Redigerer Stavanger domkirkes kor (avsnitt)

== Vinduer, glassmalerier og belysning==
[[Fil:Stavanger Dom St. Svithun Innen Chorfenster.JPG|thumb|Østvinduet i Stavanger domkirkes kor. Foto: Zairon, 2013.]]
Koret er delt inn i fem [[Travé|traveer]]. Det er ett grindverksvindu i hver travé. De har to spissbuede [[lansetter]] (høye og slanke vinduer med en spiss bue på toppen) med en [[rosett]] (flere små vinduer formet sammen som en [[Rose (heraldisk)|rose]]) over. Østvinduet har fire spissbuede lansetter med tre rosetter over.

En har flere varianter av vinduer, men ingen har identiske mål. Noen av rosettene har fem blader, mens andre har seks.

Alle hovedvinduene har det en kaller [[sprosse]]-[[grindverk]]. Tilsvarende finnes blant annet i [[Avaldsnes kirke]] og på [[Utstein kloster]]. Stilen har sin forløper i [[Notre-Dame de Reims|katedralen i Reims]].<ref>Stige, 1997, side 128f.</ref> Vinduene i Stavanger er derimot tydelig inspirert av engelske kirker, slik moten innen kirkebygging hadde utviklet seg der. Den nærmeste parallellen til sidevinduene finnes i [[Westminster Abbey]].<ref>Stige, 1997, side 128ff.</ref>  Østvinduet i domkirken minner om midtvinduet i Englekorets østfront i [[Lincolnkatedralen]].<ref>Stige, 1997, side 1230 med henvisning til Lidén, 1981, side 88.</ref> Selv om en ikke kan vise til at noen av vinduene var kopier fra en spesiell engelsk kirke, var stiltrekkene utbredt i England i andre halvdel av 1200-tallet.<ref>Stige, 1997, side 79 og 130.</ref>

I 1852 hadde det tidligere vært flere kulørte vindusruter i kirken med innskripsjoner, uten at det ble fortalt hvor de var.<ref>Kielland, 1933, side 16.</ref> Glassene i østveggen viste i 1745 og 1853 en katolsk biskop i sin [[prestekjole]] (silkeornat) i flere farger.<ref>Stige, 1997, side 72 som siterer beskrivelsen av amtmann de Fine fra 1745 og Skillingsmagasinet: Stavanger Domkirke, 3.12.1853.</ref> Glassene ble knust ved flere anledninger på slutten av 1800-tallet ved steinkasting.<ref>Gunnar A. Skadberg: [[Arne Garborg]] i Stavanger, [[Ætt og heim]], 2016, side 104. I 1892 fortalt Arne Garborg at skjedde "for noen år siden".</ref> Dagens glassmalerier i østveggen er laget av [[Victor Sparre]] i 1957. De har også vært utsatt for hærverk ved flere anledninger, med påfølgende [[restaurering]]er.

Hovedideen med den gotiske stilen var å få inn mye lys. De store vinduene gjorde i stor grad annen belysning unødvendig. Fra gammelt ble det likevel brukt [[voks]]lys. På alteret sto det ca. 1620 to lysestaker av [[kobber]].<ref>Hodne, Kåre Oddleif, Grågås, Stavanger stifts og domkapitels jordebok ca. 1620, Kristiansand, 1986, side 86.</ref> De ble byttet ut på 1660-tallet. De ble igjen solgt på 1860-tallet. Det var også en lysekrone i koret som ble gitt som en gave i 1665 fra Jens Pedersen Hiermann. Den var laget av [[messing]] med to armer. I 1758 falt den ene armen av, og ble erstattet med en ny. Den ble til slutt solgt til Danmark.<ref>Kielland, 1933, side 17.</ref><ref>Arne Kvitrud: Stavanger Domkirkes inventar 4.5.1734, datert 26.1.2017 - http://kvitrud.no/1734-05-04%20kirkeinventar.htm.</ref><ref>[[Olav Sinding]]: «Litt om Stavanger Domkirkes gamle inventar», ''Stavangeren '', 5. september 1921 - om salget.</ref><ref>Statsarkivet i Stavanger, PA 1 - [[Anders Bærheim]], boks XI - om messingarmen som falt av.</ref>

I dag er det lysarmaturer som henger fra taket.