Redigerer Tel Aviv (avsnitt)

=== Etter Israels uavhengighet ===
[[Fil:Israel -Independence May 14, 1948.jpg|thumb|Menneskemengde utenfor Dizengoff-huset, i dag Uavhengighetshallen, for å høre erklæringen og signeringen av Israels Erklæring om uavhengighet i 1948.]]
Da Israel erklærte [[Den israelske selvstendighetserklæringen|uavhengighet]] den [[14. mai]] [[1948]], var befolkningen i Tel Aviv på over 200&nbsp;000.<ref name="population">[http://www.cbs.gov.il/population/new_2010/table3.pdf b c לוח 3.- אוכלוסייה( 1), ביישובים שמנו מעל 2,000 תושבים( 2) ושאר אוכלוסייה כפרית Population (1) of localities numbering above 2,000 Residents (2) and other rural population] (PDF)</ref> Tel Aviv var det midlertidige sentrum for regjeringen for staten Israel inntil regjeringen flyttet til [[Jerusalem]] i desember 1949. På grunn av internasjonal strid over Jerusalems status, har de fleste utenlandske ambassader forblitt i eller i nærheten av Tel Aviv.<ref name="VTLV" /> Tidlig på 1980-tallet flyttet 13 ambassader i Jerusalem til Tel Aviv som en del av FNs virkemidler <ref>De forente nasjoners sikkerhetsråd, [http://domino.un.org/UNISPAL.NSF/b86613e7d92097880525672e007227a7/6de6da8a650b4c3b852560df00663826?OpenDocument resolusjon 478] {{Wayback|url=http://domino.un.org/UNISPAL.NSF/b86613e7d92097880525672e007227a7/6de6da8a650b4c3b852560df00663826?OpenDocument |date=20150224153836 }}</ref> i respons på Israels [[Jerusalem-loven|Lov for Jerusalem av 1980]].<ref>[http://www.mfa.gov.il/MFA/Foreign%20Relations/Israels%20Foreign%20Relations%20since%201947/1979-1980/119%20Foreign%20Ministry%20reaction%20to%20the%20transfer%20of%20t «Foreign Ministry reaction to the transfer of the Dutch embassy from Jerusalem to Tel Aviv»]. Israel's Foreign Relations: Selected Documents. Israel Ministry of Foreign Affairs. 26. august 1980.</ref> I dag er alle nasjonale ambassader i Tel Aviv eller i nærheten av byen.<ref>[https://www.science.co.il/Embassies.php «Embassies and Consulates in Israel»]. Israel Science and Technology Homepage.</ref>

Grensene mellom Tel Aviv og Jaffa ble et diskusjonsemne mellom kommunen Tel Aviv og den israelske regjeringen i [[1948]].<ref name="Golan1995">Arnon Golan (1995): «The demarcation of Tel Aviv-Jaffa's municipal boundaries», ''Planning Perspectives'', vol. 10, s. 383–398.</ref> Kommunen ønsket å oppta kun de nordlige jødisk forstedene av Jaffa mens regjeringen ønsket en langt mer fullstendig forening.<ref name="Golan1995" /> Saken hadde også internasjonale virkning da hoveddelen av Jaffa var i den arabiske delen av FNs delingsplan og Tel Aviv var det ikke, og ingen enighet om våpenstillstand var signert.<ref name="Golan1995" /> Den 10. desember 1948 annonserte regjeringen annekteringen av Jaffas jødiske forsteder til Tel Aviv, sammen med de tidligere arabiske nabolagene Abu Kabir, landsbyen Salama og en del jordbruksland, og den jødiske 'Hatikva'-slummen. Den 25. februar 1949 ble også den forlatte arabiske landsbyen al-Shaykh Muwannis også underlagt Tel Aviv.<ref name="Golan1995" /> Den 18. mai 1949 ble Manshiya og deler av Jaffas sentrale sone også lagt til, for første gang inkluderte landområder som hadde vært i den arabiske delen av FNs delingsplan.<ref name="Golan1995" /> Regjeringen stemte over foreningen av Tel Aviv og Jaffa den 4. oktober 1949, men beslutningen ble ikke iverksatt før 24. april 1950 grunnet motstand fra Tel Avivs ordfører Israel Rokach. Navnet på den forente byen var Tel Aviv fram til 19. august 1950 da den ble omdøpt til Tel Aviv-Yafo for å kunne bevare det historiske navnet Jaffa.<ref name="Golan1995" />

Tel Aviv vokste således med 42&nbsp;km² og i 1949 ble et minnesmerke for de 60 grunnleggerne av Tel Aviv reist.<ref>[http://www.fodors.com/world/africa%20and%20middle%20east/israel/tel%20aviv/entity_190378.html «Founders Monument and Fountain»] {{Wayback|url=http://www.fodors.com/world/africa%20and%20middle%20east/israel/tel%20aviv/entity_190378.html |date=20080130002108 }}. ''Fodors''.</ref> Over de siste 60 årene har Tel Aviv utviklet seg til et sekulært, frisinnet senter med nattliv og urban kafékultur.

[[Fil:Florentin0013.JPG|thumb|left|En [[Bauhaus]] gatekafé i Florentin, Tel Aviv.]]
På 1960-tallet ble flere av de eldre bygningene revet og gitt plass for Israels første skyskrapere. [[Shalom Meir-tårnet]] var Israels høyeste bygning fram til 1999. Tel Avivs befolkning nådde en høydetopp tidlig på 1960-tallet med 390&nbsp;000 innbyggere, noe som representerte rundt 16 prosent av landet.<ref name="profile">[http://www.tel-aviv.gov.il/English/engineering/strategy/pdf/profile-main-issues.pdf "City Profile"] {{Wayback|url=http://www.tel-aviv.gov.il/English/engineering/strategy/pdf/profile-main-issues.pdf |date=20070306032523 }} (PDF). Tel Aviv-Yafo Municipality.</ref> En lang periode med jevn nedgang fulgte, og ved slutten av [[1980-tallet]] hadde byen en aldrende befolkning på 317&nbsp;000 mennesker.<ref name="profile" /> Høye boligpriser presset familier ut og forhindret at unge mennesker flyttet inn.<ref name="profile" /> På denne tiden begynte [[gentrifisering]] i de fattige nabolagene i sørlige Tel Aviv, og en den gamle havnen i nord ble fornyet. Nye lover ble innført for å beskytte modernistiske bygninger, og det ble gitt støtte for å bevare dem ved [[UNESCO]]s anerkjennelse av Tel Avivs «Hvite by» som en [[Verdensarven|verdensarv]]. Tidlig på 1990-tallet hadde nedgangen i befolkningen snudd, delvis grunnet en stor bølge av nye immigranter fra tidligere [[Sovjetunionen]].<ref name="profile" /> Tel Aviv begynte også å framstå som et høyteknologisk senter, og konstruksjonen av mange [[skyskraper]]e og kontorbygninger for høyteknologi fulgte. I 1993 ble Tel Aviv kategorisert som en [[verdensby]].<ref>Kipnis, Baruch A. (2004): [http://www.ff.uni-lj.si/oddelki/geo/publikacije/dela/files/Dela_21/019%20kipnis.pdf «Tel Aviv, Israel – A World City in Evolution: Urban Development at a Deadend of the Global Economy»] {{Wayback|url=http://www.ff.uni-lj.si/oddelki/geo/publikacije/dela/files/Dela_21/019%20kipnis.pdf |date=20080409004017 }} (PDF).</ref> Byen er ansett som en sterk kandidat for global bystatus.<ref name="GAWC">Kipnis, B.A. (8. oktober 2001): [http://www.lboro.ac.uk/gawc/rb/rb57.html «Tel Aviv, Israel – A World City in Evolution: Urban Development at a Deadend of the Global Economy»] {{Wayback|url=http://www.lboro.ac.uk/gawc/rb/rb57.html |date=20160303201248 }}. ''Globalization and World Cities Study Group and Network at Loughborough University. Cities in Transition''. Ljubljana: Department of Geography, University of Ljubljana, s. 183–194.</ref>

[[Fil:Rabin Squre eco pool.jpg|thumb|Robinplassen, oppkalt etter [[Yitzhak Rabin]].]]
Under [[Gulfkrigen]] i 1991 ble Tel Aviv angrepet av [[scud]]raketter fra [[Irak]], men det var få skader og ingen drepte. Innbyggerne i de sørøstlige forstedene av HaTikva reiste et monument av en [[engel]] som et tegn på deres takknemlighet.<ref>[http://israelplaces.christ2020.de/#q Englemonumentet i HaTikva]</ref>

Den 4. november 1995 ble [[Israels statsminister]] [[Yitzhak Rabin]] myrdet under en sammenkomst i Tel Aviv i støtte for [[Oslo-avtalen]]. Morderen, en religiøs jødisk fanatiker, var imot Rabins fredsinitiativ og signeringen av Oslo-avtalen. Plassen hvor mordet skjedde, tidligere kjent som Kikar Malchei Yisrael («De israelittiske kongers plass»), ble omdøpt til Robinplassen.

I 2009 markerte Tel Aviv sin offisielle hundreårsdag.<ref>[http://www.mfa.gov.il/MFA/Israel+beyond+politics/Tel-Aviv-Yafo_celebrates_100_years Tel Aviv-Yafo celebrates 100 years] {{Wayback|url=http://www.mfa.gov.il/MFA/Israel+beyond+politics/Tel-Aviv-Yafo_celebrates_100_years |date=20121111202533 }}</ref> I tillegg til omfattende feiringer både i byen og utenfor, ble digitale samlinger av historisk materiale satt sammen. Disse omfattet historieseksjonen av det offisielle nettstedet for Tel Aviv-Yafos hundreår,<ref>[http://www.tlv100.co.il/EN/Pages/EngHome.aspx Tel Aviv-Yafo Centennial Year] {{Wayback|url=http://www.tlv100.co.il/EN/Pages/EngHome.aspx |date=20121113171450 }}</ref> Ahuzat Bayit-samlingen med fokus på grunnleggerfamiliene til Tel Aviv, og fotografier og biografier.<ref>[http://www.ahuzatbait.org.il/ «Ahuzat Bayit Collection»] (på hebraisk).</ref> Dessuten [[Stanford University]]s Eliasaf Robinson Tel Aviv-samling som dokumenterte byens historie.<ref>[http://lib.stanford.edu/telaviv "Eliasaf Robinson Tel Aviv Collection"]. Stanford University.</ref>

==== Arabisk-israeliske konflikt ====
Siden [[første intifada]] har Tel Aviv vært åsted for politisk vold. Det første [[Selvmordsbombe|selvmordsangrep]] i Tel Aviv skjedde den 19. oktober 1994 på en buss da en selvmordsbombe drepte 22 sivile og skadet 50 andre som en del av [[Hamas]]' selvmordskampanje.<ref>[http://www.cnn.com/WORLD/9511/rabin/timeline/mideast_timeline/index.html «Death toll»]</ref> Den 6. mars 1996 drepte en annen selvmordsbombe fra [[Hamas]] 13 mennesker (12 sivile og en soldat) i Dizengoff-senteret.<ref name="victims">[http://www.mfa.gov.il/MFA/Terrorism-+Obstacle+to+Peace/Palestinian+terror+before+2000/Fatal+Terrorist+Attacks+in+Israel+Since+the+DOP+-S.htm «Fatal Terrorist Attacks in Israel Since the DOP (September 1993)»] {{Wayback|url=http://www.mfa.gov.il/MFA/Terrorism-+Obstacle+to+Peace/Palestinian+terror+before+2000/Fatal+Terrorist+Attacks+in+Israel+Since+the+DOP+-S.htm |date=20101206172711 }}. ''Israeli Ministry of Foreign Affairs''. 24. september 2000</ref><ref name="nyt">Schmemann, Serge (5. mars 2010): [http://www.nytimes.com/1996/03/05/world/bombing-israel-overview-4th-terror-blast-israel-kills-14-mall-tel-aviv-nine-day.html?scp=1&sq=dizengoff%20center%20suicide&st=cse&pagewanted=print «Bombing in Israel: The Overiew; 4th Terror Blast in Israel Kills 14 at Mall in Tel Aviv; Nine-Day Toll Grows to 61»]. ''The New York Times''.</ref> Tre kvinner ble drept av en Hamas-terrorist i Café Apropo-bombingen den 27. mars 1997.<ref>[http://laad.btl.gov.il/show_item.asp?itemId=34825&levelId=28553&itemType=10&template=3 «Michal Avrahami»] {{Wayback|url=http://laad.btl.gov.il/show_item.asp?itemId=34825&levelId=28553&itemType=10&template=3 |date=20120501235044 }} (hebraisk)</ref><ref>[http://laad.btl.gov.il/show_item.asp?itemId=35470&levelId=28553&itemType=10&template=3 «Yael Gilad»] {{Wayback|url=http://laad.btl.gov.il/show_item.asp?itemId=35470&levelId=28553&itemType=10&template=3 |date=20120501235100 }} (hebraisk)</ref><ref>[http://laad.btl.gov.il/show_item.asp?itemId=35084&levelId=28553&itemType=10&template=3 «Anat Winter-Rosen»] {{Wayback|url=http://laad.btl.gov.il/show_item.asp?itemId=35084&levelId=28553&itemType=10&template=3 |date=20120508133928 }} (hebraisk)</ref>

Et av de dødeligste angrep skjedde den 1. juni 2001, under [[andre intifada]], da en selvmordsbomber eksploderte ved inngangen av diskoteket Dolphinarium. 21 mennesker ble drept, de fleste tenåringer, og 132 ble skadet.<ref>{{Kilde www |url=http://www.ict.org.il/Articles/tabid/66/Articlsid/65/currentpage/22/Default.aspx |tittel=«The Palestinian Authority-Hamas Collusion – From Operational Cooperation to Propaganda Hoax» |besøksdato=2012-10-25 |arkiv-dato=2013-12-03 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131203021154/http://www.ict.org.il/Articles/tabid/66/Articlsid/65/currentpage/22/Default.aspx |url-status=yes }}</ref><ref>O'Sullvian, Arieh (25. november 2001): [http://www.highbeam.com/doc/1P1-48416289.html «No. 1 Hamas terrorist killed. Followers threaten revenge in Tel Aviv»] {{Wayback|url=http://www.highbeam.com/doc/1P1-48416289.html |date=20121023030542 }}. ''Jerusalem Post''.</ref><ref>Fisher, Ian (29. januar 2006): [http://www.nytimes.com/2006/01/29/international/middleeast/29israel.html «In Hamas's Overt Hatred, Many Israelis See Hope»]. New York Times.</ref> Ytterligere en selvmordsbomber fra Hamas drepte seks sivile og skadet 70 i en offentlig buss.<ref>[http://www.usatoday.com/news/world/2002-09-19-mideast-explosion_x.htm «Six killed, scores wounded in suicide attack on Tel Aviv bus»]. ''USA Today'' (McLean, VA: Gannett). 19. september 2002. ISSN 0734-7456.</ref><ref>Steele, Jonathan (20. september 2002): [http://www.guardian.co.uk/world/2002/sep/20/israel1 «Tel Aviv bus bomb shatters hopes of truce»]. ''The Guardian'' (London: GMG). ISSN [http://www.worldcat.org/issn/0261-3077 0261-3077]. OCLC [http://www.worldcat.org/oclc/60623878 60623878].</ref><ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/middle_east/2268392.stm «Fatal bus blast rocks Tel Aviv»]. ''BBC News'' (London: BBC). 19. september 2002</ref> 23 sivile ble drept og over hundre ble skadet i en massakre på Tel Avivs sentrale busstasjon 5. januar 2003.<ref>Blant ofre: [https://web.archive.org/web/20040601184038/http://www.mfa.gov.il/MFA/Terrorism-%20Obstacle%20to%20Peace/Memorial/2003/Avi%20Kotzer Avi Kotzer]; [http://www.mfa.gov.il/MFA/Terrorism-%20Obstacle%20to%20Peace/Memorial/2003/Viktor%20Shebayev Viktor Shebayev]</ref><ref>[http://nl.newsbank.com/nl-search/we/Archives?p_product=WT&p_theme=wt&p_action=search&p_maxdocs=200&p_topdoc=1&p_text_direct-0=0F8674BB9AA37FF8&p_field_direct-0=document_id&p_perpage=10&p_sort=YMD_date:D&s_trackval=GooglePM «2 bombers kill 23 in Tel Aviv suicide attacks»] {{Wayback|url=http://nl.newsbank.com/nl-search/we/Archives?p_product=WT&p_theme=wt&p_action=search&p_maxdocs=200&p_topdoc=1&p_text_direct-0=0F8674BB9AA37FF8&p_field_direct-0=document_id&p_perpage=10&p_sort=YMD_date:D&s_trackval=GooglePM |date=20121026063540 }}, ''Washington Times'' 6. januar 2003</ref> [[Al-Aqsa-martyrenes brigader]], en sammenslutning av militante palestinere, påtok seg ansvaret for angrepet. I et angrep av en britisk muslim på en bar den 30. april 2003 ble 3 sivile drept og over 50 såret av selvmordsbomberen.<ref>Khazzoom, Loolwa (29. september 2003): [http://www.jewishsf.com/content/2-0-/module/displaystory/story_id/20891/edition_id/429/format/html/displaystory.html «Tel Aviv bar and bomb target slowly getting its groove back»]. ''Jewishsf.com''.</ref> Hamas og Al-Aqsa-martyrene hevdet begge å ha stått bak. En muslimsk selvmordsbomber drepte 5 og såret over 50 den 25. februar 2005 utenfor en nattklubb hvor [[Islamsk jihad]] påtok seg ansvaret for ugjerningen.<ref name="usatoday">[http://usatoday30.usatoday.com/news/world/2005-02-26-syria-bombing_x.htm Syria-based «Islamic Jihad claims role for Tel Aviv bombing»], ''USA Today'', ''The Associated Press''</ref> Den 17. april 2006 ble 11 mennesker drept og minst 70 skadet i bombingen av en restaurant i nærheten av den gamle sentralbusstasjonen.<ref>[http://www.adl.org/Israel/israel_attacks.asp «Major Terrorist Attacks in Israel»] {{Wayback|url=http://www.adl.org/Israel/israel_attacks.asp |date=20130114162802 }}. ''Anti-Defamation League''.</ref>

Det nyeste angrepet skjedde den 29. august 2011 da en palestinsk angriper stjal en israelsk drosje og kræsjet inn i en politisperring som voktet en populær nattklubb i Tel Aviv som da var fylt med opp til 2&nbsp;000 israelske tenåringer.<ref name="usatoday" /> Etter kræsjet dro angriperen videre og stakk ned folk og drepte åtte mennesker.<ref name="usatoday" /> På grunn av det israelske grensepolitiets veisperring ved inngangen og inngripen ved knivstikkingen, ble en langt større katastrofe forhindret.<ref>[http://www.haaretz.com/news/diplomacy-defense/terror-attack-in-tel-aviv-leaves-eight-wounded-1.381250 «Terror attack in Tel Aviv leaves eight wounded»], ''Haaretz Daily Newspaper''</ref>