Redigerer Sulitjelma gruber (avsnitt)

==== Nils Persson kommer inn ====
[[File:Konsul Nils Persson 01.jpg|thumb|Den svenske industriherren og konsulen [[Nils Persson]] regnes for å være skaper av Sulitjelma gruber.{{Byline|Carl Dahlquist/Helsingborgs museum}}]]

Malmen fra Langvassdalen var hovedsakelig svovel med ispreng av kobber.<ref name="AS" /> Den svenske industrimannen [[Nils Persson]] fra [[Helsingborg]] i Sverige fattet interesse for malmen fra Sulitjelma da han var hos et [[agentur]]firma i [[København]] i 1886. Her fikk han se en prøve av svovelkis, dermed ble han satt i forbindelse med Koch på Venset. Persson fikk kjøpe gruverettighetene i Sulitjelma for 100 000 kroner. Senere samme høst fikk han rede på at den svenske gruveingeniøren [[Alfred Hasselbom]] oppholdt seg i Trondheim. Persson kontaktet Hasselbom og engasjerte ham til å reise til Sulitjelma for å inspisere gruvene. Etter befaringen returnerte Hasselbom til Helsingborg for å avlegge rapport til Persson. Han bragte med seg prøver som virket meget lovende. Til tross for at Persson ble advart om at Sulitjelma lå svært uveisomt til, var han villig til å gjøre et forsøk med gruvedrift.<ref name="AA" />

Hasselbom reiste tilbake til Sulitjelma den [[11. februar]] [[1887]].<ref name="AA" /><ref name="FMN"/> Med seg hadde han flere arbeidere som brøt ut malm som Persson ville ha til sitt laboratorium for undersøkelser. Malmen ble tatt ut i området som senere ble til Furulund. Hele 460 tonn malm ble fraktet med hest og slede ned til Sjønstå. Senere på våren da Øvre- og Nedrevatn ble isfritt ble malmen fraktet videre til Finneid med [[fembøring]]er (nordlandsbåter). Malmen ble losset på en [[Jakt (båt)|seiljakt]] som førte den til Helsingborg. Hensikten var å få undersøkt om malmen var god nok. Utfallet av prøvene ville altså bestemme om det skulle bli fortsatt drift i Sulitjelma.<ref name="AA" /><ref name="AS" />

Analysene av malmen falt så godt ut at Persson straks bestemte seg for å fortsette prøvedriften. Det ble besluttet å tilby [[Skånska Superfosfat Aktiebolaget]] gruvene, på betingelse av at de sendte en kommisjon for å undersøke forholdene i Sulitjelma. Superfosfatbolaget var forøvrig et foretak Persson selv hadde startet opp,<ref name="AA" /> og dette foretaket hadde behov for svovel til sin produksjon av [[kunstgjødsel]]. I jubileumstidsskriftet ''Kobbereventyr'' het det følgelig at ''det skånske jordbruket ble Sulitjelmas mor''.<ref name="ReferenceA">[[#BE|Bjørg Evjen: ''Kobbereventyr'' side 29.]]</ref>

{{Sitat|Forekomstene, Den fyndighed som blev nærmere undersøgt (Mons Petter urens gruber) førte en sjelden vakker og ren kobberholdig svovelkis.<ref name="AA" /> | ''Kommisjonen'' | right}}

Kommisjonen skulle undersøke forekomstene og vurdere transporten. Den besto av ingeniør [[Gustaf Granström]], bergingeniør Th. With, to norske bergmestre, forstmesteren i distriktet, Persson selv og hans sønn Sture Persson Henning, ingeniør Alfred Hasselbom, samt kjøpmann Kock fra Venset. Kommisjonens medlemmer ankom Sulitjelma i slutten av juli 1887. De bodde på gården Fagerli i østenden av Langvatnet. De studerte terrenget og malmforekomstene i åtte dager, og undersøkelsene ga dem stor tro på at lønnsom bergverksdrift skulle være mulig.<ref name="AA" />