Redigerer Stortinget i 1814 (avsnitt)

==Grunnlovsrevisjonen==
[[Fil:Peter Motzfeldt.png|thumb|[[Peter Motzfeldt]] var en av Stortingets mest markante personligheter.]]
Etter vedtakene 20. oktober kunne forhandlingene med de svenske kommissærene om revisjon av Grunnloven begynne. Det var forhandlingskomitéen ledet av Treschow som forhandlet, mens Stortinget hadde fri. Særlig var det to spørsmål som voldte vanskeligheter, og disse spørsmålene forsøkte derfor komitéen å få avgjort første. Det ene gjaldt kongens rådighet over Norges krigsmakt (§ 25 i grunnloven), og det andre gjaldt kongens rett til [[naturalisering]] av fremmede (borgerrett for utlendinger, § 75 i grunnloven).<ref name=Koht452-4/>

Ved Grunnloven av 17. mai hadde kongen befaling over Norges land- og sjømakt, men denne bestemmelsen ville man fra norsk side nå ha endret, for å unngå at Norge ble trukket med i en svensk angrepskrig. Når det gjaldt naturalisering av fremmede, ville svenskene frata Stortinget dets enerett til å gi utlendinger borgerrett og gi kongen rett til å utnevne svensker i norske embeter. Treschows komité, som forela sine forslag for Stortinget 24. oktober, sluttet seg til svenskenes standpunkt i disse spørsmålene.<ref name=Koht452-4/>

Komitéens forslag angående §§ 25 og 75 vakte stor uvilje i Stortinget, som behandlet dem 25. oktober. Etter forslag av [[Peter Motzfeldt|P. Motzfeldt]] vedtok Stortinget énstemmig at bare Stortinget skulle bestemme over krigsmakten. Når det gjaldt naturaliseringsspørsmålet, vedtok Stortinget med 70 mot 7 stemmer et annet forslag av Motzfeldt: Grunnlovens § 75 skulle beholdes som den var, og svensker skulle ikke ha adgang til andre embeter i Norge enn stattholderembetet.<ref name=Steen256-8/> Som en ytterligere desavouering av Treschows forhandlingskomité ble komitéen 26. oktober utvidet med utvidet med fem nye medlemmer (blant dem [[Herman Wedel Jarlsberg|Wedel Jarlsberg]] og [[Peter Motzfeldt|Motzfeldt]]), og det ble bestemt at stortingspresident Christie skulle overta ledelsen av forhandlingene med svenskene.<ref name=Koht457/>

Kronprins Carl Johan ble rasende da han fikk høre om Stortingets vedtak. Han skrev til de svenske kommissærene og truet med ny krig mot Norge om ikke Stortinget straks valgte Carl XIII til konge. Kommissærene forsvarte imidlertid Stortingets langsomhet, og noen dager senere var Carl Johan falt til ro.<ref name=Steen258-60/> Samtidig fortsatte Stortinget revisjonen av Grunnloven paragraf for paragraf. Forandringene var ikke særlig kontroversielle. Det ble enstemmig vedtatt at kongen hadde rett til å utnevne en [[visekonge]] i Norge. Bestemmelsen om at kongen hadde rett til å utnevne en [[stattholder]] vakte derimot en viss motstand og ble vedtatt mot 26 stemmer.<ref name=Steen262/> Til vern mot forsvensking ble det dessuten bestemt at regjeringen utelukkende skulle bruke norsk språk.<ref name=Bergsgard45 /> Etter at de gamle grunnlovsparagrafene var gjennomgått 31. oktober, ble det 1. november vedtatt tre nye grunnlovsparagrafer: Det ble enstemmig vedtatt at Norge skulle ha sin egen bank og sitt eget pengevesen, det ble vedtatt at Norge bare skulle svare for sin egen [[statsgjeld]], og det ble bestemt at Norge skulle ha rett til sitt eget [[handelsflagg]]. [[Orlogsflagg]]et skulle være et unionsflagg.<ref name=Koht465/>

De svenske kommissærene nektet å godkjenne den vedtatte grunnlovsendringen angående kongens råderett over krigsmakten. De kom med et kompromissforslag, som ble vedtatt med enkelte modifikasjoner og mot 27 stemmer 1. november. Kongen skulle innhente betenkning fra et overordentlig statsråd før han erklærte krig, og de norske styrkene som ikke hørte til [[linjetropper|linjetroppene]] ([[landvernet]]) skulle ikke kunne brukes utenfor Norge. Svenskene gikk med på modifikasjonene, men var misfornøyde med grunnlovstillegget om et norsk handelsfalgg. Til gjengjeld krevde de at kongen skulle få [[absolutt veto]] i saker som gjaldt naturalisering av utlendinger. I denne saken, som ble tatt opp 2. november, var det 39 stemmer for og 39 stemmer imot, og den ble derfor utsatt til 4. november. Med unntak av naturaliseringsspørsmålet var Stortinget nå ferdig med hele grunnloven.<ref name=Steen262-3/>