Redigerer
Torvtak
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Never === Bjørk finnes nesten overalt i Norge, og [[never]]en lar seg lett flekke av til riktig årstid, når [[sevje]]n går eller «bjørka svar». Tiden før og omkring [[Sankthans|Jonsok]] ble mange steder ansett for den beste, avhengig av lokalt klima og høyde over havet. I mange fjellbygder kan never flekkes helt til midten av august. Never blir tatt fra trær med diameter fra 8 til 25 cm, mest mulig rettvokste, glatte og fri for kvister og sår. Med en skarp kniv skjæres et loddrett snitt, men ikke gjennom bastlaget og inn i veden. Hvis stammen er krumvokst, må snittet legges på ryggen eller «krylen», den konvekse siden. Hvis den har småkvister eller sår, legges snittet slik at hullet havner i kanten av neverflaket. Det blir så bredt som snittlengden og så langt som omkretsen på stammen. Til tekking kan alle formater brukes, fra nesten meterlange flak til små lapper på størrelse med en håndflate. Men idealet er jevnstore flak med bredde og lengde fra 30 til 50 cm. Flak som viser tendens til å sprekke er det best å dele med en gang. Treet tar ingen skade hvis bastlaget får være i fred. Men for resten av livet får treet et arr i form av nydannet svart bark som beskytter sårflaten. Etter 7 – 8 år kan også denne nye neveren flekkes av. Den er tykkere og stivere enn førstegangsproduktet. I mange bygder bruktes slik ''kartnever'' til de mest utsatte delene av taket, bl.a. som bærelag for utstikkende neverkanter ved gavlen eller raften (takkanten). Etter få timer vil neverflaket begynne å krumme seg motsatt av retningen på trestammen. Snart vil det krølle seg sammen til en tett rull med «innsiden» ut. Nyflekket never blir derfor lødd i stabel (''lad'') og lagt til tørk under press på et plant underlag av bord, hvert lag med fiberretningen på tvers av foregående. Øverst legges en lem som tynges ned med stein. I Setesdal målte en slik «takkost» vanligvis 60 cm x 80 cm og var 25 cm høy. Det tilsvarte «ei lest» eller en vanlig bør<ref name=Uppstad/>. [[File:Taktekkerdugnad, Aune i Tydal ca. 1915 NF.15174-001.jpg|mini|Tekkjedugnad på Aune i [[Tydal]], [[Sør-Trøndelag]] omkring 1915.Torven ligger i dunger foran huset, og på taket er 15 mann i gang med å legge ny never. Med setre og utløer hadde eieren av denne gården ca. 50 tak som skulle holdes i orden, og da måtte to tak legges om pr. år for å holde tritt med vedlikeholdet. {{byline|Billedsamlingen [[Norsk Folkemuseum]].]]}}
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Anbefalte artikler
Kategori:Artikler som trenger referanser
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon