Redigerer
Tamkanin
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Utbredelse == === Australia === [[Fil:Rabbit proof fence in Western Australia.PNG|thumb|''State Barrier Fence of Western Australia'']] Før det første skipet med engelske fanger kom til [[Australia]], fantes det ikke kaniner i landet. Det var kaptein [[James Cook]] som introduserte kaniner i Australia rundt 1770.<ref name="RabbitHistory" /> I 1859 satte [[Thomas Austin]] fra Geelong, [[Victoria (Australia)|Victoria]] fri 25 kaniner. Man tror han gjorde dette da han var glad i å jakte.<ref name="Australien">[http://rejsertilaustralien.blogspot.com/2007/07/akruba-arnotts-vegemite-og-rm-williams.html Rejser til Australien]</ref> Kaninene spredde seg med en hastighet på 54 kilometer hvert år. Andre steder spredde den seg enda raskere, som i Northern Territory, der den spredde seg opptil 390 km i året.<ref name="DBHordaland" /> I løpet av bare 30 år var disse blitt til over 20 millioner kaniner.<ref name="Ka9n">[http://www.ka9n.no/kaninfakta/kaninens_utbredelse.html Ka9n.no: Kaninens utbredelse] {{Wayback|url=http://www.ka9n.no/kaninfakta/kaninens_utbredelse.html |date=20110222003101 }}</ref> På midten av 1900-tallet skal visstnok bestanden ha nådd flere hundre millioner kaniner.<ref name="Australien" /> Flere kaniner ble også satt ut andre steder i Australia og [[New Zealand]] og ga opphav til mangfoldige millioner flere. Flere av Australias særegne dyrearter har forsvunnet etter kaninene ble innført. Det gunstige miljøet, overflod av mat og mangelen på rovdyr førte til at kaninbestanden eksploderte og utviklet seg til et alvorlig problem for den opprinnelige floraen og dyreriket. Det har vært flere forsøk for å holde kaninbestanden nede, men de fleste har vært mer eller mindre mislykket. [[Rødrev]] og [[katt]]er ble satt ut for å fjerne kaninene, men de fant raskt ut at de lokale artene var enklere å jakte enn kaninene. Situasjonen nå er at alle disse tre regnes som store trusler for den australske faunaen.<ref name="DBHordaland">[http://dyrebeskyttelsenhordaland.org/Smadyr/KaninHistorie.aspx Dyrebeskyttelsen Hordaland: Historien til kaninen] {{Wayback|url=http://dyrebeskyttelsenhordaland.org/Smadyr/KaninHistorie.aspx |date=20090710013137 }}</ref> Mellom 1901 og 1907 ble det bygget et 3 253 km langt gjerde av netting, kalt [[State Barrier Fence of Western Australia]] eller «Rabbit Proof Fence»<ref name="WAgov">The State Barrier Fence of Western Australia (2001). [http://pandora.nla.gov.au/pan/43156/20040709/agspsrv34.agric.wa.gov.au/programs/app/barrier/intro.htm Archived from Western Australian Department of Agriculture Centenary website]</ref> for å holde kaninene unna, men ikke engang dette hjalp.<ref name="RabbitHistory2" /> I 1950-årene ble til slutt viruset ''[[myxoma]]'' introdusert, et virus fra [[Brasil]] som blir båret av [[mygg]] og [[loppe]]r. Dette viruset fører til [[myxomatose]], eller kaninpest, en dødelig sykdom for kaniner. Noen mener at viruset drepte 99% av kaninbestanden<ref name="RabbitHistory2" />. Andre mener at 100 millioner kaniner overlevde<ref name="Australien" />. Uansett hva som stemmer, ble de gjenværende kaninene resistente for viruset. Det australske laboratioriet som pleide å dyrke viruset myxoma har nå sluttet med produksjon.<ref name=":0" /> I dag regner man med at det er 250 millioner kaniner i Australia. Kaninene ble bragt til [[Macquarieøya]], en liten australsk øy i [[Sørishavet]], av selfangere i 1878.<ref name=":0">http://www.forskning.no/artikler/2009/januar/207040{{Død lenke|dato=July 2018 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> De spredte seg raskt og ble bytte for øyas mange villkatter, som ble introdusert rundt 60 år tidligere.Kaninbestanden økte svært hurtig, og på femtitallet begynte forskere å bli bekymret. Antallet kaniner var oppe i 130 000 i 1978, og det på en øy som er mindre enn Drammen.<ref name=":0" /> Men etter at viruset myxoma ble introdusert og nesten utryddet kaninbestanden, begynte kattene i stedet å jakte på øyas sjøfuglbestand. På slutten av åttitallet satte miljøvernere igang et program for å utrydde villkattbestanden og redde de sårbare sjøfuglene, men plutselig mangel på rovdyr har ført til en eksplosiv økning i øyas kaninbestand. Da den siste villkatten på øya ble utryddet i år 2000, begynte kaninbestanden igjen å øke kraftig. Nå er tallet oppe i rundt 130 000 igjen.<ref name=":0" /> Australske myndigheter har siden 2010 drevet et omfattende utrydningsprogram for å bli kvitt øyas kaniner.<ref name=":0" /> Selv i dag er det ulovlig å eie en kanin som kjæledyr i [[Queensland]] i Australia, og i New Zealand er det totalforbud mot eierskap av kanin, samme hvilket bruksområde dyret er ment for.<ref name="RabbitHistory2" /> === Amerika og Afrika === På midten av 1700-tallet ble de første kaninene satt ut i [[Sør-Amerika]], og i [[Chile]] prøvde både jegere og misjonærer å «forville» tamkaniner. De første forsøkene mislyktes, men i 1936 fikk kaninen fotfeste i Chile.<ref name="DBHordaland" /><ref name="Ka9n" /> Før dette fantes det bare frittlevende kaniner på en liten øy. Her ble det satt ut 4 kaniner, og de ble til 30 millioner på 17 år.<ref name="DBHordaland" /><ref name="Ka9n" /> Kaniner finnes i dag på enkelte steder i Chile, hvor den lokalt er en plage. I Nord-Amerika er ikke kaninen så utbredt, men den finnes på enkelte øyer hvor arten har blitt svært tallrik. De fleste utsetningene mislyktes fordi kaninene var fra tamme stammer. En av de få stedene de har klart seg, er i et naturreservat i [[San Diego]]. Mange av disse dyrene har store, hvite bless og stammer sannsynligvis fra forvillede tamkaniner. I [[Afrika]] finnes det noen bestander i [[Marokko]], [[Algerie]] og på noen øyer i [[Sør-Afrika]]. === Europa === I [[Europa]] har kaninen spredt seg ganske sakte. Tørt klima med lite vann og kalde områder med mye snø begrenser spredningen. Villkaninen stammer fra [[Spania]]. Da jordbruket økte, og mer land ble dyrket, økte også antall kaniner. Samtidig med dette ble også kaniner som var oppdrettet i fangenskap, sluppet løs rundt i Europa. «Villkaniner» i Nord-Europa er derfor sannsynligvis mer i slekt med våre tamkaniner enn de originale spanske. Noen mener derfor at de eneste ekte villkaniner finnes i Spania og på noen øyer i [[Middelhavet]], mens resten stammer fra tamme dyr, med viltfarge og større kropp enn den spanske. Allerede 1400-1300 f.Kr. ble kaniner satt ut på [[Menorca]], en øy i Middelhavet. Fønikerne og senere romerne spredde deretter kaninen til middelhavslandene.<ref name="Ka9n" /> Viruset ''[[myxoma]]'' ble også ulovlig introdusert i Frankrike i juni, 1952 av bakteriologen Dr. Paul Armand Delile, da han var lei kaninkolonien som holdt til på eiendommen hans. Han injiserte viruset i to av kaninene, og viruset spredte seg raskt: I løpet av bare fire måneder hadde det spredt seg 50 km.<ref>''The Private Life of the Rabbit'' by [[Ronald Lockley|R. M. Lockley]] (Andre Deutsch, London 1964)</ref> Videre fortsatte den raske spredningen, blant annet over til [[Storbritannia]], noe som resulterte i at 98% av villkaninene i Europa døde.<ref name="RabbitHistory2" /> [[Fil:Rabbit with Myxomatosis 1(RLH).jpg|thumb|Kanin med sykdommen myxomatose, som kommer av viruset myxoma. Viruset ble introdusert i Australia og Frankrike, og spredte seg senere til Storbritannia.<br />{{Foto|Richard Harvey}}]] ==== Norden ==== Det finnes også frittlevende kaniner i Norge. Noen overlever bare en kort stund, mens andre etablerer seg bedre. Villkaninene i Norge er forvillede tamkaniner. I 1875 kom noen kaniner fra [[Shetland]] til øya [[Fedje]],<ref name="Ka9n" /> og der lever visstnok etterkommerne enda. Også ni andre øyer fikk kaniner, bla. [[Mølen]] i [[Vestfold]], [[Edøy]] ved [[Smøla]] og [[Utsira]] i [[Rogaland]]. [[Gressholmen]] i [[Oslofjorden]] er vel mest kjent, hvor det startet med rømte tamkaniner. Per i dag er det ingen kaniner på Gressholmen, etter at alle kaninene ble skutt. De ble et for stort problem, og de spiste verneverdige planter på øya, og det ble derfor vedtatt å skyte alle kaninene. [[Sverige]]s villkaniner stammer trolig fra en utsetning i Skåne i 1905<ref name="Ka9n" />, mens flesteparten i [[Danmark]] har kommet inn av seg selv fra Tyskland. Det finnes bare en helnorsk kaninrase, dette er [[trønderkanin]], og den er etterkommer etter utsetninger av tamkaniner. Den er utrydningstruet, grunnet dårlige gener, og det drives store avlsprosjekter for å bevare rasen. "Norsk lov pålegger alle å gi sine tamdyr forsvarlig stell og pleie. Det er forbudt å dumpe kaniner og andre domestiserte dyr, uavhengig om dette gjøres på en øy, i skogen eller på togstasjonen. Mattilsynet ønsker heller ikke at fremmede arter skal etablere seg i Norge, og man bør også unngå en slik miljøkriminalitet. Vi har ikke villkaniner i Norge. De som observeres ute har enten rømt, har blitt dumpet eller er forvillede tamkaniner. Ikke noe av dette er ønskelig og bør altså unngås. Kaniner som lever i naturen er avhengig av en stor koloni. Overlevelse og trivsel er ikke mulig uten å være medlem av en gruppe med tilholdssted. Å kaste en enslig kanin ut i skogen er dermed denne kaninens sikre død. I tillegg er de klimatiske forholdene i Norge dårlig egnet for "ville" kaniner. Vinteren kommer hvert år, og da som regel i en mer ugjestmild variant enn hva som er tilfelle i kaninenes opprinnelige hjemland Spania. Kaniner er ikke en naturlig hjemmehørende art i norsk natur."<ref>{{Kilde www|url=http://www.kaninboka.no/generelt-om-kanin/2016/4/5/4k8mezlb1iuhjv0u1jhmp8sx9at1ww|tittel=Er det ville kaniner eller skal de reddes inn?|besøksdato=2019-03-20|språk=en-US|verk=Den store kaninboka}}</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:CS1-vedlikehold: Ekstra tekst
Kategori:Sider med kildemaler som inneholder datofeil
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon