Redigerer Storhamar Hockey (avsnitt)

=== 1980-årene ===
Neste steg i utviklingen av klubben var å få bygget inn banen. I 1981 sto [[Storhamar Ishall]] med publikumskapasitet på 1500 ferdig. Prosjektet påførte klubben en økonomisk knekk, men var uvurderlig for den videre utviklingen. Under byggingen av ishallen spilte Storhamar hjemmekampene sine ute på Børstad, hvor fotballklubben [[Hamarkameratene|Ham-Kam]] har sin treningsbane av kunstgress i dag. Våren 1982 rykket klubben opp igjen til 1. divisjon. Treneren ble svenske [[Hans Westberg]]. 4–3 over Vålerenga og 5–2 over Furuset i comeback-sesongen i 1. divisjon var en av de få Høydepunktene.
Våren 1983 ble [[Per Arne Kristiansen]] og Erik Kristiansen med på Norges lag til B-VM i Japan, og ble dermed klubbens første representanter i et VM. Sammen med spillerimportene [[Åge Ellingsen]] og [[Øivind Løsåmoen]] var disse også klubbens første representanter i OL 1984.<ref>[http://silarkivet.no/sesonger/80-tallet/ 1980-tallet] [[Storhamar]] </ref>
[[File:Storhamar ishall Front.jpg|thumb| Storhamar Ishall anno høsten 2021.]]

I 1984&ndash;85 fikk Storhamarhockeyen sitt endelige gjennombrudd i norsk topphockey. Ledet av den karismatiske svenske treneren [[Lasse Beckman]] og med flere gode spillere som den finske keeperen [[Jorma Virtanen]], [[Erik Kristiansen]]  samt Arne og [[Lars Bergseng]] ble klubben et topplag. Arne Bergseng kom forøvrig til klubben etter et initiativ av treneren Beckman til å starte en innsamlingsaksjon for å kjøpe ham fri for 70&nbsp;000 kr fra [[Furuset Ishockey|Furuset]]. Klubben tok seriesølv dette året, og publikumssnittet ble mer enn doblet fra året før. Storhamar var nå etablert i toppen, men dårlig økonomi og salg av storspillerne Erik Kristiansen og Åge Ellingsen gjorde at laget slet mer. De fikk riktignok flere sølvmedaljer etter dette, før Kristiansen kom tilbake og en ny optimistisk periode kunne begynne.<ref>[http://silarkivet.no/sesonger/80-tallet/] [[Storhamar]] </ref>