Redigerer Tot (avsnitt)

== Historisk utvikling ==
[[Fil:Tot, Egyptian God.svg|thumb|Tot sittende på sine trone; han utviklet seg fra en månegud og til en visdomsgud.]]
Tot var opprinnelig en månegud. Månen gir ikke bare lys om natten, men gjør det også mulig å måle tiden uten solen. Månens faser og betydning ga den en viktighet i den eldste astrologien/astronomien. Månens sykluser organiserte også mange av det egyptiske samfunnets ritualer og hendelser, både de sivile og de religiøse. Som en konsekvens ble Tot gradvis forstått som en gud  for visdom, magi og den som målte og regulerte tidens og hendelsene.<ref>Assmann, Jan (2001): ''The Search for God in Ancient Egypt'', s. 80–81</ref> Han var også forstått som solguden Ras skriver og rådgiver, og sto sammen med Ma'at ved siden av Ra på hans nattlige reise over himmelen.

Tot ble som nevnt gitt æren for å ha oppfunnet skrivekunsten, og etter hvert som hans anseelse økte ble Månen tidvis forstått som egen, adskilt guddom etter hvert som Tot ble mer assosiert som en visdomsgud. Av denne grunn ble Tot en skytsguddom for egyptiske skrivere, og mange skrivere hadde et bilde av Tot med seg. Et av symbolene som var knyttet til skriverne var ibisfuglen.<ref name="Joshua">Mark, Joshua J. (26. juli 2016): [http://www.ancient.eu/Thoth/ «Thoth Definition»], ''Ancient History Encyclopedia''</ref>

I kunsten ble Tot vanligvis framstilt som et menneske med hodet til en ibis, muligens ettersom egypterne så ibisens buete nebb som et symbol på halvmånen.<ref>Wilkinson, Richard H. (2003): ''The Complete Gods and Goddesses of Ancient Egypt'', s. 217</ref> Tidvis ble han også framstilt som en bavian som holdt opp halvmånen da bavianen ble forstått som et nattlig og intelligent vesen. Assosiasjonen med bavianen førte til at det tidvis ble sagt at han hadde Astennu i sitt følge, en mannlig bavian tilstede ved domsavgjørelsen i underverden, men andre ganger ble Astennu forstått som Tot selv.<ref>Lindemans, Micha F.: [http://www.pantheon.org/articles/a/astennu.html «Astennu»], ''Encyclopedia Mythic''. Sitat: «A name given to one of the associates of Thoth, and to Thoth himself.»</ref>

I løpet av Egypts sene epoke fikk en kult for Tot betydning ettersom dets fremste senter, byen Khmun (Hermopolis Magna), også ble Egypts hovedstad. Millioner av døde ibiser ble [[Mumie|mumifisert]] og gravlagt til hans ære. Veksten av hans kult førte også til mytologien ble justert for å gi Tot en større betydning. Tot ble plassert inn i mange fortellinger som den kloke rådgiveren, og hans tilknytning til lærdom, matematikk og måling førte til at han ble forbundet med [[Seshat]], den tidligere guddommelige personifiseringen av visdom, og som utviklet seg til å bli hans datter, eller tidvis også som hans hustru. Tots attributter førte også til at grekerne likestilte ham med sin gud [[Hermes]], og som Tot til sist ble kombinert med som [[Hermes Trismegistos]]. Grekerne omdøpte også Tots kultsenter til Hermopolis, «byen til Hermes».<ref>[http://www.aldokkan.com/geography/hermopolis.htm  «Hermopolis City»], ''Aldokkan''</ref><ref>Matthews, John (2006): [https://books.google.no/books?id=mVUbZhSwSLgC&pg=PA12&lpg=PA12&dq=Hermopolis+%2B+Hermes&source=bl&ots=lRGiycl21r&sig=XBO_hPKJhPH8dBVjIVNIEOaH_u0&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwj93YWXlpLTAhXJZCwKHS_LDpIQ6AEIQjAJ#v=onepage&q=Hermopolis%20%2B%20Hermes&f=false ''The Journey of Theophanes: Travel, Business, and Daily Life in the Roman East''], Yale University Press, s. 12</ref>

I motsetningen til Hermes ble Tot betraktet som gudenes skriver framfor en budbringer. [[Anubis]] (eller Hermanubis, den [[Synkretisme|synkretiske]] kombinasjonen av greske Hermes med Anubis) ble sett på som gudenes budbringer ettersom han reiste inn og ut av underverden, og viste seg for både guder og mennesker. Det akademisk akseptert at Tot var en som førte opptegnelser og ikke var en guddommelig budbringer. I ''[[Anipapyrusen]]'', en kopi av ''[[Den egyptiske dødeboken]]'', hevder skriveren at «Jeg er din skrivepalett, åh Tot, og jeg har brakt med til deg tre tynne krukker med blekk. Jeg er ikke de som arbeider syndig i deres hemmelige steder, la ikke noe ondt skje med meg.»<ref>Budge, E. A. Wallis (1895): ''The Book of the Dead'', nyutgivelse Gramercy 1999, ISBN 0-517-12283-9, s. 562</ref>

Det var en egyptisk farao fra det [[16. egyptiske dynasti|16. dynasti]] som hadde navnet Djehuti (Tot) etter ham, og styrte i tre år.