Redigerer Tafjord Kraft (avsnitt)

===Bakgrunn===
På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet var det flere initiativ for utbygging av små kraftverk på Sunnmøre. Vansker med å overføre kraft over lange avstander gjorde at industrien måtte legges tett ved kraftverket eller at små kraftverk ble satt opp nær forbrukerne. Et av de eldste vannkraftverkene på Sunnmøre ble satt opp av O.A. Devolds Sønner A/S i Langevåg og utnyttet i fabrikken der (1883). Devold hadde fallretter i Langevågen. Det første kraftverket i [[Ålesund]] var et dampdrevet verk som kom i drift i 1896 (ødelagt av bybrannen i 1904). I Ålesund utnyttet man senere fallet fra Brusdalsvatnet til sjøen. I Barstaddalen hadde Ole Erdal alt i 1907 satt i gang sitt eget kraftverk på gården.<ref name=Bruaset>Bruaset, Oddgeir: ''Sunnmøre og sunnmøringen''. Samlaget, 1999.</ref> Dyrkornvassdraget ble bygget ut i 1913 og fabrikken kom i gang i 1915 (Tafjord Kraft overtok rettene i 1998). I [[Haram kommune]] ble det i 1915 vurdert å sette opp dampdrevet kraftverk basert på brenning av torv (som det var rikelig av på øyene), men i stedet gikk kommunestyret inn for å knytte seg til kraft fra Tafjord.<ref name=Vollan>Vollan, Odd (1967): ''Tafjord Kraftselskap 1917–1967''. Ålesund: Sunnmørspostens trykkeri.</ref> Tettstedet [[Brattvåg]] vokste opp rundt et kraftverk (1912) i det som var øde utmark.<ref name=Tenfjord/> I Tafjords nærområde ble det også bygget kraftverk, blant i [[Hoelsfossen elverk|Valldalselva]] og i [[Fausa kraftverk|Fausaelva]]. Med overgang til vekselstrøm ble det mulig å føre strømmen gjennom høyspentledninger over lengre avstander. Utbyggingen i Tafjord tok sikte på å forsyne et stort område med kunder 100&nbsp;km unna.