Redigerer Tangen (Stange) (avsnitt)

=== Industrialisering og klasseskille ===
Det var store framskritt som ble gjort i industrialiseringens tegn rund forrige hundreårsskifte. Med beliggenheten ved Viksfossen, fikk Tangen [[elektrisitet]] allerede i 1902. Anlegget ble utvidet i 1918, og Viksfossen ble oppdemt. På samme tid ble brenneridriften utvidet, og hele det lokale jordbruket ble nå lagt om med vekt på [[potet]]produksjon.

Tangen fikk [[meieri]] i 1890. I stasjonsbyen Tangen var det dessuten [[landhandel]], [[bakeri]], gjestgiveri, [[smie]] og verksteder. Veksten som fulgte i industrialiserings kjølvann, kan leses direkte i bygningsmasse på Tangen. Tangen var på denne tida sterkt preget av de sosiale skillene i bygda. De skarpe [[klassekamp|klasseforskjellene]] mellom storbønder og husmenn og mellom funksjonærer og industriarbeidere skapte to ulike kulturer med ulike møteplasser og omgangsformer.

Mens bøndene møttes på «Børsen», møttes arbeiderne på Folkets hus og i bedehuset. Med bakgrunn i det todelte klassesamfunnet vokste det fram en unik organisasjonskultur på Tangen, med idrettslag, kor, arbeiderforening, osv. Tangensokning og tidligere statsminister for [[Det norske Arbeiderparti]], [[Odvar Nordli]] arbeidet i sin tid på [[Tangen Brenneri|Tangen brenneri]], og med sin bakgrunn fra lokalt organisasjonsarbeid var han en typisk representant for denne arbeiderkulturen på Hedemarken. Også i nyere tid har [[Arbeidernes internasjonale kampdag|1. mai-feiringen]] på Tangen vært holdt i hevd, og [[Suttungteatret]] hadde i 1972 urpremiere på Ingeborg Refling Hagens skuespill om "sjøens Lincoln", [[Andrew Furuseth|Andrew (Anders) Furuseth]] fra [[Åsbygda]]: "Vi løfter de lenkede hendene våre".