Redigerer Syndikalisme (avsnitt)

== Georges Sorel og syndikalisme i Syd-Europa ==
De søreuropeiske syndikalistene var generelt mer aggressive enn de norske. De var dypt skeptiske til partipolitikk, og mente at [[stat]]en måtte avskaffes gjennom en revolusjon og/eller [[generalstreik]]. Den syndikalistiske teoretikeren George Sorel angrep den reformistiske sosialismen ([[sosialdemokrati]]et), og mente at de føyelige sosialistene som ble valgt inn i [[parlament]]et stod i veien for revolusjonen, og bidrog til  å fordumme og passivisere proletariatet. Sorel mente videre at arbeiderklassens vilje til [[vold]] var et viktig redskap som gav dem fortrinn fremfor [[middelklasse]]ns [[pasifisme]], en pasifisme som ikke hadde sitt grunnlag i ideologisk [[ikke-vold]]elig overbevisning, men feighet. Sorel mente at [[borgerskap]]et ved starten på [[den industrielle revolusjon]] hadde vært mye mer villig til å bruke vold for å styrke og opprettholde sine privilegier, men at de som følge av en utvikling mot mer dekadense nesten alltid gav etter for trusler om vold i Sorels samtid. Videre påpekte Sorel at voldelige opptøyer nesten alltid fulgte i kjølvannet av streiker. Sorel blir noen ganger tolket som en anarkosyndikalist fordi han var skeptisk til store paraply-fagforeninger av typen LO. Han ville at hver enkelte bedrift og industri skulle danne spontane fagforeninger, som var løst og uformelt tilknyttet hverandre, og han ville videre at proletariatet skulle riste av seg myke verdier som ble presset ned på dem fra borgerskapet og de sosialistene som jobbet innenfor demokratiet. Arbeiderne måtte kaste av seg verdier som [[demokrati]], [[humanisme]], [[tradisjon]], [[nasjon]], [[religion]] og andre demotiverende faktorer, og knekke det [[borgerlig]]e [[samfunn]] gjennom vold og generalstreik. Sorels tanker ble skrevet ned i boka "reflections on violence" fra 1906, og oppsummerer holdninger og tanker som lenge hadde utviklet seg i den revolusjonære delen av arbeiderbevegelsen.

Sorels siste skrift var et hyldningsskrift til [[Lenin]], hvor han sluttet seg til den russiske [[bolsjevisme]]n.  

I Norge ble ikke Sorel anerkjent i nevneverdig grad. [[Norsk Syndikalistisk Føderasjon]]s tidsskrift [[Alarm (avis)|Solidaritet]] nr. 5, mai 1946 hadde artikkelen «Georges Sorel. 100-årsdagen for hans fødsel.» av Harald Winge: «Sorels betydning som syndikalismens teoretiker har vært svært omtvistet blant de eldre franske syndikalister og blant syndikalistiske forskere i andre land. Og man kommer lett til den anskuelse at hans historiske virksomhet har vært i en viss grad konjunkturbetont. [...] I tidene straks før siste verdenskrig dukket Sorels navn opp i diskusjonen på nytt. Den fikk en eiendommelig høykonjunktur i enkelte intellektuelle kretser, hvor man søkte å gjøre hans teorier identiske med fascismen»

[[Mussolini]] så på Sorel som en av sine læremestere.