Redigerer Tjensvolls historie (avsnitt)

== 1600-tallet ==
I 1606 bodde det igjen folk på Tjensvoll. Når vi i dag ser oss omkring på Tjensvoll er det hus overalt. Tidlig på 1600-tallet var Tjensvoll delt i to garder – Øvre og Nedre Tjensvoll. I andre halvdel av 1600-tallet ble også Øvre Tjensvoll delt i to i en periode. Med Øvre Tjensvoll kan det da ha vært 10-15 bygninger på Tjensvoll i 1617. Hvor mange som bodde på Tjensvoll får vi ikke vite, men det kan ha vært i størrelsesorden ti personer.

I 1653 ble Ole på Nedre Tjensvoll, Ole og Salomon på Øvre Tjensvoll stevnet til ting av lensmannen. De hadde ikke betalt arbeidspenger til jordeieren. Alle tre var leilendinger som leide hver sin gard på Tjensvoll. Bøndene betalte en rekke avgifter til jordeieren. En avgift når bonden leide jorda første gang – førstebykselen. Det ble så betalt en avgift hvert år – landskyld. Landskylden ble på Tjensvoll betalt i korn, som var det viktigste jordbruksproduktet på garden. Hvert tredje år måtte leiekontrakten fornyes. Bonden betalte da tredjeårsbygsel. De fleste avgiftene var lovregulert, men det var en del avgifter som var gjenstand for forhandlinger mellom partene. Bonden kunne ha plikt til å arbeide på garden til jordeieren eller å fø dyr for jordeieren. I 1653 var arbeidsplikten i mange tilfeller erstattet av en avgift – arbeidspenger. Det var altså denne avgiften til jordeieren, bøndene på Tjensvoll ikke hadde betalt.

Folk var ikke mer stedbundne enn de er i dag, og de flyttet når de giftet seg, eller til steder der de kunne få arbeid, men de fleste flyttet ikke så langt vekk. Få flyttet lengre enn til naboprestegjeldet.

I en skatteliste fra 1664-66 er det oppført at det var to garder på Øvre Tjensvoll. Bare mennene ble telt opp i denne tellingen, så folketallet på Tjensvoll kan ha vært omkring 10-15 personer.