Redigerer Sulitjelmabanen (avsnitt)

=== Båttrafikken ===
[[Fil:Sulitjelmabanen at Sulitjelma.jpg|thumb|Havnen ved Sjønstå med jernbanestasjon og kai. {{Byline|Anders Beer Wilse (1908)}}]]

Helt til å begynne med gikk kistransporten med fembøringer mellom Skjønstå og Finneid, og hest og slede fra Sulitjelma til Sjønstå. Mellom 1892 og 1915 var det som nevnt transport med dampskip både på Langvatnet og mellom Sjønstå og Finneid. Mellom 1915 og 1956 gikk det bare båter på den siste distansen.

Kisen ble fylt i prammer trukket av dampskip. Mellom Sjønstå og [[Finneid]] gikk båtene på innsjøene [[Nervatnet (Fauske)|Nervatnet]] og [[Øvervatnet (Fauske)|Øvervatnet]]. Disse vannene er islagte om vinteren noe som skapte store utfordringer for transporten. Det var hele tiden problemer med å opprettholde sikker helårsdrift og transporten var også farlig.<ref>Fauske bygdebok 1990 - Anne Britt Leifset: ''Kommunikasjonen mellom Sulitjelma og Finneid.'' Særoppgave fra Fauske gymnas 1975.</ref>

Skipene fikk alle navnet Sulitjelma I til VII. Mellom Skjønstå og Finneid gikk båtene på de to vannene Øvervatnet og Nervatnet, mellom disse innsjøene er det en tidevannsstrøm som heter [[Hjemgamstraumen]]. Denne var tidligere grunn, men ble mudret og utvidet. Et langt stykke nedover i Nervatnet ble det også mudret en renne siden vannet her er grunt. Ennå den dag i dag kan en se denne såkalte ''renna'', se bildet i artikkelen om [[Vatenbygda]] der en kan se råken i på det islagte vannet. For å greie å navigere opp renna ble det satt opp flere fyrlykter. Tabellen nedenfor viser en oversikt over de forskjellige båtene.

{| class="wikitable"
|+ Dampskipene i forbindelse med Sulitjelmabanen
! Navn
! Verft
! Byggeår
! Brutto register tonn
! Ytelse
! Passasjertall
|-
!Sulitjelma I 
|Trondheim mek. verksted
|1892
|12,85 t
|32
|40
|-
!Sulitjelma II
|ukjent
|ukjent
|10,16
|28 hk
|45
|-
!Sulitjelma III
|Akers mek. verksted
|1902
|44,13 t
|120 hk
|80
|-
!Sulitjelma IV
|Bergen mek. verksted
|1893
|20,5 t
|ukjent
|35
|-
!Sulitjelma V
|Fevik Jernskipsbyggeri
|1896
|46,27 t
|120 hk
|80
|-
!Sulitjelma VI
|Bergen mek. verksted
|1870
|87,2 t
|96 hk
|75
|-
!Sulitjelma VII
|Kockum Verft, Malmö
|1915
|243,52 t
|539 hk
|ukjent
|-
|}