Redigerer Sveriges konstitusjon (avsnitt)

== Bakgrunn ==
Den svenske grunnloven av 1809 var den eldste i Europa til den ble skiftet ut i 1974 og deretter er [[Norges Grunnlov|Norges grunnlov]] den eldste. Regeringsformen er som lovtekst relativt detaljert og består av 13.500 ord sammenlignet med 5500 ord i den norske som er blant verdens korteste grunnlovstekster. I Finland og Norge har grunnloven tradisjonelt hatt en sterk rettslig funksjon, mens den svenske har vært en del svakere og har mindre symbolsk betydning. Norges grunnlov er knyttet til statsdannelsen, mens den svenske staten var godt etablert lenge før 1809. Endring av regjeringsformen krever to vedtak i Riksdagen (med valg mellom) med vanlig flertall, ikke kvalifisert flertall slik det er vanlig i andre land. Samtidig kan et mindretall i Riksdagen kreve at forslag til forfatningsendringer legges ut til folkeavstemning.<ref name=":11">{{Kilde artikkel|tittel=Grunnlovens funksjon i de nordiske land|publikasjon=Tidsskrift for Rettsvitenskap|doi=10.18261/ISSN1504-3096-2014-05-03|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN1504-3096-2014-05-03|dato=2015-01-14|fornavn=Fredrik|etternavn=Sejersted|serie=|språk=no|bind=127|hefte=5|sider=535–562|issn=0040-7143|besøksdato=2024-05-07}}</ref>

[[Den svensk-norske union|Unionen med Norge]] fra 1814 førte ikke til endringer i Sveriges regjeringsform fordi det var en [[personalunion]] som bare berørte kongen som etter svensk lov hadde rett til å være konge av et annet land.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Den svensk-norske unionen 1814–1905|url=https://www.idunn.no/doi/10.18261/9788215054179-2021-060|utgiver=Universitetsforlaget|oppslagsverk=Grunnloven|dato=2021-07-22|besøksdato=2024-05-07|isbn=978-82-15-02258-1|side=457–482|doi=10.18261/9788215054179-2021-060|språk=no|fornavn=Dag|etternavn=Michalsen|redaktørfornavn=Ola|redaktøretternavn=Mestad}}</ref> [[Parlamentarisme|Parlamentarismen]] ble gjenintrodusert i 1917<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060500037|tittel=Geografisk leksikon. Bind 6|forlag=Cappelen|isbn=8202044480|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1982}}</ref><ref name=":6">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008121704060|tittel=Statsvitenskapelig leksikon|etternavn=Østerud|fornavn=Øyvind|forlag=Universitetsforl.|isbn=8200229246|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1997}}</ref> da kong [[Gustav V av Sverige]], etter en lang kamp, aksepterte å utnevne regjeringen ved flertallsavgjørelser i Riksdagen. Senere, i 1918–1921, ble den allmenne stemmerett innført. Parlamentarismen ble bevart av kongens etterfølger [[Gustav VI Adolf av Sverige]] inntil en grunnlov i 1975 i praksis fjernet kongens politiske makt.<ref name=":0" /> Monarkiet ble bevart som en formell, men rent symbolsk statsoverhodeinstitusjon, med hovedsakelig seremonielle plikter. Tidligere var kongen øverstkommanderende for de væpnede styrker, leder for utenrikspolitikken og deltok i lovgivningen.<ref name=":0" /> Fra og med 1975 gjør regjeringen sine vedtak uavhengig av kongen og kongens underskrift er ikke nødvendig; mens i Norge og Danmark må både statsråden og kongen signere ([[kontrasignatur]]) som et middel til å kontrollere statsoverhodets beslutninger.<ref name=":6" /> På 1970-tallet innførte man regler for regjeringsdannelse under ledelse av ''[[Riksdagens talman (Sverige)|talmannen]]'' i Riksdagen. Regjeringen leder formelt forvaltningen (departementene) som et kollektivt organ, mens i Norge leder statsrådene hvert sitt departement.<ref name=":6" />