Redigerer Stigand (avsnitt)

=== Rådgiver for kongen ===
I løpet av Edvards regime ble Stigand en innflytelsesrik rådgiver ved hoffet og benyttet sin posisjon til å øke sin personlige formue foruten også å gjøre sine venner og familie rike. Samtidens vurderinger av de landområder som han kontrollerte ved tiden av Edvards død i 1066, slik de er listet i ''[[Dommedagsboken]]'', kom til en årlig inntekt på utrolige 2500 pund.<ref name=DNB/> Det er få bevis på at han beriket verken Canterbury eller Winchester.<ref name=Brooks307a>Brooks: ''Early History of the Church of Canterbury'', ss. 307–309</ref> Han utpekte også egne tilhengere til posisjoner innenfor hans egne bispeseter i 1058, fikk gjort [[Siward av Rochester|Siward]] til [[biskop av Rochester]] og [[Æthelric II av Selsey|Æthelric]] som [[biskop av Chichester|biskop av Selsey]].<ref name=Loyn58/> Mellom å holde sine to geistlige seter og utpeke sine egne menn til andre seter i sørøstlige England var Stigand en betydelig person i kystforsvaret av England.<ref name=Loyn64>Loyn: ''English Church'', s. 64</ref>

Stigand kan ha hatt ansvaret for den kongelige administrasjon.<ref name=Mason78>Mason: ''House of Godwine'', ss. 78–79</ref> Han kan også ha vært en av kreftene bak arbeidet å lokalisere [[Edvard den landflyktige]] og hans bror Edmund etter 1052 for å sikre en mer akseptabel arving til kong Edvard Bekjenneren.<ref name="Harold75">Walker: ''Harold'', s. 75</ref> Hans landeiendommer var spredt over ti grevskaper og i en del av disse var hans eiendommer større enn kongens.<ref name=Smith204>Smith: «Archbishop Stigand» i ''Anglo-Norman Studies 16'', s. 204</ref> Selv normannisk propaganda hevdet at så tidlig som 1051 eller 1052 skal kong Edvard ha lovt Englands krone til hertug Vilhelm av Normandie, som senere ble Vilhelm Erobreren, er de få samtidige bevis på et slikt løfte fra ikke-normanniske kilder.<ref name=Stafford92>Stafford: ''Unification and Conquest'', s. 92</ref> Ved 1053 har Edvard antagelig skjønt at han ikke ville få en sønn fra sitt ekteskap, og han og hans rådgivere begynte å søke etter en arving. Edvard den landflyktige var sønn av kong [[Edmund Jernside]] (regjerte i 1016) og Edvard hadde vært i landflyktighet fra England siden 1017 etter at hans far var død.<ref name="Harold75"/>{{#tag:ref|Edmund Jernside var den eldre halvbroren av Edvard Bekjenneren; begge var sønner av Æthelred, og hvor Edmund var sønn av Ælfgifu mens Edvard var sønn av Emma av Normandie. Edmund Jernside hadde to sønner, Edvard den landflyktige og Edmund. Sistnevnte døde antagelig som ungdom mens han var i landflyktighet. Broren Edvard giftet seg derimot i eksil og ble far til [[Edgar Ætheling]] og [[Margaret av Skottland]], hustru til [[Malcolm III av Skottland]].<ref>Fryde: ''Handbook of British Chronology'', ss. 27–29 og s. 57</ref>|group=notes}} Selv om [[Ealdred av Worcester]], [[biskop av Worcester]], faktisk reiste til kontinentet på leting etter Edvard den landflyktige, mener Ian Walker, historikeren bak en biografi om kong Harald Godwinson, at det var Stigand som var den drivende kraft bak forsøket.<ref name=Harold75/> Til sist kom faktisk Edvard tilbake til England, men hadde døde kort tid etter, og etterlot en ung sønn, [[Edgar Ætheling]].<ref name=Thomas18>Thomas: ''Norman Conquest'', s. 18</ref>