Redigerer Thai (avsnitt)

== Fonologi ==
En [[stavelse]] på thai består, for det meste, av en konsonant eller en konsonantklase av to konsonanter i begynnelsen av ordet, en eller flere vokaler, og en konsonant i slutten av ordet. En stavelse har også en [[tonem|tone]].

=== Vokaler ===
[[Fil:Thai vowel chart (monophthongs).png|thumb|Grunnvokalene i thai, i henhold til [[det internasjonale fonetiske alfabetet]].]]
Grunnvokalene i thai fremgår av tabellen under, gjengitt med [[det internasjonale fonetiske alfabetet]].

{| class="wikitable" style="text-align: center"
!rowspan="2" | &nbsp;
![[Fremfre vokal|Fremre]]
!colspan=2|[[Bakre vokal|bakre]]
|-class=small
![[Urundet vokal|Urundet]]
![[Urundet vokal|Urundet]]
![[Rundet vokal|Rundet]]
|-class=small
|-
![[Trang vokal|Trang]]
|{{IPA|/i/}}
|{{IPA|/ɯ/}}
|{{IPA|/u/}}
|-
![[Halvtrang vokal|Halvtrang]]
|{{IPA|/e/}}
|{{IPA|/ɤ/}}
|{{IPA|/o/}}
|-
![[Halvåpen vokal|Halvåpen]]
|{{IPA|/ɛ/}}
|&nbsp;
|{{IPA|/ɔ/}}
|-
![[Åpen vokal|Åpen]]
|&nbsp;
|{{IPA|/a/}}
|&nbsp;
|}

Alle vokalene kan opptre i enten lang eller kort form, og disse er separate [[fonem]]er. I tillegg til grunnvokalene over, har thai òg et stort antall [[diftong]]er og også noen [[triftong]]er. Diftongene ender enten med [j], [o]/[w] eller [a].

{| class="wikitable" style="text-align: center"
|--
|||a||j||o
|--
|i||||||/io̯/
|--
|e||||||/eo̯/
|--
|ɛ||||||/ɛo̯/
|--
|ɯ||/ɯa̯/||||
|--
|ɤ||||/ɤj/||
|--
|a||||/aj/||/ao̯/
|--
|u||/ua̯/||/uj/||
|--
|o||||/oj/|||
|--
|ɔ||||/ɔj/||
|}

Stort sett, skiller ikke diftongene mellom kort og lang uttale, selv om det er mulig å gjengi kort og lang uttale i skrift.

Triftongene som finnes i thai-språket er /io̯w/, /ua̯j/ og /ɯa̯j/ (alle disse kan anses som en diftong som får enda en vokallyd lagt til seg på slutten).

=== Konsonanter ===
Thai har 20 konsonantlyder som kan innlede en stavelse, disse er: 
{| class="wikitable"
|-
!colspan="2"|&nbsp;
![[Bilabialer|Bilabial]]
![[Labiodentaler|Labiodental]]
![[Dentaler|Dental/alveolar]]
![[Post-alveolar konsonant|Post-alveolar]]
![[Palataler|Palatal]]
![[Velarer|Velar]]
![[Glottaler|Glottal]]
|-
!rowspan="3"|[[Klusiler|Klusil]]
!<small>toneløs</small>
|{{IPA|p}}
|&nbsp;
|{{IPA|t}}
|&nbsp;
|&nbsp;
|{{IPA|k}}
|&nbsp;
|-
!<small>aspirert</small>
|{{IPA|pʰ}}
|&nbsp;
|{{IPA|tʰ}}
|&nbsp;
|&nbsp;
|{{IPA|kʰ}}
|&nbsp;
|-
!<small>betonte</small>
|{{IPA|b}}
|&nbsp;
|{{IPA|d}}
|&nbsp;
|&nbsp;
|&nbsp;
|&nbsp;
|-
!colspan="2"|[[Frikativer|Frikativ]]
|&nbsp;
|{{IPA|f}}
|{{IPA|s}}
|&nbsp;
|&nbsp;
|&nbsp;
|{{IPA|h}}
|-
!rowspan="2"|[[Affrikater|Affrikat]]
!<small>toneløs</small>
|&nbsp;
|&nbsp;
|&nbsp;
|{{IPA|t͡ɕ}}
|&nbsp;
|&nbsp;
|&nbsp;
|-
!<small>aspirert</small>
|&nbsp;
|&nbsp;
|&nbsp;
|{{IPA|t͡ɕʰ}}
|&nbsp;
|&nbsp;
|&nbsp;
|-
!colspan="2"|[[Nasaler|Nasal]]
|{{IPA|m}}
|&nbsp;
|{{IPA|n}}
|&nbsp;
|&nbsp;
|{{IPA|ŋ}}
|&nbsp;
|-
!colspan="2"|[[Vibranter|Vibrant]]
|&nbsp;
|&nbsp;
|{{IPA|r}}
|&nbsp;
|&nbsp;
|&nbsp;
|&nbsp;
|-
!rowspan="2"|[[Approksimanter|Approksimant]]
|&nbsp;
|&nbsp;
|&nbsp;
|&nbsp;
|&nbsp;
|{{IPA|j}}
|{{IPA|w}}
|&nbsp;
|-
!<small>lateral</small>
|&nbsp;
|&nbsp;
|{{IPA|l}}
|&nbsp;
|&nbsp;
|&nbsp;
|&nbsp;
|}

I tillegg er det mulig for en stavelse å starte med en av de følgende konsonantklasene: [pr], [pl], [pʰr], [pʰl], [tr], [tʰr], [dr], [kr], [kl], [kʰr], [kʰl], [kʰw] eller [kw].

Merk at thai skiller mellom ustemte [[Aspirasjon|aspirerte]] og ustemte uaspirerte plosiver. For en person som snakker norsk (eller engelsk), der det bare skilles mellom ustemt aspirert og stemt uaspirert plosiv, høres en ustemt uaspirert plosiv ut som en blanding av de to distinkte fonemene man har i sitt eget språk. F.eks. lydene [pʰ] og [b], er de som på norsk skrives p og b, mens [p] for en person som snakker norsk gjerne høres ut som en blanding av norsk p og b; det samme gjelder [tʰ] og [d], der [t] høres ut som en blanding av norsk t og d. Thai har ikke noe fonem [g] (det eksisterer kun som en [[allofon]] for [k]), men mens [kʰ] uttales som en norsk k, høres [k] ut som en blanding av norsk k og g. Noen transkripsjonssystemer for thai, velger derfor å transkribere de uaspirerte ustemte plosivene med digrafene <nowiki><bp>, <dt> og <gk>.</nowiki>

Vibranten [r] holder på å forsvinne og å bli erstattet av den laterale approksimanten [l]. I de ovennevnte konsonantklasene der l og r inngår, vil en person som slurver med å skille [r] og [l] fra hverandre enten uttale [l] eller bare uttale den første plosiven ([p], [t], [d] etc.). Idealet er fremdeles at [r] skal uttales, og dette gjøres så å si alltid på radio, av personer som arbeider i TV og i musikk; filmer og TV-dramaer bruker ofte en mer «folkelig» uttale, der [r] erstattes av [l].

Fonemet [kʰ] uttales noen ganger mer som [x] eller [χ], og kan noen ganger også gå over i [h], men dette anses også for å være «feil» uttale.

Affrikatene [t͡ɕ] og [t͡ɕʰ] uttales gjerne som de allofone frikativen [ɕ] og [ɕʰ]. Den førstnevnte uttales gjerne retroflekst – [tʂ].

I slutten av en stavelse, kan det kun være en vokal, eller en av de følgende seks konsonantene:

{| class="wikitable"
|--
!
!Klusil!!Nasal
|--
|Bilabial||{{IPA|p̚}}||{{IPA|m}}
|--
|Velar||{{IPA|k̚}}||{{IPA|ŋ}}
|--
|Dental||{{IPA|t̚}}||{{IPA|n}}
|}

Ofte sies det at et ord på thai bare kan slutte med en av åtte konsonantlyder (i tillegg til vokaler): [p], [k], [t], [m], [ŋ], [n], [w] eller [j] (บ, ก, ด, ม, ง, น, ว, ย). Dette stemmer delvis med thai-rettskriving, der konsonanter som opptrer i slutten representerer en av disse lydene. Lingvistisk sett, er dette likevel feil, ettersom lydene [w] og [j] i slutten av en stavelse alltid inngår i en [[diftong]], og ikke er selvstendige fonemer.

=== Toner ===

Thai har fem [[tonem|toner]]. Til sammenligning har [[mandarin (språk)|mandarin-kinesisk]] fire toner, [[laotisk]] og [[vietnamesisk]] seks og [[kantonesisk]] ni. Sammenlignet med andre tonespråk, er ikke tonesystemet i thai særlig komplekst, men for en person som snakker et språk der toner ikke brukes, eller der det ikke er viktig del av språket, som i norsk, kan det innledningsvis være vanskelig å mestre et språk der toner er egne [[fonem]]er, uavhengig av hvor mange toner det har. Selv om thai har fem toner, er det sjeldent at man kan finne fem ord som i uttale er helt like, og bare skilles fra hverandre med tone: Det er vanligvis bare en tre-fire ord som inngår i et slikt minimalt sett.

De fem tonene thai språket har er: høy, lav, mellom, synkende, stigende; de to siste er konturtoner. I denne tabellen brukes ordet [na:] for å vise de forskjellige tonene, merk at med lav tone, har dette ordet ingen betydning.

{| class="wikitable"
|-
! Navn
! Tone
! Eksempelord
! Oversettelse
! Beskrivelse
|-
| เสียงสามัญ<br />[sǐa̯ŋ sǎ:man]
| Mellomtone
| นา [na:] 
| «mark»/«eng»
| Ingen spesiell kontur, bare «flat» uttale av ordet
|-
| เสียงเอก<br />[sǐa̯ŋ è:k]
| Lav tone
| หน่า [nà:] 
| ingen betydning
| Ingen kontur, uttales lavt/dypt
|-
| เสียงโท<br />[sǐa̯ŋ to:]
| Fallende tone
| หน้า [nâ:] 
| «ansikt»
| Tonen stiger, for så å falle
|-
| เสียงตรี<br />[sǐa̯ŋ tri:]
| Høy tone
| น้า [ná:] 
| «tante»/«onkel» - mor eller far sin yngre bror eller søster
| Ingen kontur, uttales høyt/lyst
|-
| เสียงจัตวา<br />[sǐa̯ŋ tɕàtàwa:]
| Stigende tone
| หนา [nǎ:]
| «tykk»
| Tonen synker for så å stige igjen. <br />Gjerne den letteste tonen for en som snakker norsk å uttale; høres ut som den siste stavelsen i et spørsmål, omtrent som om et ord med denne tonen ble skrevet med et spørsmålstegn etter. F.eks. เสียง [sǐa̯ŋ] uttales omtrent som om det var skrevet «siang?».
|}

En av de første setningene en person som lærer thai gjerne vil møte er «ไม้ใหม่ไม่ไหม้ไหม» [máj màj mâj mâj mǎj], som betyr noe slikt som «Ny ved brenner ikke?». Setningen består kun av ordet [mai], men med fire forskjellige toner  (høy, lav, fallende, fallende, stigende). [maj], med mellomtone finnes ikke som eget ord, og inngår ikke i det minimale settet [maj]. Som tonespråk, er det svært lett å lage ordspill på thai (ettersom ord med vesentlig stor betydningsforskjell kan være veldig like), og ordspill er et typisk element i thai-humor.