Redigerer Svalbards geologi (avsnitt)

==Nordlige sedimenter fra devon==
[[Fil:Bockfjorden from satelite.jpg|thumb|250px|Satellittfoto av botnen av Woodfjorden, fjellene i [[Andrée Land]] i midten, og [[Wijdefjorden]] såvidt synlig øverst til høyre. De røde devon-sandsteinene preger det isfrie landskapet. {{byline|Jesse Allen, NASA Earth Observatory}}]]
For 405 millioner år siden begynte en langsom nedbrytning av Den kaledonske fjellkjede. Da Grønland og Baltica drev fra hverandre begynte erosjonen på overflaten å sette inn i [[devon (geologi)|devon]], mens det også skjedde en strekk i jordskorpa som følge av krefter nede i dypet. Strekkingen startet allerede for drøyt 420 millioner år siden og skapte nord–sør-gående bruddsoner over hele Norge og Svalbard.{{Sfn|Ramberg|2007|s=237–238}} Det store [[Laurasia]]-kontinentet var fortsatt samlet, men kollisjonen var på klar retur. Erosjonen brakte store mengder stein og grus nedover grunnfjellssidene og ut på elvesletter, innsjøer og grunn havbunn fra den foregående silurtiden. I det sentrale Spitsbergen gikk det i nord en nord-sørgående [[graben]] eller [[basseng (geologi)|basseng]] som erosjonsmassene kunne avsettes i.

På denne tida var jordkloden varm og tørr, og antakelig preget av [[ørken]] («Old Red-kontinentet») med mye [[jernoksid]] som ga erosjonsmaterialet rødfarge. I det sørlige [[Andrée Land]] og nordre [[James I Land]] og [[Dickson Land]] ble det avsatt rød [[sandstein]], såkalt ''Old Red Sandstone'' med noe konglomerat fra erosjonen. Det er også avsatt noe leirstein i området, samt innslag av grågrønn og gul sandstein noen steder. Lengre nord ved innløpet til Woodfjorden og Wijdefjorden er massene yngre og avsatt i en periode med mindre tørt kilma – her er de devonske sedimentene grå eller svarte. Overgangssonen midtfjords mellom eldre rød og yngre grå devonsk sandstein har dramatiske forkastninger og fargespill med gul sandstein.

Ved [[Raudfjorden (Svalbard)|Raudfjorden]] og [[Monacobreen]] i vest er det en isolert nord-sør-gående devonsk struktur i Raudfjord-forkastningen mellom eldre grunnfjellslag. Dette omfatter den eldste ''Siktefjell-gruppen'' fra tidlig-devon ved [[Liefdefjorden]], og rundt Raudfjorden ''Red Bay-gruppen'' som ligger oppå og er litt yngre. Her er det en del konglomerat, og sandsteinen er på sitt eldste med dyprøde og grå konglomerater avsatt av elver, ikke ulikt devon-avsetningene på [[Vestlandet]]. Videre følger Breibogeforkastningen og den sentrale, store ''Andrée Land-gruppen'' med gradering fra eldre dyprød lag i sør ''(Wood Bay)'' til yngre grå lag oppå disse ytterst i kystsonen ''(Grey Hoek)''. Også lengst i sør ved [[Billefjorden]] like nord og vest for Pyramiden er det noen yngre lag, men generelt avgrenses røde devonlag i sørøst av Billefjord-forkastningen – herfra og østover ligger de et stykke under nyere lag fra karbon og perm.{{Sfn|Ramberg|2007|s=253–254}} Felles for det sørligere, «røde» området er at de devonske lagene mange steder er foldet i senere tid.

I devonavsetningene, særlig i de røde i sør, er det gode fossiler av [[urfisk]] som er så karakteristiske for devon og som hjelper til dateringen. Lengre nord i de grå-grønne lagene er [[muslinger]] mer utbredt. I denne perioden vokste også de første [[landplanter]] fram, og det er funnet fossile [[sporeplanter]] fra elvesletter og grunne ferskvannssjøer i de nordlige, «grå» områdene lengst nord.{{Sfn|Elvevold|2007|s=14–15}}{{Sfn|Ramberg|2007|s=256}}

===Den svalbardske fjellkjededanningen===
I devonlagene i nord er det folder som vitner om fjellkjededanning i sen devon, særlig i vest og sør. I vest ses dette tydelig i overgangene mellom ''Red Bay''- og ''Andrée Land''-gruppene, og fjellkjededanningen var samtidig med ''Den ellismeriske fjellkjededanningen'' i Nordvest-Grønland og Nordøst-Canada ([[Ellesmere Island]]). Fjellkjededannelsens bevegelser synes å ha vært moderat sterke og fulgt eldre forkastningssoner. Noen steder ble skyvedekker skapt. Langs Billefjord-forkastningen i øst ble grunnfjell fra Ny-Friesland foldet over devonske lag, som dessuten ble foldet. Muligens beveget også devon-bassenget i Andrée Land seg sideveis nordover samtidig.{{Sfn|Ramberg|2007|s=257}}