Redigerer Torkjell Høge (avsnitt)

== I unåde? ==
''Den anglosaksiske krønike'' forteller uten tilfredsstillende forklaring at for året [[1021]] at «I dette år, ved Martinmas, gjorde kong Knut jarl Torkjell lovløs.» Florence av Worcester legger til at det også innebar hans hustru Edith.<ref>Lawson, M.K.: ''Cnut: England's Viking King'', rev. utg., Tempus (2005), side 90.</ref>

Den eneste forklaringen finnes kun i én eneste kilde: ''[[Ramsey-krøniken]]'' forteller at biskop [[Æthelric av Dorchester]] førte en sak mot Torkjell og hans hustru etter at ei [[heks]] hadde tilstått at hun vært hustruens medsammensvorne på mordet av Torkjells sønn fra hans første ekteskap. Torkjell skal ha oversett tre innkallelser hvorpå biskopen gikk direkte til kongen. Kongen måtte da tilkalle Torkjell som avviste anklagene på vegne av seg selv og sin hustru. Han ble krevd å sverge på sin uskyld, og på vegne av sin hustru sverget han også for sitt skjegg. Skjegget skal da ha falt av! Torkjell ble således funnet skyldig mened og hans hustru i mord. Han ble også funnet skyldig i å ha fornærmet biskopen ved å ha ignorert hans innkallelser og avkrevd landområder som ble overført til biskopen.

Neste gang Torkjells navn igjen nevnes er i krøniken for [[1023]]: «I dette år kom kong Knut tilbake til England og Torkjell og han ble forsont, og han betrodde Danmark og hans sønn til Torkjell og kongen tok Torkjells sønn med seg til England.»

Den sønn som Torkjell ble betrodd må ha vært enten [[Harald Harefot]] eller [[Svein Knutsson]], antagelig Svein, ettersom [[Hardeknut]] var i Canterbury i 1023. Utvekslingen av sønner var et gjensidig lojalitetsbånd nest etter ekteskap. I tillegg var Torkjells sønn Harald gift med Knuts kusine Gunnhild. 

En del historikere har spekulert i at det ikke var snakk om utvisning eller at Torkjell ikke var falt i unøde, og at de engelske ikke var informert. Grunnen var isteden at svenskekongen [[Olof Skötkonung]] dør og [[Anund Jakob]] kom til makten. Den nye kongen i [[Sverige]] støttet [[Olav Digre]], hvilket endret maktforholdene i Norden. At det nevnes at Knut kom tilbake til England indikerer at han må ha vært i Danmark for å styrke kongedømmets tilstedeværelse. Torkjell begynte å bli gammel og hans sønn ble således forfremmet i kongens krets. Torkjells raske tilgivelse vitner om at han ikke ble betraktet som en trussel mot kongen. Han ble tvert imot stedfortredende regent i Danmark for de neste tre årene, i henhold til danske kilder, inntil han ble erstattet av Ulv jarl, kong Knuts svoger. Når Ulv jarl senere gjør felles sak med norskekongen og svenskekongen er tilsynelatende Torkjell ikke delaktig.