Redigerer Storspove (avsnitt)

== Rødlistevurdering i Norge ==
Vurderingsperioden for storspove er 30 år (grunnet artens generasjonslengde på 10 år. Vi har ingen kvantitativ informasjon om bestandsendringer nasjonalt for hele denne perioden. Hekkefugltakseringene i regi av overvåkingsprogrammene «Norsk hekkefugltaksering» (NHT) og «Terrestrisk naturovervåking» (TOV) (begge programmene er siden avløst av «Norsk hekkefuglovervåkning» (TOV-E)) viser en gjennomsnittlig årlig bestandsnedgang på 4 % for perioden 1996–2019, noe som tilsvarer en nedgang i bestanden på cirka 70 % (39–85 %). Intervallet for nedgang inkluderer både rødlistekategoriene [[sårbar]] (VU), [[sterkt truet]] (EN) og [[kritisk truet]] (CR), men med den mest sannsynlige verdien i kategorien sterkt truet (50–80 % nedgang de siste tre generasjoner).

Takseringer i jordbrukslandskap gjennom overvåkingsprogrammet ''Tilstandsovervåking og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap'' (3Q) viser at antall storspover er blitt halvert i perioden 2000–2017 (Pedersen 2020).

Lokale studier i jordbruksland på [[Lista]] (siden 1990) og [[Jæren]] (siden 1997), samt på [[Østlandet]], viser også en markant bestandsnedgang. I [[Sverige]] er bestanden på cirka {{formatnum:12200}} individer, og den har vist en nedgang på cirka 54 % de siste tre generasjoner (2020). I [[Finland]] ble bestanden vurdert til {{formatnum:100000-180000}} individer i 2011, og man har sett en nedgang på 15–30 % de siste tre generasjoner). Nedgangen har vært spesielt markant i de nordlige deler av landet. I [[Danmark]] har bestanden (902 individer i 2012, Dansk Ornitologisk Forening 2020) vært relativt stabil de siste 30 år, men med tegn til nedgang i perioden 2009–2018. Samlet for Europa ([[EBCC]] 2017) har det vært en markant bestandsnedgang (ca. 36 %) på lang sikt (1980–2017), men en stabilisering på kort sikt (2008–2017).

På bakgrunn av dette er arten vurdert som sårbar VU på den europeiske og nær truet NT på den globale rødlista. En mer intensiv drift av jordbrukslandskapet antas å være negativt for storspova, da arten på Jæren går sterkere tilbake i slike områder enn i beitelandskap. Drenering, oppdyrking og gjenvoksing av naturlige leveområder (myrer og gressmarker) samt reirpredasjon pekes også på som negative påvirkningsfaktorer. Arten har også lenge vært utsatt for lovlig jakt i Frankrike, men dette ble nylig forbudt. Det er laget en internasjonal handlingsplan for arten.<ref name="adb rano" />