Redigerer Thomas Preston (avsnitt)

=== Prestons forfatterskap ===
En del litteraturforskere som har hatt innvendinger til Cambyses’ stil har tvilt på om dette stykket faktisk har blitt skrevet av Thomas Preston fra Cambridge, men faktisk av en helt annen forfatter med muligens det samme navn. M. Channing Linthicum har nevnt en del av disse mulighetene:

:«De som misliker å tenke på Cambyses som selv et barnslig forsøkt fra den latinske akademikeren Thomas Preston kan reflektere over Chambers' forslag om at det kan ha vært komponert av en populærforfatter med det samme navn. Han nevner, (''Elizabethan Stage'', III, 469), en «kvartalstjener ved hoffet» under [[Edvard VI av England|Edvard VI]], og en korleder ved Windsor. En «herretjener» med dette navnet var nevnt i tjeneste av prinsessen av Castilla i 1514 (se ''Letters & Papers of [[Henrik VIII av England|Henry VIII]]'', I, ii, artikkel 2656 [6]); en Thomas Preston ble belønnet av prinsesse Maria I av England|Maria Tudor i 1537 (se Madden, Frederic: ''Privy Purse Expenses of Princess Mary'', [http://books.google.com/books?id=FG0JAAAAIAAJ&pg=RA2-PA59&vq=%22Thomas+Preston%22#v=onepage&q=%22Thomas%20Preston%22&f=false 59]); i 1544 ble Thomas Preston, muligens den samme person, begunstiget, som kongens «tjener», en bolig «kalt le Crystofer i sognet St Botulphs uten Aldrychgate» (se ''Letters & Papers of Henry VIII'', [http://books.google.com/books?id=5xcWAAAAMAAJ&pg=PA644&vq=%22Thos.+Preston%22 XIX, i, s. 644]); «le messuage kalt le White Beare» ble i 1548 sagt å ha vært «i den senere tid eiendommen til Thomas Preston» (se ''Cal. Pat. Rolls'', 25. juli 25, 1548, m. 34). Ingen av disse – om de var forskjellige personer – er nevnt som forfattere eller «skuespiller», men referansene viser at navnet ikke var uvanlig i London, og at dette emnet trengs å undersøkes videre.»<ref>Linthicum, M. Channing: «The Date of Cambyses», ''PMLA'', Vol. 49, No. 3. (Sep., 1934), ss. 959-961, p. 960 n. 2</ref>

På den annen side, som Émile Legouis har merket seg, «Den påfallende og dog kunstløse dårlige smak i stilen har kastet tvil over forfatterskapet, dog viser skuespillet tegn på å ha vært skrevet av en humanist ettersom [[Herodot]] er fulgt skritt for skritt, og det er mange mytologiske levninger».<ref>Legouis, Émile: ''A History of English Literature'', vol. 1 (London: Dent, 1926), p. 156.</ref> Det er siden blitt argumentert at redegjørelsen til Herodot kan ha blitt fulgt indirekte fra en [[krønike]] som av Johann Carions ''Chronica''.<ref>Allen, Don Cameron: [http://links.jstor.org/sici?sici=0149-6611%28193406%2949%3A6%3C384%3AASFC%3E2.0.CO%3B2-%23 "A Source for Cambises"], Modern Language Notes 49 (1934), ss. 384-387.</ref>