Redigerer Strilekrigen (avsnitt)

===Hovedmenn i opprøret===
[[Fil:Vorstellung der sämtlichen Königl. Dänischen Armee - no-nb digibok 2007092512003-71.jpg|thumb|Ole Johnsen Hevigen deltok i opprøret iført en gul gardeuniform, noe som gjorde det lett å peke ham ut i ettertid. Illustrasjonen viser gardeuniformen slik den ble fremstilt i en bok som kom ut før 1763, altså to år før strilekrigen.]]
Undersøkelseskommisjonen som ble satt ned i ettertid, klarte ikke å identifisere personene som stod bak hendelsene i Bergen. Den store mengden bønder som møtte opp, gjorde at det var vanskelig å skille ut enkeltpersoner som hadde sentrale roller i det som skjedde. Man klarte for eksempel aldri å finne ut hvem som hadde kommet med trusler mot stiftsamtmannen etter at han hadde gitt bøndene løfter om at skattene skulle bli tilbakebetalt. De som i ettertid ble identifisert som hovedmenn og straffet, var personer som på ulike måter hadde skilt seg ut fra mengden, enten i form av handlinger eller klesdrakt, og derfor var lettere å identifisere.<ref>Slettebø, s. 59-69</ref> 

Historikeren [[Halvdan Koht]] peker på Jochum de Lange som hovedmannen bak opptøyene og lederen for det som skjedde denne dagen. De Lange var en av fem personer som ble dømt i etterkant. Han var borgersønn fra Bergen, men eide en gård på [[Flatøy]]<ref>Koht, s. 295-296</ref> i det som i dag er [[Meland kommune]]. I tillegg ble to bønder fra det som i dag er [[Lindås kommune]], en [[Garden|gardist]] fra det som i dag er [[Vaksdal kommune]], og en skomaker fra Bergen dømt i ettertid.<ref name="tofemsju">Myking, s. 257</ref>

;Jochum de Lange 
Jochum de Lange var i 1765 22 år gammel. Han var borgersønn fra Bergen, men hadde arvet en gård på Flatøy, rett nord for byen. Han så på seg selv som en av bøndene, og han blir av Koht pekt ut som hovedmannen bak opprøret.<ref>Koht, s. 295</ref> De Lange kom til byen noen dager før strilekrigen. Han skulle egentlig ha dratt hjem den 17., men havnet på en rangel og ble værende. Ifølge undersøkelseskommisjonen ble han så dratt med av hendelsene i en kombinasjon av «Bondemod» og «Drukkenskab».<ref name="femsju">Slettebø, s. 57</ref> Samtidig kom det fram i forklaringene som ble gitt av andre, at da bøndene hadde grepet futen, spurte de etter «Flatøy-mannen», som de tydeligvis så på som en lederskikkelse.<ref name="toniseks">Koht, s. 296</ref>

De Lange tilstod å ha truet med å drepe futen, noe flere vitner hadde hørt ham si. Han skal også ha slått futen i ansiktet og angrepet en tilskuer som hadde sympatier med futen.<ref name="femsju"/>

;Ole Johnsen Hevigen
Ole Johnsen Hevigen (også kalt Ola Hevikja, Ole Johnsen Helvigen eller Ola Høvik) fra [[Eksingedalen]] var [[Den Kongelige Livgarde|gardist]], og var egentlig på vei til København da han tilfeldigvis havnet midt i hendelsene i Bergen.<ref name="toniseks"/> Hevigen var høy og tynn og var i tillegg iført en gul uniform, noe som gjorde ham svært lett gjenkjennelig og lett å peke ut i ettertid. Flere vitner kunne derfor si at de hadde sett ham delta i hendelsene. Han var av de første som dro med seg futen, og han ble sett da han holdt ham i brystet og krevde å få se en gammel forordning. Han ble senere sett da han skiftet fra uniformen til vanlige bondeklær, og det ble overhørt da han sa at han turde «ei attaquere med Kongens Mundur paa», selv om han skal ha beholdt uniformsbuksene på hele dagen. Han skal ha oppildnet de andre frammøtte og vist fram et ark som han hevdet var den rette forordningen. I tillegg skal han ha gjort hærverk på stiftamtmannens hus, og da han ikke fikk med seg andre på å ødelegge andre deler av von Cicignons eiendom, dro han kården halvveis opp av sliren før han ombestemte seg. Hevigen innrømte senere at han hadde vært med på å trekke futen med makt gjennom gatene og at han hadde begått hærverk på stiftamtmannens hus.<ref>Slettebø, s. 57-58</ref>

;Jonas Rognvaldsen Sletten
Jonas Rognvaldsen Sletten (også kalt Jonas Rognvaldsson Sletto eller Johannes Sletta) var en aldrende bonde fra Lindås. Han var blant dem som overfalt stiftsamtmannen i hjemmet hans, og det var Sletten som slo von Cicignon i ryggen da denne trakk kården. Muligens var det også han som dro av ham ridderbåndet.<ref name="femåtte">Slettebø, s. 58</ref><ref name="ensjuen">Døssland, s. 171</ref>

;Ole Erichsen Svindal
Ole Erichsen Svindal (også kalt Ola Svindal eller Ole Eriksen Svindal) var en bonde fra Eikanger i Lindås. Han var mellom 60 og 70 år under opptøyene. Svindal var den første til å slå stiftsamtmannen, og han innrømmet å ha vært med på å dra ham ut på gaten. Vitner forklarte også at han hele dagen skal ha truet von Cicignon verbalt.<ref name="femåtte"/><ref name="ensjuen"/>

;Erik Bertramsen
Erik Bertramsen (også kalt Erik Bertramsen Skoeflikker eller Erik Bertramson) var en skomaker fra [[Kalfaret]] i Bergen. Sammen med bønder og pøbel skal han ifølge vitner ha brutt seg inn hos rådmann Hoel for å hente ut futen. De skal deretter ha dratt ham med seg ut i byen. Vitner forklarte også at Bertramsen oppildnet bøndene for å få dem med seg.<ref name="femåtte"/><ref name="tofemsju"/>