Redigerer Tore Renberg (avsnitt)

=== Jarle Klepp-serien (2003–2011) ===
Selv om de tidlige utgivelsene fikk generelt god mottagelse, var det med ''[[Mannen som elsket Yngve]]'' (2003) Renberg fikk sitt populære gjennombrudd.<ref>{{Kilde bok|tittel=Norsk litteraturhistorie|etternavn=Andersen|fornavn=Per Thomas|utgiver=Universitetsforlaget|år=2012|side=674}}</ref> Per Thomas Andersen trekker i sin litteraturhistorie en parallell til ''[[Beatles (roman)|Beatles]]'', og kaller Renberg «en slags Stavangers Lars Saabye Christensen – et par forfattergenerasjoner senere».<ref name=":1">{{Kilde bok|tittel=Norsk litteraturhistorie|etternavn=Andersen|fornavn=Per Thomas|utgiver=Universitetsforlaget|år=2012|isbn=9788215017044|utgivelsessted=Oslo|side=673}}</ref> Med det sikter han til at romanene om Jarle Klepp har fått status som ikoniske generasjonsromaner for dem som var unge på 90-tallet. Tidsbildet spiller en fremtredende rolle i bøkene, som er spekket med referanser til tidens populærkultur, særlig musikk.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Litteratur - yeah, yeah! : om popmusikkens plass og funksjon i norske skjønnlitterære prosatekster|publikasjon=Masteroppgave|url=https://www.duo.uio.no/handle/10852/26528|dato=2006|fornavn=Andreas|etternavn=Titlestad|besøksdato=2021-11-30}}</ref> I universet er Renberg tett på sitt eget liv, for eksempel er både Klepp og Renberg født i Stavanger i 1972. Tore Renberg har selv kommentert likhetene mellom seg selv og Jarle Klepp, blant annet i et intervju med Dagbladet i 2011.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/kultur/jeg-haper-pappa-ville-likt-denne-boka/63487745|tittel=- Jeg håper pappa ville likt denne boka|besøksdato=2022-07-31|dato=2011-09-09|fornavn=Lars|etternavn=Sætren|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref>

Til sammen er det utgitt fem romaner som skildrer forskjellige faser i livet til Jarle Klepp. I ''Mannen som elsket Yngve'' møter leseren ham på videregående skole. Han er opptatt av politikk, spiller i punkeband sammen med kompisen Helge og har en kjæreste, Katrine. Denne tilværelsen blir destabilisert når en ny gutt begynner i klassen. Renberg har fortalt at et vesentlig element ved ideen bak romanen var den heterofile Jarles forelskelse i Yngve.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/kultur/i/mPAd4/farlig-forelskelse|tittel=Farlig forelskelse|besøksdato=2022-07-31|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref> Bokens kjønnspolitikk har vært gjenstand for akademiske artikler.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=“Kompis”? “Rival”? “Kjæreste”? – eller kanskje bare “homo”? - Om maskuline relasjoner i Mannen som elsket Yngve (2003)|publikasjon=NORMA|url=https://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN1890-2146-2013-02-04|dato=02.07.2014|forfattere=Waage, Lars Rune|via=Idunn|sider=152-67}}</ref> 

I 2008 ble boken [[Mannen som elsket Yngve (film)|filmatisert]], med Tore Renberg som manusforfatter og Stian Kristiansen som regissør. En ung Rolf Kristian Larsen spilte rollen som Jarle Klepp, en rolle han ble nominert til Amanda-pris for. Også andre skuespillere som Ole Christoffer Ertvaag (Yngve), Arthur Berning (Helge) og Ida Elise Broch (Katrine) fikk for første gang vist seg for et større publikum gjennom sine roller i filmen. Filmatiseringen av ''Mannen som elsket Yngve'' fikk til sammen fire Amanda-priser, blant annet for beste film.

To år senere fulgte Renberg opp med en ny bok om Jarle Klepp. I [[Kompani Orheim|''Kompani Orheim'']] (2005) møter vi først en noe eldre Jarle på studenthybelen i Bergen, men farens dødsfall fører historien tilbake til Jarles oppvekst i familien Orheim. Der hvor Jarle er fortelleren i ''Mannen som elsket Yngve,'' er ''Kompani Orheim'' fortalt av en tredjepersonsforteller, ispedd direkte henvendelser fra fortelleren til Jarle. Starten er symptomatisk for både boken og Renbergs stil i Jarle Klepp-serien: «Hallo? Jarle? Er du der? Verden lever».<ref>{{Kilde bok|tittel=Kompani Orheim|etternavn=Renberg|fornavn=Tore|utgiver=Oktober|år=2005|utgivelsessted=Oslo|side=7}}</ref> Selv har han uttalt at han liker det direkte ved åpningen: «Jeg vil signalisere at en viktig beskjed må gis».<ref>{{Kilde avis|tittel=– Det beste jeg har skrevet|avis=Dagbladet|etternavn=Børja|fornavn=Maria|dato=22.08.2005}}</ref> Fra denne åpningen utvikler ''Kompani Orheim'' seg til en oppvekstroman satt i den norske middelklassen på 70- og 80-tallet. Samtidig som Jarle utvikler en identitet som opprører og «raddis», tegnes det opp et bilde av tapte familieillusjoner. Bokens tittel referer til den norske motstandsgruppen [[Kompani Linge]], men det orheimske «kompaniet» rakner som følge av farens alkoholisme. Tross romanens fortelling om sårbare mennesker og destruktive familierelasjoner, er den også full av ungdommelig entusiasme og livslyst. Renberg har selv omtalt romanen som viktig, og fortalt at det selvbiografiske laget gjorde at det føltes farlig å skrive og gi ut boken.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=I røykeavdelingen på havets bunn|publikasjon=Samtiden|dato=19.08.2010|forfattere=Renberg, Tore|via=Idunn|hefte=1/2010|sider=20-45}}</ref> Tore Renberg ble belønnet med P2-lytternes romanpris for ''Kompani Orheim'',<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/romanpris-til-renberg-1.541367|tittel=Romanpris til Renberg|besøksdato=2022-07-31|dato=2006-02-04|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> samt nominert til Brageprisen<ref>{{Kilde www|url=https://brageprisen.no/brageprisen/brageprisen-2005/|tittel=Brageprisen 2005|besøksdato=2022-07-31|språk=nb-NO|verk=Brageprisen|arkiv-dato=2022-05-16|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220516062443/https://brageprisen.no/brageprisen/brageprisen-2005/|url-status=yes}}</ref> og Ungdommens kritikerpris. [[Kompani Orheim (film)|I 2012 kom filmatiseringen av romanen ut]], med [[Arild Andresen (filmregissør)|Arild Andersen]] som regissør, og [[Kristoffer Joner]] i rollen som Jarles far.

Etter de to første bøkene om Jarle Klepp etablerte Tore Renberg seg som en av Norges mestselgende forfattere.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ba.no/1-41-3693473|tittel=Klar med ny Jarle Klepp-roman|besøksdato=2022-07-31|dato=2008-07-31|fornavn=Hugo Ivan|etternavn=Hatland|språk=no|verk=Bergensavisen}}</ref> Kritikeren Torunn Borge fremhevet at Renberg etter å ha eksperimentert med ulike sjangre og stiler, nå hadde funnet sin stil som historieforteller.<ref>{{Kilde avis|tittel=Lille pappa|avis=Klassekampen|etternavn=Borge|fornavn=Torunn|dato=09.06.2005}}</ref> Med dette beveget Renberg seg fra å være ung og fremadstormende, til å bli en etablert og virksom romanforfatter. Samtidig trakk han frem litterære storheter som Selma Lagerlöf, Honoré de Balzac, Halldór Laxness og Lev Tolstoj som inspirasjonskilder.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/kultur/i/5BMre/sorgmunter-avsloering-av-familiekompani|tittel=Sorgmunter avsløring av familiekompani|besøksdato=2022-07-31|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref> Med de to første Jarle Klepp-bøkene kan Renbergs litterære reise forstås som en bevegelse bort fra en eksperimentell modernisme, mot den europeiske realistiske tradisjonen.

I ''Charlotte Isabel Hansen'' (2008) tar Renberg opp tråden fra ''Kompani Orheims'' åpning, og fortsetter å utforske far/barn-relasjoner. Jarle Klepp studerer nå litteraturvitenskap i Bergen, og befinner seg i kjernen av litteraturvitenskapens jubelår i vestlandsbyen på 90-tallet. Forfatter Bjarne Riiser Gundersen er blant dem som har poengtert at romanen er en satire over miljøet på humanistiske fakultet på 90-tallet,<ref>{{Kilde bok|tittel=Da postmodernismen kom til Norge|etternavn=Gundersen|fornavn=Bjarne Riiser|utgiver=Flamme forlag|år=2018}}</ref> som gjerne omtales som dekonstruksjonens eller poststrukturalismens velmaktsdager. Midt oppi fester, studier og udefinerte forhold dukker det plutselig en overraskelse opp i Jarles postkasse, og det viser seg at han har en datter på åtte år. Jarle forsøker å kombinere sitt uforpliktende og ambisiøse studentliv med sin nye rolle som far, noe som leder til både komiske og såre situasjoner, men også selverkjennelse. Anmeldere har blant annet pekt på den europeiske dannelsesromansjangeren som modell for romanen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenbladet.no/kultur/i/v9Egw/jarle-klepp-er-tilbake|tittel=Jarle Klepp er tilbake|besøksdato=2022-07-31|språk=nb|verk=www.aftenbladet.no}}</ref> Romanens sentimentalitet, og anmeldernes fremhevelse av det sentimentale, har blitt undersøkt i en mastegradsavhandling ved NTNU.<ref>{{Kilde bok|url=https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/bitstream/handle/11250/243825/537183_FULLTEXT01.pdf?sequence=1|tittel=Herlig sentimental? Om sentimentalitetsbegrepet i Tore Renbergs Charlotte Isabel Hansen og i anmeldelser av romanen|etternavn=Hage|fornavn=Inger Beate|utgiver=Masteroppgave|år=2011}}</ref> Romanen er mer satirisk og komisk enn de to foregående, noe som blant annet fikk VGs anmelder til å meddele at «[har] noen savnet humor i norske romaner, vil de bli mettet her».<ref>{{Kilde avis|tittel=På lesefest med Jarle Klepp|avis=Verdens Gang|etternavn=Lerum|fornavn=May Grethe|dato=17.08.2008}}</ref> Også i ''Charlotte Isabel Hansen'' binder Renberg det lille livet sammen med store historiske hendelser, tydeligst ved at Charlotte Isabel dukker opp i Bergen samme dag som prinsesse Diana skal begraves. Slik er romanen også et portrett av et historisk øyeblikk, som en siste dans på 90-tallet før alvoret tar over. Også ''Charlotte Isabel Hansen'' ble filmatisert, men da under navnet [[Jeg reiser alene|''Jeg reiser alene''.]]

Året etter fulgte Renberg opp med en roman som skiller seg fra de tre tidligere både i tidskoloritt og stil. Det er samtidens Norge som presenteres i ''Pixley Mapogo'', i motsetning til fortidsskildringene fra de tre tidligere bøkene. Men Jarle Klepp er ikke i sentrum av kulturen, han befinner seg i periferien både geografisk og aldersmessig. Utgangspunktet for romanen er at han endelig skal få se sitt favorittband The Smiths spille live, en drøm som utvikler seg til et forvirret mareritt for den nå voksne Jarle. Den sentrale tematiske åren i romanen er utforskning av det norske sosialdemokratiets hverdagsrasisme. Når Jarle ser sin datter i en seksuell relasjon med en svart mann, blir den selvtitulerte antirasisten konfrontert med sine internaliserte fremmedfiendtlige fordommer. I et intervju beskrev Tore Renberg at romanen utforsker hvordan den norske rasismen ikke er noe som kun tilhører den politiske høyresiden, men tanker og følelser som lever i alle, uavhengig av politisk overbevisning.<ref>{{Kilde avis|tittel=– Et nasjonalt traume|avis=Dagbladet|etternavn=Åmotsbakke|fornavn=Tormod|dato=06.09.2009}}</ref> I motsetning til de foregående bøkene strekker ''Pixley Mapogo'' seg kun over ett døgn, noe som bidrar til å gi fortellingen intensitet. I mottakelsen av romanen fremhevet ''Vårt Land''s anmelder at boken er en vending mot en mørkere tematikk og røffere skrivestil.<ref>{{Kilde avis|tittel=Mørkere Renberg|avis=Vårt Land|etternavn=Frimann|fornavn=Stine|dato=28.09.2009}}</ref> Samtidig utforsker romanen også andre tematiske tråder enn norsk fremmedfrykt og rasisme. Særlig maskulinitet, farskaps-tematikken og Jarles problematiske forhold til det å vokse opp, tas med fra de foregående bøkene og inn i ''Pixley Mapogo''.

Tross at Renberg etter utgivelsen av ''Pixley Mapogo'' uttalte at Jarle Klepp skulle få en pause, skulle det ikke gå mer enn to år før den neste og foreløpig siste romanen i serien ble gitt ut. I ''Dette er mine gamle dager'' (2011) møter leseren Jarle Klepp som familiefar og en etablert del av middelklassen i Stavanger. Et møte med en gammel familievenn åpner for en utforskning av både seg selv og sin avdøde far. Jarles tilværelse som ektemann og far for to små barn skrives frem parallelt med minner og refleksjoner om farens alkoholisme under Jarles oppvekst. ''Dette er mine gamle dager'' legger seg tettere på tematikken og handlingen i ''Kompani Orheim'', men her er det ikke Jarles oppvekst som er i sentrum, men hvordan den eldre Jarle fortolker og forstår sin fars fall. Som småbarnsfar ser Jarle seg selv og sin egen far i et nytt lys, og barnemotivet og tidens gang spiller sentrale roller i romanens vending mot forsoning og tilgivelse. Det har blitt påpekt at romanen markerer en vending mot det personlige og nære,<ref>{{Kilde avis|tittel=Ektefølt fra Tore Renberg|avis=Bergens Tidende|etternavn=Brannfjell|fornavn=Julie Eliassen|dato=19.09.2011}}</ref> og Renberg har selv fremhevet at romanen «står mer i grublingens og undringens tegn» enn ''Kompani Orheim''.<ref>{{Kilde avis|tittel=Tar pause fra Jarle|avis=Adreasseavisen|etternavn=Gjerstad|fornavn=Leif|dato=12.09.2011}}</ref> Romanen ble publisert i kjølvannet av Karl Ove Knausgårds ''Min kamp''-serie, som fikk flere anmeldere til å lese romanen i lys av autofiksjonsjangeren.<ref>{{Kilde avis|tittel=Renberg tar en Knausgård|avis=Dagsavisen|etternavn=Sandve|fornavn=Gerd Elin Stava|dato=14.09.2011}}</ref> Selv fremhevet Renberg at tross de biografiske likhetstrekkene med Jarle Klepp-karakteren, er også denne romanen fiksjon.<ref>{{Kilde avis|tittel=Å gripe verden|avis=Klassekampen|etternavn=Eielsen|fornavn=Marte Stubberød|dato=10.09.2011}}</ref> Med ''Dette er mine gamle dager'' la Renberg Jarle Klepp-serien på is, men utelukket ikke at det vil komme flere bøker om ham i fremtiden.

Med Jarle Klepp-bøkene har Tore Renberg utforsket et liv fra barndom til voksenhet, og det har vært en del av forfatterens prosjekt at hovedpersonen aldri skal være eldre enn Renberg selv er. Renberg er selv klar på at dette har påvirket stilen i de enkelte romanene – med særlig modenheten i ''Dette er mine gamle dager'' som det tydeligste eksempelet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/rogaland/jarle-er-blitt-et-livsprosjekt-1.7784355|tittel=Jarle er blitt et livsprosjekt|besøksdato=2022-07-31|dato=2011-09-08|fornavn=Einar|etternavn=Espeland|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Forholdet til faren, og Jarles egen forståelse av seg selv som far, er et gjennomgående trekk gjennom hele Jarle Klepp-serien, en tematisk tråd som for en form for forsoning i den foreløpig siste romanen om Klepp. Samtidig har han også skildret Norge og Stavanger fra oljerikdommens spede start på 70-tallet frem til Norge på 2000-tallet. I takt med at Jarle Klepp har blitt eldre, har også det sosiale landskapet rundt han blitt endret: Fra sosialdemokrati via jappetid til en trygg og satt tilværelse i et av verdens rikeste land.

Serien har sikret Renberg lesere i over ti land, og gjennom filmatiseringene har også Jarle Klepp-karakteren blitt velkjent utover det lesende publikum. Selv om det ikke har blitt gitt ut en Jarle Klepp-roman siden 2011, har han ikke avvist at det vil komme flere i fremtiden. Samtidig uttalte han i 2015 at han til slutt ble lei av det selvbiografiske ved Jarle Klepp-bøkene, og følte et behov for å vende seg mot fiksjonen. Dette beskrev han som en frigjørelse, og at det gjorde det litterære rommet større.<ref>{{Kilde www|url=http://arkiv.klassekampen.no//article/20150908/PLUSS/150909785|tittel=Forfatter Tore Renberg ble kvalm av å skrive om sitt eget liv: Fri fra seg selv|besøksdato=2022-07-31|fornavn=Av Julie Nordby|etternavn=Egel|verk=Klassekampen}}</ref>