Redigerer Storbritannia (avsnitt)

== Historie ==
{{Utdypende artikkel|Storbritannias historie}}
[[Fil:British Empire 1921.png|thumb|[[Det britiske imperiet]] (1921).]]
Tradisjonelt har [[historie|historikere]] og [[arkeologi|arkeologer]] antatt at Storbritannias tidlige historie var preget av invasjoner og fortrengninger av tidligere befolkningsgrupper, men dette synet er nå mer omdiskutert. For eksempel møtte den [[romerriket|romerske]] [[invasjon]]en i det [[første århundre f.Kr.|første århundret f.Kr.]] utpreget [[keltere|keltisk]] samfunn og kultur, men det er uklart om dette skyldes tidligere erobring eller fredelig kulturpåvirkning. I det [[5. århundre]] ble De britiske øyer invadert av germanske stammer, først og fremst [[Angeln|anglere]] og [[Niedersachsen|saksere]] fra dagens Nord-Tyskland, men også [[jyder]] fra dagens Danmark. Disse germanske stammene la grunnlaget for den engelske nasjonen, og bragte med seg sitt [[gammelsaksisk språk|gammelsaksiske]] språk som utviklet seg til dagens engelsk. I 1066 ble angelsakserne erstattet av de skandinaviske [[normannere|normannerne]] fra det franske landskapet Normandie som den herskende klassen, etter [[Vilhelm Erobreren]]s erobring av England. Normannerne snakket fransk, slik at fransk for en lengre periode i middelalderen ble overklassespråket. Etter hvert smeltet angelsaksere, jyder og normannere sammen til ett folk, slik også språket smeltet sammen. Det engelske språk har i dag mange innslag av fransk (spesielt innenfor det engelske kjøkken), men der de folkelige germanske språk dominerer.  

På 1800-tallet var Storbritannia den dominerende handels- og sjømakten i verden med et [[britiske imperiet|imperium]] som strakte seg over en tredjedel av kloden. Blant annet var [[India]], [[Canada]], [[Australia]] og større deler av Øst-Afrika og Sør-Afrika underlagt den britiske kronen. Imperiet ble avviklet etter [[2. verdenskrig]], der det britiske India fikk selvstendighet i 1947 som flere nye stater, mens de afrikanske koloniene fikk selvstendighet i løpet av 1950- og 60-tallet. Men fremdeles er den britiske monarken formelt statsoverhode i mange tidligere kolonier.

Storbritannia var medlem av [[Den europeiske union|EU]] mellom [[1. januar]] [[1973]] og [[31. januar]] [[2020]]. I [[Folkeavstemningen om Storbritannias EU-medlemskap 2016|folkeavstemningen]] i 2016 ble det flertall for at landet skulle melde seg ut av EU, og i 2017 ble prosessen med utmeldelsen formelt satt i gang. [[Roma-traktaten|Traktaten om Den europeiske union]] gir en frist på to år for forhandlinger dersom et land melder seg ut av unionen.<ref>{{Kilde avis|tittel=Nedtellingen er i gang for brexit {{!}} ABC Nyheter|url=https://www.abcnyheter.no/nyheter/2017/03/29/195291345/nedtellingen-er-i-gang-brexit|besøksdato=2017-03-29|dato=2017-03-29}}</ref> Storbritannias utmeldelse av EU kalles [[brexit]].