Redigerer Thomas Mathiesen (avsnitt)

== Tenkning ==
Mathiesens forskning medførte en rekke teoretiske bidrag, der spørsmål knyttet til [[kontroll]] og [[Makt|maktstrukturer]] i moderne samfunn ofte sto sentralt.<ref name=":16">{{Kilde www|url=https://www.jus.uio.no/ikrs/forskning/aktuelle-saker/2025/spesialnummer-thomas-mathiesen.html|tittel=Thomas Mathiesen: En bauta i rettssosiologien|forfattere=Reese, Maren Gunnarsdatter|dato=30. januar 2025}}</ref>

Som forsker av moderne [[massemedier]] var Mathiesen opptatt av forholdet mellom makt og ulike former for medier som mennesker benytter seg av i moderne tid.<ref name=":0" /> I boken ''Makt og medier'' (1986) redegjorde han for hvordan eierstrukturer og mediemakt, etter hans syn, fremmet en [[Kommersiell virksomhet|kommersiell]] mediedekning av forhold i samfunnet.<ref>{{Kilde bok|tittel=Fortsatt uferdig - Festskrift til Thomas Mathiesen|etternavn=|fornavn=|utgiver=Pax Forlag|år=2003|isbn=|utgivelsessted=|side=26|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Han anså at det han kalte «blokkdannelsen i mediene» kunne føre til en innsnevring av [[Ytringsfrihet|ytringsfriheten]].<ref>[https://www.nb.no/items/792f0c026e576b98ab3c34d93da87e1c?page=13 ''Nordlys''. 28. november 1996. s. 14.]</ref> ''Makt og medier'' regnes som den første norske innføringen i [[mediesosiologi]].<ref>[https://www.nb.no/items/6cdc1a64cea4ad730d1cfadc70327006?page=15 ''Arbeiderbladet''. 13. juni 1986. s. 16.]</ref>

Mathiesen lanserte konseptet om «Synopticon» i artikkelen ''The Viewer Society: Michel Foucaults 'Panopticon' Revisited'' (1997) som fikk bred oppmerksomhet i forskermiljøer.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/4241f72e19a6f8f1df494ced057c7ad9?page=71|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2025-03-29|verk=www.nb.no}}</ref> «Synopticon» tok utgangspunkt i [[Michel Foucault]]s [[Panoptisk fengsel|panoptikon]],<ref>[https://journals.sagepub.com/doi/abs/10.1177/1362480610396645?journalCode=tcra Aaron Doyle. Revisiting the synopticon: Reconsidering Mathiesen’s ‘The Viewer Society’ in the age of Web 2.0. 2011.]</ref> en metafor for et kontrollsystem der «få overvåker de mange» inspirert av [[Jeremy Bentham]]. Mathiesen argumenterte for at ny [[teknologi]] som [[Fjernsyn|TV]] og [[massemedier]] hadde skapt en ny form for kontrollmekanisme i samfunnet ved siden av Foucaults panoptikon, «synopticon», der «mange overvåker de få.»<ref>[https://revisesociology.com/2016/10/01/synoptic-surveillance-and-crime-control/#:~:text=An%20example%20of%20synoptic%20surveillance,in%20the%20event%20of%20accidents Synoptic Surveillance and Crime Control].</ref><ref>{{Kilde www|url=https://mainstreamweekly.net/article9625.html|tittel=Revisiting the concepts of Panopticon and Synopticon: An inquiry into naturalisation of totalitarian surveillance in the name of covid19 pandemic|forfattere=Krishna, Gopal|dato=2020-07-11}}</ref>

Blant Mathiesens andre særlig kjente teoretiske bidrag tilhører idéen om «den rettslige superstruktur» (1979),<ref>Mathiesen, Thomas (1979). ''Ideologi og motstand : elementer til en politisk strategi''. Oslo: Pax, s. 34-113.</ref><ref>Andenæs, Kristian (red.), et al (1992). ''Sosialrett''. Tano a/s, s. 66.</ref> en analyse av maktstrukturene innenfor [[rettsvesenet]].

I sine analyser av straff og fengsel tok Mathiesen til orde for en omfattende nedbygging av fengsler, og foreslo alternative måter for samfunnet å bekjempe og reagere på kriminalitet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/kultur/et-umettelig-system/65064434|tittel=Et umettelig system|forfattere=Mathiesen, Thomas|dato=8. april 2010}}</ref> Han argumenterte for at kriminalpolitikkens fokus bør være hjelp og erstatning til offer i en kriminalsak heller enn straff av gjerningsperson.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/270b49abb31ce4ef35d61182ecc6645a?page=247|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2025-03-30|verk=www.nb.no}}</ref>

Mathiesens bok ''Seer-samfunnet. Tre essays om offentlighet'' (1984) analyserte de [[Offentlighet|offentlige arenaers]] organisasjon.<ref>Aftenposten. 17. mars 1986. Kronikk av [[Jon Dørsjø]].</ref>

=== Tredelingen av rettssosiologien ===
Mathiesen delte rettssosiologien inn i tre hovedtemaer: ''«rettens innvirkning på samfunnet»'', ''«samfunnets innvirkning på retten»'', og ''«vekselvirkningen mellom retten og samfunnet»''.<ref>[https://snl.no/rettssosiologi rettssosiologi - Store Norske Leksikon].</ref><ref>Mathiesen, Thomas (2005): ''Retten i samfunnet: En innføring i rettssosiologi''. Pax. s. 134.</ref> Han anså at én av oppgavene for en rettssosiolog var å forske på [[Rettsvitenskap|juss og rett]] ut ifra et [[Samfunn|samfunnsmessig]] perspektiv, og studere de samfunnsmessige betingelsene som former jussen.<ref name=":13">[https://www.nb.no/items/234b33f4a077c7871b2a296abff8baf5 Sånn er livet. Stafett-intervju med professor i rettssosiologi, Thomas Mathisen i anledning KROM 30 år. (22.05.1998.)]</ref>