Redigerer Stor-Khorasan (avsnitt)

== Befolkning ==
På grunn av sin historie har Khorasan blitt en demografisk smeltedigel. Hit kom persere, arabere, tyrkere, kurdere, mongoler og [[balutsjer]], og i mindre antall blant annet [[jøder]] og [[lurere]]. Også noen tidligere nomadiske etnisiteter har blitt en del av befolkningen i Khorasan, som [[Jat (folk)|jat]]-folket og asheq (se [[aşık]])-musikere, som begge er grupper som stammer fra India.<ref>Sekandar Amanolahi: ''The Gypsies of Iran (A Brief Introduction).'' I: ''Iran & the Caucasus.'' Band 3/4, 1999/2000, {{ISSN|1609-8498}}, Brill, Leiden 1999, S. 109–118, her s. 109.</ref> Mesteparten taler [[iranske språk]], hovedsakelig persisk (farsi) og [[pashto]]. En betydelig minoritet taler sentralasiatiske [[tyrkiske språk]], hvorav [[usbekisk]] og [[turkmensk]] er de viktigste. Dessuten tales det arabisk og kurdisk. Hele 99 prosent av befolkningen i området er [[Islam|muslimsk]]; i Iran er flertallet [[sjia]]muslimer, og i de andre landene er det flest [[sunnitter]] men også en betydelig sjia-minoritet. Særlig det vestlige Khorasan har en sentral betydning for sjiaene, spesielt siden byen [[Mashhad]] er en hellig by for sjiamuslimer.