Redigerer Teresa av Lisieux (avsnitt)

== Åndelig virke ==

=== «Den lille veien» ===
Det særegne ved Teresas appell er hennes enkelhet kombinert med en oppriktig godhet. Hennes budskap lå nært opptil [[evangeliene]], som hun ofte siterte. Den logiske konsekvens av hennes budskap krever imidlertid stort mot og styrke til å kunne gjennomføre. Hun anbefalte total, selvutslettende lydighet, som vil være en større prøvelse enn selvpålagte lidelser, som hun avviste.

Hun er derfor kjent for det som kalles «Den lille veien».<ref>[http://www.thereseoflisieux.org/end-of-1894-celine-enters-ther/ thereseoflisieux.org]</ref>
Dette var fundamentet for hennes åndelighet.<ref>[http://www.carmel.asso.fr/-La-petite-voie-.html?lang=fr Karmelittene i Frankrikes sider]</ref>
I sitt strev for hellighet innså hun at det ikke var nødvendig med heroiske gjerninger for å nå hellighet og for å få uttrykt sin kjærlighet til Gud. Hun skrev:
<blockquote>«Kjærlighet viser seg i gjerninger, så hvordan skal jeg kunne vise min kjærlighet? Store gjerninger er forbudt for meg. Den eneste måten jeg kan vise min kjærlighet på, er å spre blomster, og disse blomstene er hver enkelt et lite offer, hvert blikk og ord, og å gjøre de minste sakene for kjærligheten.»</blockquote>

Teresa var ikke særlig teologisk skolert - hun kjente bibelen godt, men var ingen ekspert på verken denne eller kirkefedrene. Hun hadde en enkel lengsel etter å bli en helgen, noe hun mente alle mennesker kunne bli. Hun skrev: 
<blockquote>«Du kan se at jeg er en svært liten sjel og at jeg kan tilby Gud bare svært små ting. I min lille vei er det bare svært ordinære ting. Små sjeler kan gjøre alt som jeg gjør».<ref name="katolsk" /></blockquote>

Innen Den katolske kirke var Teresas retning kjent som «Den lille veien for åndelig barndom», men selv brukte hun begrepet «Den lille veien» bare en gang,<ref>Clarke, John O.C.D. trans. ''The Story of a Soul: The Autobiography of St. Thérèse of the Child Jesus'', 3. utgave 1996, side 207, Washington DC: Institute of Carmelite Studies</ref>
og hun skrev aldri uttrykket «åndelig barndom». Det var hennes søster Pauline som etter Teresas død brukte uttrykket «Den lille veien for åndelig barndom» for å tolke og uttrykke Teresas retning.<ref>''The Power of Confidence: Genesis and Structure of the 'Way of Spiritual Childhood' of St. Therese of Lisieux'', side 5, 1988,  Staten Island, NY: Alba House (Society of St. Paul)</ref>
I mai 1897 skrev Teresa til pater Adolphe Roulland: «Min vei er tillit og kjærlighet», og til Maurice Bellière skrev hun «... og jeg, med 'min vei' vil gjøre mer enn deg, så jeg håper at Jesus en dag vil få deg til å gå samme vei som meg».

=== Jesusbarnet og Det hellige ansiktet ===
[[Fil:Claude Mellan - Face of Christ - WGA14764.jpg|mini|160px|En fremstilling av [[Jesu hellige ansikt]] i ''[[St. Veronika]]s svetteduk'' av [[Claude Mellan]] ca. 1649. Teresa bar et bilde av det hellige ansikt på brystet over hjertet]]
Da Teresa gikk inn i klosteret fikk hun først klosternavnet '''Teresa av Jesusbarnet'''. Da hun to og et halv år senere, 24. september 1890 mottok klostersløret, tok hun også tilleggstituleringen ''Det hellige ansikt''. Hennes oppmerksomhet rettet mot Kristus og [[Jesu hellige ansikt|Det hellige ansikt]] var noe som skulle vise seg å bli stadig viktigere for henne i hennes utvikling og i hennes indre liv.<ref>Ida Friederike Gorres: ''The Hidden Face'', s.164, ISBN 0-89870-927-X</ref> I sitt verk ''A l'ecole de Therese de Lisieux: maitresse de la vie spirituelle'', fremhever biskop Guy Gaucher at Therese anså hengivenheten til Jesusbarnet og Det hellige ansikt for å være så sterkt knyttet til hverandre at hun omtalte seg som «Therese de l'Enfant Jesus de la Sainte Face»—Teresa av Jesusbarnet og Det hellige ansikt. I  sitt dikt «Min himmel her nede» fra 1895, uttrykker Therese forestillingen om at i den gudommelige foreningen i kjærligheten får sjelen et gjenskinn fra Kristus. Ved å forene seg med Kristi lidelser slik disse er uttrykt i Det hellige ansikt gjennom bønn og kontemplasjon, følte hun at hun kunne komme nærmere Kristus.<ref>Thomas R. Nevin, ''Thérèse of Lisieux: God's gentle warrior'' sidene 184 og 228, [[Oxford University Press]] US, 2006 ISBN 0-19-530721-6</ref>

Hun ble presentert for Det hellige ansikt gjennom søsteren Pauline, som hadde klosternavnet Agnès av Jesus. Teresa skrev en rekke bønner som uttrykker hengivenheten til Det hellige ansikt.<ref>Ann Laforest: ''Thérèse of Lisieux: the way to love'', s. 61, ISBN 1-58051-082-5</ref> Hun skrev ordene «Gjør meg lik deg, Jesus» på et lite kort hvor hun festet et bilde av Det hellige ansikt, og bar dette i en liten beholder på brystet over hjertet, siden det på den tiden ikke eksisterte medaljonger med dette motivet.

=== Selvbiografi ===
En viktig årsak til at hun i ettertid ble så kjent, var at hun i 1895 ble pålagt av sin priorinne Agnes (søsteren Pauline) å skrive sine barndomserindringer, og hun ferdigstilte et første manuskript året etter.<ref name="katolsk" />
I det følgende året ble hun av den nye priorinnen, Marie de Gonzague, bedt om å utvide dette til også å inkludere klosterlivet. I september 1896 hadde hennes søster Marie, nonnen Marie-du-Sacré-Coeur, redigert hennes brev med tittelen: ''Ma vocation, c'est l'Amour'' (''«Mitt kall er kjærligheten»'').

Etter Teresas død ble hennes selvbiografi utgitt under tittelen ''L'histoire d'une âme'', (''«En sjels beretning»''). 30. september 1898, på årsdagen for hennes død, kom første utgave i {{formatnum:2000}} eksemplarer. Denne selvbiografien ble senere noe omskrevet, men i 1952 ble manuskriptet tilbakeført til sin opprinnelige form, som ble gitt ut i 1956.

Selvbiografien vakte en sensasjonell oppmerksomhet<ref name="katolsk" />, og ble oversatt til en rekke språk. Den vakte øyeblikkelig oppsikt på alle språk den ble oversatt til. I 1910 var den solgt i {{formatnum:47000}} eksemplarer, mens den i de følgende fem årene ble solgt i {{formatnum:150000}} eksemplarer, og klosteret fikk rundt 500 brev daglig. Den ukjente nonnen i Lisieux ble dyrket stadig flere steder, og hennes kult er et av de mest bemerkelsesverdige religiøse fenomenene i moderne tid.<ref name="katolsk" />