Redigerer Syros (avsnitt)

=== Gresk frigjøring og vekst ===
Grunnet Syros' geografiske posisjon ble øya maritim sentral og med sin særegne religiøse posisjon holdt øya seg nøytral i begynnelsen av [[den greske selvstendighetskrigen]] som brøt ut i 1821, og de tok ikke del i det greske opprøret mot Det osmanske rike. Av den grunn ble Syros et trygt vern for greske flyktninger som rømte fra [[Lilleasia]], [[Khíos]], [[Ayvalık]], [[Smyrna]], [[Kasos]] og andre steder.

Etter 1829 ble øya en del av den nye, uavhengige greske staten [[Hellas]]. Øya vendte tilbake til fred og økonomisk fremgang.{{Tr}} Den ble kjent som en korsvei i Egeerhavet og ble et internasjonalt kommersielt senter som knyttet vestlige Europa og Middelhavet med Midtøsten og Østen.{{Tr}} Konstruksjonen av de første store bygningene begynte i 1822 og i 1824 ble den første gresk-ortodokse kirke Metamorphosis og det største greske [[sanatorium|sanatoriet]] reist. Med gresk statsborgerskap ble den katolske befolkningen hellenisert og endret sine latinske familienavn til greske, eksempelvis fra Vuccino til Voutsinos, Russo til Roussos, Vacondio til Vakondios og så videre. Grunnet innvandring av greske flyktninger fra muslimske områder sank andelen katolikker på Syros, og utgjør i dag rundt 47 prosent av befolkningen.{{Tr}} Sameksistensen har derimot vært fredelig og konfliktfritt, og ekteskap på tvers av religionene har vært vanlig.{{Tr}}

I løpet av 1831 spilte Syros en fremtredende rolle i utarbeidelsen av den nye greske konstitusjonen.{{Tr}} Under [[Ioannis Kapodistrias]], den første guvernør for den nye staten, nådde befolkningen i Ermoupolis 13 805 innbyggere og byens utvikling førte til et sete i regjeringen.{{Tr}} Byen hadde en handelsdomstol, et postkontor (et av de første i Hellas), forsikringsselskap, den første offentlige skole, en avdeling av den greske nasjonalbanken, et kunstgalleri, museum, bibliotek, en sosial klubb for eliten og lignende.

I 1854 rammet [[kolerapandemien i 1846–1860|utbrudd av kolera]] og andre epidemier øya, og en rekke veldedige institusjoner for offentlige helse og sosiale tjenester ble opprettet, blant annet hjem for foreldreløse, fattighus og et mentalsykehus.{{Tr}} Nykommere, hovedsakelig sjøfolk og handelsfolk, ga øya en ny dynamikk sammen med en demografisk og økonomisk utvikling og opprettelsen av byen Ermoupoli ble raskt den ledende havnen i Hellas.{{Tr}} Mellom 1822 og 1865 ble Ermoupoli ombygd i en [[Nyklassisistisk arkitektur|nyklassisistisk]] stil som blandet gresk klassisisme med elementer fra [[renessansen]]. Bygninger som rådhuset, tegnet av den tyske arkitekten [[Ernst Ziller]], teateret Apollon ble tegnet av en italienske arkitekt som en miniatyrversjon av [[La Scala]] i [[Milano]], hovedbiblioteket, sykehuset Vardakeio-Proio, torget Miaoulis og andre bygninger ble bygget i denne perioden.

Som en stor havneby ble Ermoupoli også et betydelig senter for skipsbygging. Neorion ble det første skipsverft i Hellas. Siden 1830 hadde skipsbygging, handel med tekstiler, [[silke]], lær og jern blitt utviklet på Syros sammen med et kraftfullt banksystem.{{Tr}} Den voldsomme veksten fortsatte frem til 1860 da Syros var den viktigste kommersielle havnen i Hellas.{{Tr}} Det første greske selskap for [[dampskip]] ble grunnlagt i 1856.

I siste halvdel gikk utviklingen ikke Syros' veg da [[seilskip]] ga etter for dampskip, da øyas geografiske posisjon ble redusert, og havnen i [[Pireus]] utenfor [[Athen]] endelig overtok den ledende rollen i Hellas, og hvor konkurransen med [[Patras]] på nordkysten av [[Peloponnes]] reduserte Syros' kommersielle betydning.