Redigerer Tariffavtale (avsnitt)

==Tariffavtaler i Norge==
Selv om punktene nevnt over kan synes skarpe, er det likevel ikke mye som skal til, før en tariffavtale er etablert. Det er nok at en gruppe ansatte er organisert i et uavhengig fellesskap<ref group=Note>I tråd med FN-konvensjoner, ILO-konvensjoner og Den europeiske sosiale pakt er det her viktig at de ansatte opptrer uavhengig og ikke er under styring av f.eks sin arbeidsgiver</ref> og med sin arbeidsgiver skriver under på et dokument som omfatter «arbeids- og lønnsvilkår eller andre arbeidsforhold». Tariffavtaler i Norge vil likevel mellom de etablerte tariffparter normalt ikke være en enkeltavtale, men bestå av to separate avtaler som forhandles hver for seg og med selvstendige utløpsperioder: Hovedavtalen og den enkelte overenskomsten. De to delene utgjør som oftest i Norge det som går under samlebegrepet «tariffavtalen».

===[[Hovedavtale]]===
Hovedavtalen (ofte kalt tariffavtalens del 1) tar for seg de grunnleggende spilleregler i arbeidslivet, men sier ikke noe om eksempelvis lønn – som altså er regulert i overenskomsten.

Hovedavtalen kan for eksempel gi de ansatte rett til informasjon og innsyn, sikre retten til å ha tillitsvalgte som opptrer på arbeidstakernes vegne. Den sikrer også tillitsvalgte mot usaklig oppsigelse og trekker opp hvilke spilleregler som gjelder på arbeidsplassen for informasjon, samarbeid og konfliktløsning. Den inneholder generelle bestemmelser om forhandlings- og samarbeidsforhold mellom arbeidsgivere og arbeidstakere.

Hovedavtalen regulerer ikke lønn som fastsettes i overenskomsten (se dette). Hovedavtalen gjelder normalt for 4 år av gangen. Hovedavtalen i arbeidslivet er styrende for reguleringen av andre avtaler. Den første hovedavtalen i Norge ble inngått i [[1935]] mellom [[LO]] og N.A.F. (Senere [[NHO]])

===[[Overenskomst i arbeidslivet|Overenskomst]]===
Overenskomsten (ofte kalt tariffavtalens del 2) vil typisk gjennomføre minstelønnsbestemmelser og rettigheter når det gjelder arbeidstid, overtidsbetaling, velferdspermisjoner, retten til videreutdanning m.m.

Siden en overenskomst gjerne fremforhandles av et fagforbund, vil hvilke stillinger på arbeidsplassen som omfattes av overenskomsten gjerne være nevnt i omfangsparagrafen.

Overenskomsten gjelder normalt for to år av gangen, og det er denne som normalt vil være gjenstand for reforhandling under [[tariffoppgjør]]et.