Redigerer
Svevestøv
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Befolkningsstudier === ==== Korttidseffekter ==== I [[tidsseriestudier]] studerer man samvariasjoner av konsentrasjoner av svevestøv med registrerte, uønskede virkninger, som økt forekomst av bihulebetennelse, hoste, bronkitt, sykeshusinnleggelse og dødsfall på grunn av [[Luftveissykdom|luftveis]]- eller hjerte- og karsykdommer. Legebesøk, innleggelser på sykehus og dødsfall forekommer i spesielt [[Utsatt gruppe|utsatte grupper]], deriblant eldre, syke mennesker med lunge- eller hjerte- og karsykdom og små barn med luftveissykdom. Ved eksponering for relativt lave nivåer viser et stort flertall av undersøkelsene en sammenheng mellom økningen av svevestøv og forekomst av uønskede helsevirkninger.<ref>{{Kilde bok | forfatter=WHO | redaktør= | utgivelsesår=2000 | artikkel=WHO Regional Publication Series no. 91. | tittel=Air quality guideline for Europe. | bind= | utgave= Second edition | utgivelsessted=Copenhagen | forlag=WHO Regional Office for Europe | side= | isbn= | kommentar= | url= }}</ref> Lignende sammenhenger finner man ikke for sykdommer som ikke antas å bli påvirket av inntak av forurensning via innånding, f. eks. mage-tarmsykdommer. Det har hittil ikke vært mulig å fastslå en nedre grense under hvilken man ikke finner effekter av svevestøvet.<ref>{{Kilde bok | forfatter=WHO | redaktør= | utgivelsesår=2000 | artikkel=WHO Regional Publication Series no. 91. | tittel=Air quality guideline for Europe. | bind= | utgave= Second edition | utgivelsessted=Copenhagen | forlag=WHO Regional Office for Europe | side= | isbn= | kommentar= | url= }}</ref> I en rekke undersøkelser er det samvariasjoner mellom sykelighet og luftforurensningskomponenter uavhengig av svevestøvet. I noen undersøkelser finner man en sammenheng mellom sykelighet og antallet partikler i svevestøvet uavhengig av størrelsesfraksjonene PM2,5 og PM10. Beregninger gjort i Nederland viser at omtrent 1 % av alle dødsfall er assosiert med akutt økt eksponering for PM10 (4). Flere studier tyder på at svevestøv fra trafikk er en viktig faktor for effektene. Den helsemessige betydningen av [[Veislitasje|vei]]- og dekkslitasjegenerert støv som bidrar til overskridelser av grenseverdier og nasjonale mål er ikke avklart. ==== Langtidseffekter ==== Langtidsvirkningene av å være utsatt for svevestøv er undersøkt i langt mindre grad. Undersøkelser av grupper av mennesker over lengre tid tyder på høyere forekomst av sykdom og dødsfall, i større grad enn det man finner ved økninger i forurensning over kort tid<ref>{{Kilde bok | forfatter=WHO | redaktør= | utgivelsesår=2000 | artikkel=WHO Regional Publication Series no. 91. | tittel=Air quality guideline for Europe. | bind= | utgave= Second edition | utgivelsessted=Copenhagen | forlag=WHO Regional Office for Europe | side= | isbn= | kommentar= | url= }}</ref>,.<ref>{{Kilde bok | forfatter=Hoek, G., B. Brunekreef, S. Goldbohm, P. Fischer,and P. A. van den Brandt. | redaktør= | utgivelsesår=2002 | artikkel=9341 | tittel=Association between mortality and indicators of traffic-related air pollution in the Netherlands: a cohort study. | bind= | utgave= Second edition | utgivelsessted=Copenhagen | forlag=Lancet 360 | side=1203-9 | isbn= | kommentar= | url= }}</ref> Den økte risiko gjelder luftveissykdommer som KOLS, lungebetennelse og lungekreft og også hjerte- og karsykdommer. Risikoen for en økning i uønskede helsevirkninger ser ut til å være omtrent ti ganger større ved eksponering for økte svevestøvnivåer over lang tid sammenlignet med Episodiske økninger. I disse undersøkelsene presiseres at samtidig eksponering for sure aerosoler kan være en viktig årsak til de observerte sammenhenger. I WHOs nye retningslinjer for svevestøv skilles det ikke lenger mellom sure partikler og andre partikler.<ref>{{Kilde bok | forfatter=WHO | redaktør= | utgivelsesår=2000 | artikkel=WHO Regional Publication Series no. 91. | tittel=Air quality guideline for Europe. | bind= | utgave= Second edition | utgivelsessted=Copenhagen | forlag=WHO Regional Office for Europe | side= | isbn= | kommentar= | url= }}</ref> Undersøkelsene kan ikke gi svar på hvilke(n) fraksjon(er) partikler som er viktigst for effektene, annet enn at sammenhengen er sterkere for PM2,5 enn for PM10. ==== Eksperimentelle studier ==== Sammenlignet med befolkningsstudier er det nødvendig med høyere konsentrasjoner av partikler for å få uønskede helseeffekter i eksperimentelle studier over meget korte tidsrom. Friske frivillige personer som ble utsatt for svevestøv (gjennomsnittskonsentrasjon 207 μg/m3) i 2 timer fikk en mild form for betennelse i luftveiene.<ref>{{Kilde bok | forfatter=Ghio AJ, Kim C and Devlin RB. | redaktør= | utgivelsesår=2000 | artikkel=3 Pt1 | tittel=Concentrated ambient air particles induce mild pulmonary inflammation in healthy human volunteers. | bind= | utgave= | utgivelsessted= | forlag=Am J Respir Crit Care Med 162 | side=981-8 | isbn= | kommentar= | url= }}</ref> Imidlertid ble ingen andre indikasjoner på lungeskader eller symptomer observert. Mange toksikologiske studier, både på hele organismer og cellesystemer, er utført for å bestemme hvilke egenskaper ved partiklene som er viktige for det helseskadelige potensialet. Det er data som viser at små partikler er mer skadelige enn større partikler. Per vektenhet utgjør små partikler et større antall og har større overflate enn større partikler. Partiklenes innhold av metaller, surhet, tilstedeværelse av polysykliske aromatiske hydrokarboner og andre organiske komponenter er foreslått å være viktige komponenter for effekten av partikler. Enkelte mineralpartikler som dannes ved slitasje av veidekke synes å ha et potensial for å kunne utløse effekter.<ref>{{Kilde bok | forfatter=Becher R, Hetland RB, Refsnes M, Dahl JE, Dahlman HJ, Schwarze PE. | redaktør= | utgivelsesår=2001 | artikkel=13 | tittel=Rat lung inflammatory responses after in vivo and in vitro exposure to various stone particles. | bind= | utgave= | utgivelsessted= | forlag=Inhalation Toxicol | side=789-805 | isbn= | kommentar= | url= }}</ref> Det er videre sannsynlig at mer enn en komponent i partiklene er ansvarlig for helseeffektene. Partikler kan også spille en rolle i å utløse allergiske reaksjoner hos allergikere. Dieseleksospartikler er vist å kunne forsterke en allergireaksjon fremkalt av pollen.<ref>{{Kilde bok | forfatter=Granum B and Lovik M. | redaktør= | utgivelsesår=2002 | artikkel= | tittel=The effect of particles on allergic immune responses. | bind= | utgave= | utgivelsessted= | forlag=Tox Sci 65 | side=7-17 | isbn= | kommentar= | url= }}</ref> Det er trolig at dette også gjelder for andre partikler.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:CS1-vedlikehold: Ekstra tekst
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon