Redigerer The Beatles (avsnitt)

=== 1960–1963: The Beatles slår an ===
I begynnelsen av perioden var The Beatles på ingen måte noe toppband. De store navnene var særlig Cass and the Cassanovas og [[Rory Storm and the Hurricanes]].<ref name="harry"/> The Beatles hadde lite til sin fordel, og selv om de skrev egne låter, var de ikke av samme kvalitet som senere verker.<ref>[http://www.beatlesbible.com/people/george-martin/ George Martin Biography] - Beatles Bible, hentet 29. juli 2015</ref> McCartney forklarte at dette skyldtes at de lette etter sitt neste nye lydbilde.<ref>Fra «Dedication to John Lennon» utgitt av MUSICIAN, Player and Listener Magazine, gjengitt på side 30-33, «The Compleat Beatles» Volume Two, Deliah/ATV/Bantham, Toronto/New York, 1981</ref>

Rent instrumentelt slet de også. De hadde ingen fast trommeslager, og bassisten, Sutcliffe, var ikke på langt nær god nok. Da de til slutt fikk ordnet en trommeslager, fikk The Beatles erfare tøft program og høye krav for å skape liv og show i Hamburg. Konsertene hjalp sterkt både på sceneopptreden og på deres musikalske utvikling. Da de kom tilbake, ble de langt mer populære, og de vant en kåring av det mest populære bandet i Liverpool i tidsskrifet ''Mersey Beat''.<ref name="harry"/>

Bandet ble også mer profesjonalisert etter å ha møtt Brian Epstein. Han startet med å utvikle dem ved å forandre stilen deres fra et økende populært lokalt band, til et band med nasjonal appell. Epstein lette etter muligheter til å prøvespille for å få kontrakt, noe de til slutt oppnådde. Mot slutten av perioden var også bandets endelige oppsetning klar.

==== Første tur til Hamburg ====
I mai [[1960]] ble de involvert med [[Allan Williams]] som fungerte som et sted mellom manager og booking-agent.<ref>Bill Harry: [http://triumphpc.com/mersey-beat/a-z/allanwilliams.shtml The manager who never was] - Mersey Beat, hentet 5. juli 2015</ref> Williams hadde lyktes i å sende flere band til klubbeier [[Bruno Koschmider]] i [[Hamburg]] i [[Vest-Tyskland]], med stor suksess. Særlig var [[Tony Sheridan]] og Derek and The Seniors populære.<ref name="willham"/> Koschmider ba om flere band, men Williams hadde vanskeligheter med å finne band som ikke var opptatt, og som ikke hadde noe imot å dra utenlands. Han så ikke på The Beatles som den viktigste gruppen i stallen, men de var i ferd med å bli de eneste. Vokalisten i Derry and The Seniors protesterte at en så dårlig gruppe som The Beatles ville ødelegge for den gode flyten engelske band hadde i Hamburg.<ref name="willham"/> Williams ignorerte protesten og skaffet The Beatles faste spillejobber hver kveld hos Koschmider.

De fire medlemmene fikk bli med, McCartney etter familiediplomati, Harrison med støtte, Lennon etter å ha valgt bort kunstskolen og Sutcliffe gjennom samtaler med skolen.<ref>Side 91, Norman</ref> De fikk beskjed om at det var krav om å ha med en trommeslager.<ref name="blogcritic"/> The Beatles hadde hatt en eldre trommeslager i Tommy Moore, men etter en mislykket Skottland-turné der Moore mistet tennene, og etter gjentatte verbale angrep fra Lennon, sluttet han.<ref name="spencer"/> The Beatles var ikke en ettertraktet gruppe, og det var ikke lett å få tak i trommeslagere.<ref name="spencer"/> Den 6. august ble deres spilleoppdrag kansellert, og de endte på Casbah, en lokal klubb som moren til [[Pete Best]] eide. Best spilte trommer i sin gruppe, The Blackjacks, men gruppen var i oppløsning. Ettersom the Beatles trengte en trommeslager, og ettersom folk med egne trommesett var vanskelige å få tak i, fikk Best tilbudet.<ref name="spencer"/> [[Pete Best]] ble med den 12. august 1960.<ref>[http://www.petebest.com/biography/1960-62.aspx Putting the «Beat» into The Beatles] {{Wayback|url=http://www.petebest.com/biography/1960-62.aspx |date=20150707033955 }} - Pete Best official, hentet 5. juni 2015</ref>

The Beatles kom til Hamburg den 17. august 1960, og spilte i 48 dager på Indra Club fra 17. august til 3. oktober.<ref>[http://www.beatlesbible.com/1960/08/17/live-indra-club-hamburg/ The Beatles’ first performance in Hamburg] - The Beatles Bible, hentet 5. juli 2015</ref> På grunn av klager, i hovedsak fra damen som bodde over Indra Club, ble bandet flyttet til Kaiserkeller.<ref name="lastgig"/> Lennon omtalte turen til Hamburg som avgjørende fordi de måtte utvikle seg på egen hånd for å holde interessen oppe blant publikum.<ref name="lastgig"/> Konkurransen om kundene var stor; med andre band, strippebarer og andre former for underholdning, så man hadde svært kort tid på å få publikummere.<ref name="anthology3"/> Koschmider og flere andre kommenterte hele tiden «Mach Schau», lag moro/show.<ref name="schau"/><ref>Side 76, Hunter Davies: «The Beatles - The Authorized Biography», McGraw-Hill, New York, 1968</ref> Ett av påfunnene til Lennon var å stille opp i bare underbukse og med et toalettsete rundt hodet, et annet å rope «Heil Hitler» til publikum. Også McCartney kunne komme med kommentarer.<ref name="schau"/> Ettersom publikum enten besto av tyskere som ikke forsto engelsk eller amerikanere som jublet, fikk The Beatles svært godt betalt for disse kommentarene.<ref>Side 98, Norman</ref> For å holde seg våkne gjennom settene i den harde timeplanen, som også involverte soving på en kino i nærheten, ble The Beatles introdusert for [[sentralstimulerende midler]]. Bandet, minus Best, gikk på noen piller opprinnelig beregnet som slankepiller, preludin, kalt «prellies» i miljøet.<ref>[http://edudrugs.com/P/Preludin.html Preludin] {{Wayback|url=http://edudrugs.com/P/Preludin.html |date=20150709031616 }} - Edudrugs, hentet 6. juli 2015</ref><ref>[http://www.beatlesbible.com/1960/10/04/live-kaiserkeller-hamburg/ Live: Kaiserkeller, Hamburg] - Beatles Bible, hentet 5. juli 2015</ref> Nettopp The Beatles' tendens til å skape show gjorde at de etter hvert fikk et stort publikum, særlig etter at de flyttet til Kaiserkeller .<ref>Side 76-77, Davies</ref>

I tillegg var Hamburg et betydelig arnested for Beatles' musikalske påvirkning og utvikling, da de ble introdusert for mange nye typer musikk som de inkluderte i sine show.<ref>[http://www.telegraph.co.uk/travel/artsandculture/7949677/The-Beatles-in-Hamburg-50-years-on-from-the-bands-first-concert.html The Beatles in Hamburg: 50 years on from the band's first concert] - Daily Telegraph, 17. august 2010, hentet 6. juli 2015</ref> Resultatet ble at de gjorde et så stort inntrykk, at mange mennesker kom tilbake og hørte på dem flere ganger. Sheridan omtalte The Beatles som «ganske dårlige, men de hadde potensialet, og det var ganske åpenbart».<ref name="anthology3"/>

Oppholdet fikk også en annen betydning, da i den estetiske utformingen av bandet. I Hamburg var det lett å få tak i lær, og bandet kjøpte lærjakker og lærbukser.<ref name="anthology3"/> I tillegg kom den unge kunstneren [[Klaus Voormann]] innom dem. Etter mye frem og tilbake fikk han med seg venninne og ekskjæreste [[Astrid Kirchherr]], en kunstfotograf. De ble godt kjent med bandet, og Kirchherr utviklet raskt varme følelser for Sutcliffe. Hun var også med på å introdusere hårsveisen som var populær blant eksistensialistiske studenter i området, som etter hvert ble the Beatles' kjennetegn.<ref name="astrid"/> Hårsveisen ble først prøvd på Sutcliffe, så Harrison. McCartney og Lennon fikk hårsveisen på en impromptu-tur til Paris der de møtte Jürgen Vollmer, en venn av Kirchherr og Voormann, som lot seg overbevise om at de også skulle få Beatles-sveisen.<ref>[http://www.neatorama.com/2012/01/26/the-origin-of-the-beatles-haircut/ The Origin of the Beatles Haircut] - Neatorama 26. januar 2012, hentet 13. august 2015</ref> Best var den eneste som beholdt rock'n'roll-stilen, ifølge Kirchherr fordi håret hans var for krøllete for at det ville fungert. Med Kirchherr som fotograf lyktes det også the Beatles å få gode bilder til publisitetsstunt.<ref name="astrid"/>

Kontrakten med Koschmider gikk ut 16. oktober, men de fikk fornyet den til 31. desember. Den fastsatte imidlertid at de ikke skulle spille eller gjøre avtaler om å spille andre steder. På tross av dette, ordnet The Beatles en egen avtale med den konkurrerende Top Ten Club.<ref>[http://www.beatlesbible.com/1960/10/30/top-ten-club-audition-peter-eckhorn/ The Beatles agree to play the Top Ten Club] - Beatles Bible, hentet 6. juli 2015</ref> Koschmider fant ut dette, og ble rasende. Han avsluttet kontrakten fra og med 1. desember.<ref>[http://www.beatlesbible.com/1960/11/01/bruno-koschmider-terminates-the-beatles-contract/ Bruno Koschmider terminates The Beatles’ contract] - Beatles Bible, hentet 5. juni 2015</ref> Muligens på grunn av Koschmiders innvirkning, kom politiet på Kaiserkeller for å undersøke en klage om brannstiftelse. De oppdaget at Harrison var for ung til å spille der, og at bandet dessuten ikke hadde arbeidstillatelse.<ref name="anthology3"/> Den 21. november ble Harrison sendt hjem.<ref name="kastetut"/> McCartney og Best ble ni dager senere sendt hjem etter at brannstiftelsessaken ble fulgt opp. Det var McCartney som ved en feiltakelse satte fyr på noe tøystykke (eller en kondom i noen varianter). Selv om politiet var enige i at dette ikke var en sak i seg selv, ble McCartney og Best kastet ut.<ref name="kastetut"/>. Best måtte dra uten trommesettet.<ref>[http://www.beatlesbible.com/1960/11/21/george-harrison-deported-germany/ George Harrison is deported from Germany] - Beatles Bible, hentet 6. juli 2015</ref><ref>[http://www.beatlesbible.com/1960/11/30/paul-mccartney-pete-best-deported-germany/ Paul McCartney and Pete Best are deported from Germany] - Beatles Bible, hentet 6. juli 2015</ref>

==== Andre Hamburg-tur ====
[[Fil:Guitarras de McCartney y Harrison.jpg|miniatyr|McCartneys «fiolinbass» og Harrisons gitar. <br><small>(Foto: Takeshi Mano)</small>]]Lennon ble til 10. desember, mens Sutcliffe ble i Hamburg sammen med Kirchherr. Sutcliffe kom tilbake i en kort periode i januar, men dro ned igjen i mars, der han forberedte bandets andre Hamburg-periode ved å jobbe seg gjennom papirarbeid med Kirchherr.<ref>[http://www.beatlesbible.com/1961/03/27/travel-liverpool-to-hamburg-2/ Travel: Liverpool to Hamburg] - Beatles Bible, hentet 6. juli 2015</ref> Sutcliffe var aldri noen musikalsk dyktig spiller, og særlig McCartney lot seg irritere av dette.<ref>Side 32, Kozinn</ref><ref name="Side 123, Norman">Side 123, Norman</ref> Da Sutcliffe uansett var mer opptatt av kunst enn av musikk, gled han ut av bandet tidlig i 1961.<ref name="allmusic"/>

The Beatles dro over til Hamburg igjen i april 1961, nå med McCartney på bass.<ref>[http://www.beatlesource.com/savage/1961/61.03.27%2007.02%20top%20ten/1961topten.html 27 March - 2 July 1961 (April ?), The Top Ten Club, 136 Reeperbahn, Hamburg, Germany] Beatle Source, hentet 6. juli 2015</ref> Hans nye bass hadde et noe fiolinaktig utseende og ble kalt «fiolinbass».<ref name="Side 123, Norman"/> De spilte nå på Top Ten Club i nittito netter fra 1. april til 1. juli.<ref>[http://www.hamburg.de/kultur/1525822/beatles-in-hamburg-geschichte/ Die Beatles: Eine Hamburger Musikkarriere] - Hamburg.de, hentet 6. juli 2015</ref> Gruppen hadde jobbet mye med Tony Sheridan under dette og det forrige oppholdet, og Sheridan hadde hjulpet George på gitar.<ref name="friktech"/> Mot slutten av oppholdet ble bandet tilbudt sitt første offisielle opptak, som «The Beat Brothers» i et backingband til Sheridan.<ref>Navnebyttet kom av at på nordtysk var det ikke langt fra «Beatles» til «Piddle», et slanguttrykk for det mannlige kjønnsorgan. [https://books.google.no/books?id=HRYaCgAAQBAJ&lpg=PT10&ots=Xvah4CqsHq&dq=beatles%20beat%20brothers%20name%20change&hl=no&pg=PP1#v=onepage&q&f=false «All The Songs: The Story Behind Every Beatles Release»]</ref> Av dette kom singelen «[[My Bonnie]]», som solgte i stort opplag i Tyskland. The Beatles fikk også tatt opp enkelte sanger uten Sheridan, blant annet jazz-standarden «[[Ain't She Sweet]]».<ref name="friktech"/>

==== Brian Epstein og Ringo Starr: Bandet profesjonaliseres ====
[[Fil:Brian Epstein 1965.jpg|miniatyr|[[Brian Epstein]] i 1965. <br><small>(Foto: Eric Koch, Nationaal Archief)</small>]]Tilbake i Liverpool spilte The Beatles flere steder, men stadig oftere på [[Cavern Club]]. På det daværende tidspunkt var forholdet mellom The Beatles og Allan Williams svært kjølig som resultat av at the Beatles hadde ordnet egne spillejobber og ikke ga noen penger til Williams.<ref>[http://www.liverpoolecho.co.uk/news/nostalgia/allan-williams-man-who-gave-3432081 Allan Williams, The Man Who Gave The Beatles Away – a millionaire of memories] - Liverpool Echo, 24. september 2010, hentet 6. juli 2015</ref>
Den 9. november [[1961]] møtte gruppen for første gang [[Brian Epstein]], som på denne tiden ledet en avdeling av NEMS (North End Music Stores) i [[Liverpool]]. Hvordan Epstein ble kjent med bandet er noe uklart. Epstein skal ha fortalt at etterspørselen etter singelen «My Bonnie» gjorde at han hørte på den, og likte backingbandet, om enn han kunne styre seg for Sheridan.<ref name="brian"/> Det er også mulig at han hadde plukket opp navnet, som ofte dukket opp i bladet Mersey Beat, inkludert referanser til «My Bonnie». Epstein var en ivrig innkjøper av Mersey Beat, og han averterte ofte der.<ref>[http://www.express.co.uk/entertainment/music/493911/The-secret-life-of-Beatles-manager-Brian-Epstein The secret life of Beatles manager Brian Epstein] - Daily Express 31. juli 2014, hentet 6. juli 2015</ref> Bill Harry, redaktøren for Mersey Beat, mente at Epstein møtte ham og snakket om The Beatles allerede i juli 1961. Epstein overbeviste uansett seg selv om at han kunne være manager for dem.<ref>Side 44, Kozinn</ref> Den 10. desember tok han kontakt, og det ble avgjort at han skulle ha en femårskontrakt som manager.<ref name="brian"/>

Epstein fikk også jobbet The Beatles ut av fokuset på Liverpool og Hamburg ved å forlange at de skiftet klesstil, kuttet ut obskøne vitser og kommentarer på scenen, sluttet å spise på scenen, hadde et forberedt materiale og ikke øvde på sanger mens de fremførte, og at de møtte opp tidsnok til settet. Slik var Epstein ansvarlig for profesjonaliseringen av The Beatles.<ref>[http://blog.oup.com/2011/12/beatles-dec61/ Brian Epstein transforms the Beatles, December 1961] - Oxford University Press blog, hentet 6. juli 2015</ref> Enda Lennon ikke likte forandringen, passet den McCartney, som mente at lærdraktene begynte å bli gammeldagse og at folk lo av dem.<ref name="anthology3"/>

[[Fil:Ringo Starr NY 1964.png|miniatyr|[[Ringo Starr]] kom med som fast trommeslager da Best ble funnet for lett. <br><small>(Foto: United Press International)</small>]]Epstein skaffet raskt bandet prøvespilling for [[Decca Records]] etter at deres assisterende lydprodusent hadde fått et positivt inntrykk på The Cavern.<ref name="deccakoz"/> The Beatles prøvespilte for dem 1. januar 1962, ifølge Pete Best: forsinkede og bakfulle etter å ha feiret nyttårsaften dagen før.<ref>«The Beatles: 1962 - Love Me Do» - BBC-dokumentar (gjengitt på YouTube)</ref> Ifølge Tony Barrow, The Beatles' presseansvarlig fra 1962 til 1968, hadde Epstein nektet dem å spille de store rockelåtene fra The Cavern, og heller mente at de måtte holde seg til «mer sofistikert materiale».<ref>Side 18, Tony Barrow: «John,Paul, George, Ringo & Me - The Real Beatles Story», André Deutsch, London, 2005</ref> Resultatet ble at The Beatles' prøvespill var godt under pari, og de fremsto dårligere enn de pleide.<ref name="deccakoz"/> Agenten Dick Rowe takket nei, og forklarte rett ut at «''For å være ærlig, herr Epstein, vi liker ikke lyden til guttene dine. Grupper med gitarister er på vei ut. Du har en bra plateforretning i Liverpool. Hold deg til det''.».<ref name="Side 19, Barrow">Side 19, Barrow</ref> Decca valgte heller å satse på [[The Tremeloes|Brian Poole and The Tremeloes]] som holdt til i [[Dagenham]], en forstad til [[London]]. På det daværende tidspunkt var det sterke fordommer mot Liverpool, som opplevdes som svært provinsiell.<ref>Side 20, McMillian</ref> Demotapen fra Decca ble sendt rundt til andre plateselskap som også takket nei.<ref name="Side 19, Barrow"/> Senere ble innspillingen gitt ut på diverse bootleg-album, før den ble gitt ut lovlig som [[The Complete Silver Beatles]] i 1982.

I april 1962 dro The Beatles tilbake til Hamburg, nå for tredje gang. De fikk vite kort tid etter at de gikk av flyet fra Kirchherr, at Sutcliffe døde av det man antar var hjerneblødning.<ref name="allmusic"/> The Beatles gjennomførte konserter på Star Club denne gangen, ut mai 1962. The Beatles hadde møtt Richard Starkey gjentatte ganger under sine opphold i Hamburg, og de kom godt overens mens han spilte for [[Rory Storm and the Hurricanes]]. Storm hadde krevd stadig mer salgbare og kommersielle navn, og Starkey, som het Richie under deler av oppholdet, fikk mot slutten av perioden scenenavnet Rings, og så «Ringo Starr».<ref>[http://web2.airmail.net/gshultz/bio1.html Ringo Starr Biography From Birth Through The Beatles] {{Wayback|url=http://web2.airmail.net/gshultz/bio1.html |date=20150711082548 }} - Ringo Starr home page, hentet 6. juli 2015</ref> Ringo stilte opp 5. februar 1962 da han hadde fri fra bandet og Best var syk.<ref>[http://www.beatlesbible.com/1962/02/05/live-cavern-club-liverpool-129-ringo-starr-first-beatles-show/ Live: Cavern Club, Liverpool (lunchtime) – Ringo Starr’s first show with The Beatles] - The Beatles Bible, hentet 6. juli 2015</ref> Imidlertid spilte Ringo fortsatt for Rory Storm and the Hurricanes frem til midten av 1962.

==== George Martin: Lydbildet kommer på plass ====
[[Fil:Beatles and George Martin in studio 1966.JPG|miniatyr|[[George Martin]] i studio med The Beatles i 1964. <br><small>(Foto: Capitol Records)</small>]]Etter noe opptreden på radio og en tur til London, fikk Epstein ordnet prøvespilling med [[George Martin]] og [[Parlophone]], et platemerke under [[EMI]]. Martin satte datoen til den 6. juni.<ref>Side 46, Kozinn</ref> The Beatles fikk kontrakt 18. juni, enda det er tegn på at kontrakten forelå tidligere, kanskje så tidlig som i mai.<ref>[http://blog.oup.com/2012/06/the-beatles-at-emi-the-contract-18-june-1962/ The Beatles at EMI: The Contract, 18 June 1962] - Oxford University Press blog, 18. juni 2012, hentet 6. juli 2015</ref> Martin likte det han hørte, men mente at Best ikke holdt nivået. De kunne bruke ham på konserter, men under opptak måtte de bruke en studiomusiker.<ref>[http://ultimateclassicrock.com/beatles-fire-pete-best/ 51 Years Ago: The Beatles Fire Pete Best] Ultimate Classic Rock, 16. august 2013, hentet 6. juli 2015</ref> Det ble avgjort at Best fikk sparken, og Epstein fikk den vanskelige jobben med å fortelle ham det, noe Lennon senere har omtalt som feigt.<ref>[http://www.dailymail.co.uk/tvshowbiz/article-447201/Pete-Best-The-happiest-Beatle-all.html Pete Best: The happiest Beatle of all] Daily Mail, 7. april 2007, hentet 6. juli 2015</ref> Ringo var førstevalget til å ta over, enda han hadde blitt med i Rory Storm & The Hurricanes igjen. Etter en prat med Lennon, ble han med i The Beatles.<ref name="lovemedo"/>

«[[Love Me Do]]» var en av sangene George Martin hadde lagt merke til fra prøvespillingen, og det ble avtalt at det var denne som skulle spilles inn. Sangen var egentlig skrevet i 1958 av McCartney, men ble fullført med hjelp av Lennon før opptaket.<ref>[http://earlybeatlessongs.weebly.com/1958.html 1958] - Early Beatles Songs, hentet 12. august 2015</ref> Opprinnelig var det en sang Lennon sang, men da Martin la på munnspill, ble Lennon gitt oppgaven å spille munnspill, og da måtte McCartney synge. Opprinnelig ville Martin heller at The Beatles skulle synge «How do you do it», men bandmedlemmene likte den ikke, og gjennomførte en lite engasjert fremføring før de overbeviste Martin om at sangen var helt feil for dem og deres image.<ref>[http://www.beatlesbible.com/songs/how-do-you-do-it/ How Do You Do It] - Beatles Bible, hentet 26. juli 2015</ref> Sangen ble gitt til [[Gerry & The Pacemakers]], som fikk en nummer 1-hit med sangen.<ref>[http://www.allmusic.com/artist/gerry-the-pacemakers-mn0000541125/biography Gerry and the Pacemakers biography] - Allmusic.com, hentet 5. august 2015</ref>

Martin var heller ikke voldsomt begeistret for Starr på trommer, og «Love Me Do» ble spilt inn både som single, med Ringo på trommer, og som albumversjon med [[Andy White]] på trommer og Ringo på tamburin.<ref>[http://www.songfacts.com/detail.php?id=9 Love Me Do] - Songfacts, hentet 6. juli 2015</ref> Singelen, med Starr, ble utgitt 4. oktober 1962.<ref name="lovemedo"/> Den klatret til 17.-plass i Storbritannia, visstnok kjøpte Epstein inn 10 000 kopier av singelen.<ref name="lovemedo"/> Andy Whites versjon ble sluppet i USA i 1964.<ref>[http://www.bbc.co.uk/programmes/b01nfbt2 Love Me Do] - BBC, hentet 6. juli 2015</ref>

The Beatles' andre single var «[[Please Please Me (sang)|Please Please Me]]», en sang skrevet av Lennon med hensikt å høres ut som [[Roy Orbison]].<ref>Side 50-51, Kozinn</ref> Martin likte sangen, men mislikte denne fremstillingen, og ba om at de satte opp tempoet og sang i tett harmoni. Etter forslag fra Lennon ble også munnspill lagt på, og de brukte Starr som trommeslager. Singelen slik den kom ut, ble tatt opp 26. november 1962.<ref>[http://www.beatle.net/50-years-ago-the-beatles-record-their-second-single/ 50 Years Ago: The Beatles Record their Second Single] - Beatle.net, hentet 6. juli 2015</ref> Den ble gitt ut 17. januar 1963. «Please Please Me» nådde førsteplass på enkelte hitlister og andreplass på den hitlisten som telte mest i Storbritannia.<ref>[http://www.beatlesbible.com/1962/11/26/recording-please-please-me-single/ Recording: Please Please Me single] - Beatles Bible, hentet 5. august 2015</ref> Uansett var The Beatles i ferd med å bli et nasjonalt fenomen.

I begynnelsen av november dro The Beatles for siste gang til Hamburg for å fullføre kontrakten de hadde. Det ble et delt opphold der de dro tilbake til England blant annet for å ta opp «Please Please Me» i de siste to ukene av november. De kom tilbake igjen til Hamburg i de to siste ukene i desember. Deres siste konsert var den 31. desember. Opptak fra dette oppholdet ble utgitt i 1977.<ref>[http://www.beatlesbible.com/1962/12/26/live-star-club-hamburg-70/ Live: Star-Club, Hamburg] - Beatles Bible, hentet 5. august 2015</ref>