Redigerer Tamhund (avsnitt)

== Rasehundenes opphav ==
Det er kanskje overraskende for noen, men moderne forskning har gjennom studier med såkalt [[mitokondrielt DNA]] (mtDNA) avslørt et heller forbløffende slektskap mellom en del kjente og kjære hunderaser. [[Schäferhund]] har for eksempel vist seg å være nærmere beslektet med [[molosser]]e (av [[vokterhunder|vokterhundtypen]]) enn de [[fårehunder|fårehundene]] den vanligvis klassifiseres sammen med (jfr. [[FCI]]s gruppe 1). Studien viser også at raser som [[greyhound]], [[irsk ulvehund]], [[borzoi]] og [[sanktbernhardshund]] har fårehundblod i årene. En fellesnevner er at kun et fåtall hunderaser er særlig gamle (altså eldre enn 150–200 år), og bare noen ytterst få riktig gamle. De sistnevnte benevnes gjerne som [[urhunder]] og er snarere primitive og [[biologisk mangfold|diverse]] [[landraser]] heller enn [[homogenitet|homogene]] hunderaser. Hunder som tidligere har blitt regnet som «urgamle raser», som for eksempel [[norsk elghund grå|grå elghund]] (ofte hevdet å være et relikvie fra [[vikingtiden]]) og [[faraohund]] (av mange holdt å være verdens eldste hunderase), har vist seg ikke å være mer enn {{nowrap|150–200 år}} gamle i sin nåværende form. Studien som hevder dette ble blant annet gjennomført av ''dr. Elaine Ostrander'', som er genetiker ved ''Fred Hutchinson Cancer Research Center and University of Washington'', i samarbeid med flere andre.<ref name="Derr (2004)"/> Intervjuet med dr. Ostrander er med basis i studien av Parker ''et al.'' (2004).<ref name="Parker ''et al.'' (2004)"/>

Overstående konklusjoner og uttalelser omfattes av en studie der flere ulver og 85 (414 individer) utvalgt ulike hunderaser (spredd geografisk, rase- og typemessig utover hele verden) inngår. I denne avdekker Parker ''et al.'' (2004) at ni av rasene danner selvstendige fylogenetiske strukturer, mens de resterende 76 rasene viser liten fylogenetisk strukturering og kan (i all enkelhet) inkluderes som en felles [[klade]].<ref name="Parker ''et al.'' (2004)"/> De ni hunderasene som dannet selvstendige strukturer var [[shar pei]], [[shiba|shiba inu]], [[chow-chow]], [[akita (hund)|akita inu]], [[basenji]], [[sibirsk husky]], [[alaskan malamute]], [[afghansk mynde]] og [[saluki]].<ref name="Parker ''et al.'' (2004)"/> Studien reiser en rekke spørsmål om den tradisjonelle inndelingen av hunderaser, fordi den avdekker at mange av rasene fylogenetisk kan tilhøre helt andre grupper enn tidligere antatt. Mange [[mynder]] (eksempelvis [[greyhound]] og [[irsk ulvehund]]) viste seg nemlig å være nærmere beslektet med [[fårehunder]] (eksempelvis [[border collie]] og [[collie]]) enn typiske mynder som saluki og afghansk mynde.<ref name="Parker ''et al.'' (2004)"/>

I en ny og mer omfattende studie, der ni ville [[canider]] og 161 hunderaser ({{nowrap|1 346}} individer) med geografisk spredning fra hele verden inngår, bekrefter Parker ''et al.'' (2017) at den tradisjonelle grupperingen av verdens cirka 400 (Parker ''et al.'' 2004<ref name="Parker ''et al.'' (2004)"/>, 2017<ref name="Parker ''et al.'' (2017)"/>) hunderaser ikke har fylogenetisk støtte.<ref name="Parker ''et al.'' (2017)"/> Studien samler i stedet verdens hunderaser i 23 klader, der sammensetningen i mange tilfeller er oppsiktsvekkende. Den viser blant annet at verken [[spisshunder]], [[terriere]], [[molosser]]e eller mynder er fylogenetisk homogene grupper.<ref name="Parker ''et al.'' (2017)"/> Afghansk mynde og [[azawakh]] viser seg for eksempel å være nært beslektet med [[anatolsk gjeterhund]] og [[Maremma (hund)|maremma]], men kun fjernt beslektet med [[greyhound]] og [[borzoi]].<ref name="Parker ''et al.'' (2017)"/> Likeledes er [[schæferhund]] kun en fjern slektning av andre gjeterhunder som border collie, collie og [[kelpie]], men en nær slektning av [[picard (hunderase)|picard]], [[chinook (hund)|chinook]] og [[meksikansk nakenhund]].<ref name="Parker ''et al.'' (2017)"/>

=== Rasebegrepet ===
Før år [[1800]] hadde ikke rasebegrepet noen særlig relevans for folk, men den kraftige veksten i antallet raser og varianter mot slutten av [[1800-tallet]] og på begynnelsen av [[1900-tallet]], gjorde det tvingende nødvendig for [[stambokregister]]ne å samle det økende antallet hunderaser i stadig ny grupper. Til å begynne med var det kanskje enkelt, men etter hvert ble grupperingene av hunderaser mer komplisert. Og utover på andre halvdel 1900-tallet steg behovet for et nytt system.

I 1979 var det klart at tiden var moden for en ny [[nomenklatur (biologi)|nomenklatur]] for rasehunder, men uklart hvordan den skulle bli. I 1981 ga [[Zootechnics Commission]] professor [[Raymond Triquet]] (University of Lille III) oppgaven med å reformere gjeldende nomenklatur. Resultatet forelå i 1985, men ble til å begynne med nedstemt. Etter mye att og fram og mange diskusjoner, ble det imidlertid bestemt, på et møte i [[Jerusalem]] i [[juni]] [[1987]], at [[Fédération Cynologique Internationale]] (FCI) allikevel skulle anta den nye nomenklaturen, med virkning fra og med [[1. januar]] [[1988]].<ref name="Clercq (FCI)"/> 

Den nye nomenklaturen til Triquet omhandlet blant annet en ny definisjon av begrepene ''gruppe'', ''rase'' og ''variant'' for rasehundene.

[[Fil:Perro agua.jpg|thumb|[[Spansk vannhund]] ([[vannhunder]])]]
* En '''[[gruppe (biologi)|gruppe]]''' kan iflg. ''Triquet'' defineres som «''en gruppe med raser som deler visse felles egenskaper som kan overføres genetisk''». F.eks. er [[stående fuglehunder]] ulike morfologisk sett, men de deler instinktet med å «ta stand» når de jakter på fugl. De kan således defineres som en gruppe. Ennå tydeligere definert som gruppe er kanskje myndene, som ikke bare deler måten de jakter på (med synet som viktigste sans), men også har en rekke morfologiske og [[Hundens anatomi|anatomiske]] likheter.

* En '''[[rase]]''' kan iflg. ''Triquet'' defineres som «''en gruppe av individer med felles egenskaper, som skiller dem fra andre medlemmer av deres art og som genetisk kan føres videre til neste generasjon''». Med det mener han at «''arter bestemmes av naturen, mens raser bestemmes av kulturen eller motet til dommeren på utstillingsarenaen''». En rase er således et smalere og mer tydelig begrep enn en gruppe, men altså ikke så smalt og tydelig som variantbegrepet.

* En '''[[Genetisk variasjon|variant]]''' kan iflg. ''Triquet'' defineres som «''en delgruppe innenfor en rase der alle individer har en felles genetisk overførbar egenskap som skiller dem fra andre individer av denne rasen''». Et eksempel er rasen [[belgisk fårehund]], som eksisterer gjennom de fire variantene [[groenendael]], [[laekenois]], [[malinois]] og [[tervueren]]. Med unntak av pelsen er disse hundenes [[Morfologi (biologi)|morfologi]] og [[anatomi]] nærmest identiske.

Mange hunderaser benyttes ikke lenger til de formål hundene opprinnelig var avlet for. F.eks. ble [[labrador retriever]] opprinnelig avlet for å bistå som apportør under fuglejakt med [[pointer]], men dette samarbeidet ser man ikke lenger. I dette ligger derfor risikoen for at slike raser over tid vil endre karakter i forhold til den opprinnelige standarden, og med det etter hvert bli en annen hund &mdash; en slags varietet av seg selv. Dette fordi oppdretterne av rasen vektlegger andre egenskaper enn de opprinnelige, som f.eks. lydighet og smidighet eller bruksegenskaper som spor- og feltsøk m.v. Et minst like stort problem er dagens ønske om «''barnevennlige og snille''» hunder, nærmest for enhver pris. Raser som gjennom utallige generasjoner har vært avlet for sitt mot og sine instinkter til naturlig å vokte, får totalt endret sin karakter og ender opp som et «''eksteriørmessig objekt''» uten de bruksegenskaper det kanskje tok århundrer å forme.

[[Fil:Shepador_Chewer.JPG|thumb|[[blandingshund|Blandingsvalper]] er ofte uønsket. Det var kanskje også denne lille krabaten, som er en miks mellom [[schäferhund]] og [[labrador retriever]].{{Byline|Patrick Edwin Moran}}]]
For å unngå ''uønskede varianter'' og dannelsen av nye ''uønskede raser'', har kennelklubbene utarbeidet såkalte «''[[rasestandard]]er''» for hver enkelt hunderase som anerkjennes . Utstillinger, konkurranser og mesterskap innebærer at utdannede (kyndige) dommere og eksperter fremmer avl med hunder som enten opprettholder eller forbedrer rasen (er rasetypisk) i henhold til denne standarden. Dette medfører, naturligvis og dessverre, også en viss risiko for at eksemplarer av overdrevne typer skapes, som ikke reflekterer den standarden som rasen har eller skal ha. Dette fordi ekspertene kanskje vektlegger sine «''personlige meninger''» i større grad enn ønskelig. Her er det selvsagt et problem at ''oppdretter'' og ''dommer'' i mange tilfeller også er en og samme person.

=== Raserene hunder ===
{{Sitat|En hund er en pelsbylt med tenner, arvelige egenskaper, sosiale symbolikker og kulturelle attributter. I betydningen: Hunder er sosialhistorie som kan bjeffe.|Dr. Sandra Swart, History Department, University of Stellenbosch, 2003}}

Med det mente hun at såkalte ''[[raserene hunder]]'' kun er et resultat av menneskelig manipulasjon i et aktuelt historisk øyeblikk. De såkalte ''[[rasestandard]]ene'' er altså skrevet (frosset) med bakgrunn i dette bestemte historiske øyeblikket av menneskelig manipulering, og ikke som et resultat av århundrer med naturlig [[evolusjon]] og [[mutasjon]]. Rasene er altså menneskeskapte i ett og alt. Det begrunner hun med at, om hundene får utvikle seg fritt, uten menneskelig påvirkning, går de tilbake til en slags [[pariahhunder|pariahhund-standard]], uansett rase. Denne standarden har så langt også vært grunnlaget for å hevde at tamhunden ikke var en selvstendig art (jfr. ''Canis familiaris''), men en underart av ulven (jfr. ''Canis lupus familiaris''). At dette allikevel ikke stemmer skyldes trolig meget langvarig hybridisering.