Redigerer Thomas Becket (avsnitt)

=== Rettssak og dom ===
I 1164 var kong Henrik tilbake i Northampton, der han innkalte Becket til et møte på slottet [[8. oktober]]. Becket var beskyldt for å ha unnlatt å stille i en rettssak som [[adelsmann]]en John Marshal hadde anlagt mot ham etter at Becket hadde [[Konfiskasjon|konfiskert]] et landområde fra ham. [[Tirsdag]] [[6. oktober]] ankom Becket Northampton med et stort følge av [[munk]]er, [[kapellan]]er og førti skrivere, så vel som et militært følge. Hans losji var opptatt av kongens følge, og kongen på [[hauk]]ejakt, så Becket fant i mellomtiden husly i et kloster. [[Onsdag]] [[7. oktober]] red Becket til slottet tidlig om morgenen for å møte kongen. Han gikk opp trappen til kongens [[gemakk]] og ville kysse ham til hilsen som vanlig, men ble avvist. Han ba om å få tildelt losjiet sitt, og Henrik sa ja til det, men da det kom til stykket, lot han ikke det kongelige følget flytte ut. Becket ble derfor boende i klosteret så lenge oppholdet i Northampton varte. Han ba deretter om tillatelse til å reise til [[Sens]] for å rådføre seg med paven. Det sa kongen nei til: «Du skal først svare meg.» De følgende dagene ble Becket hardt presset av kongen med anklager og krav om tilbakebetaling av store beløp han hadde disponert som kansler. [[Tirsdag]] [[13. oktober]] var retten dypt splittet. Kongen ønsket å få Becket dømt for [[underslag]] og falsk regnskapsførsel, anklage for forræderi ved å hindre biskopene i å felle dom, samt for å appellere til paven uten kongelig tillatelse. Resten av tiden nektet kongen å møte Becket ansikt til ansikt, kanskje av frykt for [[ekskommunikasjon]]. Becket ventet på utfallet i en lite forværelse. Henrik sendte ned en delegasjon av baroner og biskoper for å høre om Becket kunne fremlegge et regnskap, og om han var ansvarlig for appellen til paven. Becket ble sittende, men sa han gjorde alt han kunne. Han understreket at som erkebiskop var han fritatt for verdslige forpliktelser. Baronene var i ferd med å miste tålmodigheten og ba biskopene adlyde sin konge, mens andre foreslo at Becket burde [[Kastrasjon|kastreres]] eller kastes i et hull. Noen av biskopene tok til tårene, mens Roger av Pont l’Eveque og Becket på et tidspunkt hevet sine [[kors]] mot hverandre som i en [[turnering]]. Til slutt ble biskopene fritatt for å felle dom, mens kongen innkalte lensmenn og riddere til å støtte baronene. Becket ble kjent skyldig, men det er ukjent hvilken dom man kom frem til. Trolig ble han dømt til [[livsvarig fengselsstraff]]. Han ble sittende under domsavsigelsen, og da Robert de Beaumont begynte å lese den opp, forbød Becket noen å si noe. Da Beaumont tok ordet igjen, sprang Becket opp og ropte: «Du har ingen rett til å dømme din erkebiskop for en [[forbrytelse]]!» 
<ref name="nenequirer.com"/>
[[Fil:Canterbury cathedral - the place where Thomas Becket was murdered 1170.jpg|thumb|Drapsstedet.]]