Redigerer
Thranebevegelsen
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Thranes statsteori === Arbeidsfolket stod nederst, deretter kom borgerskapet, nest øverst hadde man embetsfolket og til slutt og helt øverst hadde man kongemakten. Retorikken til Thrane var at arbeiderklassen måtte gå varsomt fram, og på den måten unngå å bli overkjørt av autoritetene. Kun trussel var hans mål, men revolusjon måtte til hvis ingen ting annet var mulig. Strategien hans var at man måtte ha en dempende agitasjon. Thranebevegelsen hadde ingen faste organer, så samholdet ble deretter dårligere etter en skremselspropaganda. Thrane mente at styresmaktene bare ventet på å en mulighet til å slå til mot arbeiderforeningene. Embetsmennene hadde ingen tålmodighet til å se på dette. Militærapparatet kunne bli brukt mot et opprør. Det ble også etter hvert forbudt for soldater å være medlem av Thranebevegelsen. Og slik ble det bedre å være medlem av den filantropiske bevegelsen. En filantrop er en menneskevenn. En slik forening var en veldedighetsorganisasjon som var under kirkelig kontroll. Ideen var å spre et harmonisk samfunnsbilde ut til underklassene. Spre gudsfrykt. Dette var ideelt for overklassen. Kirken var ledet av konservative embetsmenn. Dette mottrekket var ikke noe særnorsk fenomen, også i Sverige ble dette benyttet. Man hadde en klar venstre- og høyrefløy innenfor arbeiderforeningen.. De høyreorienterte ville ikke ha væpnet revolusjon, de ville derfor samarbeide med de radikale på Stortinget. Man ville få stortingsflertallet med seg. Sentrumsfløyen var ledet av Thrane selv. Venstrefløyen var klar tilhenger av en væpnet revolusjon. Landsmøtet ble preget av dette temaet. Man bestemte seg for revolusjon, men vedtaket ble endret. Thrane ble siden arrestert etter dette landsmøtet, opprørsondet skulle knekkes for enhver pris. Styresmaktene skulle granske saken (144 ble arrestert og 127 ble dømt for planlagt opprør). 19 av dem fikk 9 års tukthus, mens resten fikk små dommer. Thrane fikk 4 år i tukthus. Thrane ble sett på som opphavsmannen, og i begynnelsen var han sjefspiskeren til væpnet revolusjon. Dette er den store klassedommen i norsk rettshistorie, ifølge Edvard Bull. Dette ble en knekk for arbeiderbevegelsen. De neste 20 årene ble rolige år for norsk arbeiderbevegelse. Likesinnede ble skremt fra å starte en slik organisering. Økonomiske forhold og nød ellers startet Thranebevegelsen, men i de neste 20 årene etter at Thrane ble arrestert var perioden rolig sosialt sett. Økonomien gikk bedre. Utvandringen til Amerika gikk for fullt nå.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Opprydning-statistikk
Kategori:Opprydning 2024-08
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon