Redigerer Stripet sjakal (avsnitt)

== Atferd ==
Stripesjakalen regnes som nattaktiv. Normalt er disse dyrene mest aktive rett etter skumringen og like før grålysningen. Stripesjakaler er oftere solitære og trolig ikke like [[monogami|monogame]] som sine slektninger. Parforhold som har vart i opp mot fire år er observert. Familiegrupper som består av opp mot sju individer regnes som normalt, men pargrupper og solitære dyr er minst like vanlig. Dannelse av mindre [[flokk]]er på opp mot tolv dyr har blitt observert, men dette er utypisk. Det er også trolig at slike flokker ikke består særlig lenge. 

Stripesjakalen jakter som regel alene eller (mindre vanlig) i par, selv om flere individer ofte kan sees i under det samme etegildet. Territoriene er også relativt små og varierer dessuten i størrelse gjennom sesongen.

Stripesjakaler kommuniserer med markeringer, [[kroppsspråk]] og et bredt utvalg av lyder. De er svært vokale og hver familie har sine helt spesielle kallesignaler, som ikke gjenkjennes av andre enn familiens egne medlemmer. De er også kjent for sine [[Ugler|ugle]]-lignende skrik, snarere enn den hylingen sjakaler ellers er kjent for.

=== Reproduksjon ===
Denne sjakalen danner [[Paringssystem|parforhold]] som varer livet ut. I [[paringstid]]en er de territoriale og markerer og forsvarer reviret mot inntrengere. Dette skjer rett før eller i [[regntid]]en, vanligvis enten i [[juni]]–[[juli]] eller i [[september]]–[[oktober]] i Øst-Afrika og juni–[[november]] i Sør-Afrika. Drektighetstiden er ca. 60 dager. 

Valpene fødes i et [[hi]] i bakken, vanligvis et som er overtatt etter et [[jordsvin]]. Tispen modifiserer hiet etter behov, slik at det har minst en nødutgang. 

Kullstørrelsen er normalt på 3–6 valper, som avvennes i 8–10 ukers alderen. Begge foreldrene bringer mat til valpene. Valpene, som blir kjønnsmodne i 6–8 måneders alderen, forlater foreldrene først som voksne, omkring elleve måneder gamle (før neste paringstid setter inn).

=== Matvaner ===
Stripesjakalen er en utpreget alteter Den er ennå mindre kresen enn sine nærmeste slektninger. Dietten varierer fra område til område og årstid til årstid, men små pattedyr, frukt og bær utgjør trolig en betydelig del av dietten. Det er ellers kjent at de [[insekter]], små [[virveldyr]], [[fugler]] og [[fugleegg]], [[kadaver|kadavre]] og et utvalg [[planter]] av ulike slag. Som sine nære slektninger snylter også stripesjakalen utstrakt på rester etter større [[rovpattedyr]], og den går heller ikke av veien for å stjele om anledningen byr seg. Det er dessuten kjent at den tar [[bufe]], som nyfødte lam av [[sau]] og [[geit]] og tamfugler som frittgående [[høne]]r og [[gås]] m.m.