer forbrytelser.<ref>{{Kilde bok|tittel=Drømmen om det fullkomne samfunn|etternavn=Sørensen|fornavn=Øystein|utgiver=Aschehoug|år=2010|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Denne definisjonen varierer ikke stort fra Friedrichs og Brzezinskis definisjon, men det er viktig å bemerke at Raymond Aron var liberalist og levde også gjennom den kalde krigen, og teorien kan derfor også være malt av hans politiske tilhørighet. Det samme kan sies om Brzezinski og Friedrich, da de kan være farget av sin tids anti-kommunistiske propaganda. Både teoriene til Aron og Brzezinski og Friedrich kan virke som er skapt med formål å tilpasse dem til de nye regimene etter krigen, som Nazi-Tyskland og ikke minst Stalins Sovjet, derfor må disse teoriene sees i lys av en politisk kontekst. Argumentene i begge teoriene kan dermed fort sees å være sirkulære, det vil si at de i utgangspunktet forutsetter det man skulle forsøke å vise.