Redigerer Stavanger (avsnitt)

== Samfunn ==
=== Byutvidelser og kommunesammenslåinger ===
{{Forbedringspotensial|Store deler av dette avsnittet hører hjemme i historiebolken. Savner et avsnitt om byen Stavanger, og deretter presentasjon av de ulike bydelene. }}
Stavangers bydannelse startet med bebyggelsen langs [[Vågen (Stavanger)|Vågen]] og innerst med [[Stavanger domkirke|Domkirken]]. Frem til 1800-tallet grodde byen sakte og uorganisert. Tradisjonelt regnet man området innenfor [[Skolebekken]], [[Breiavatnet (Stavanger)|Breiavatnet]] og langs [[Løkkeveien (Stavanger)|Løkkeveien]] ned til Vågen og ut til Sandvigå som byen. Den første byutvidelsen ble besluttet ved lov den 12. juli 1848. Med virkning fra 1. januar 1849 ble de såkalte «Forstedene» overført fra [[Hetland kommune]], det vil si Konventgrunnene, Pedersgjeret, [[Blåsenborg]], Verket, Rosenkildehagen, Bergeland, [[Kannik (Stavanger)|Kannik]] og en mindre del av Bispeladegård (tilsvarer omtrent området fra Spilderhaug sørvestover til krysset Kongsteinsgata-Kikebakken og videre sør-sørvestover til [[Lagård gravlund]] og [[Kongsgata (Stavanger)|Kongsgata]]).<ref>Stavanger Byleksikon, 2008, side 127</ref> Neste utvidelse kom ved lov av 25. januar 1866, da det ble bestemt at ''«Samtlige Stavanger By tilliggende Egenæsløkker og Øer»'' fra 1. januar 1867 skulle sortere under byens myndighet.<ref name="Byleksikon_2008_s128">Stavanger Byleksikon, 2008, side 128</ref> Dette tilsvarer [[Sølyst]] og [[Grasholmen]] og området fra Kalhammerviken sørvest over til [[Byhaugen]], deretter sørover til [[Mosvatnet]] i nærheten av [[Hjaltlandsgata (Stavanger)|Hjaltlandsgata]], langs Mosvatnet mot øst til omtrent på midten på vannets østre bredde, deretter nordøst til [[Peder Klows gate]]/[[Erlands gate]], videre sørøst til Kong Carls gate, langs Kong Carls gate til [[Vålandsgata]] og til slutt mot nord til Kongsgata.<ref name="Byleksikon_2008_s128" />

Den 4. mai 1878 ble neste byutvidelse bestemt. Den 1. januar 1879 ble byen utvidet med deler av Hetlands prestegård (Storhaug) med blant annet [[Lervig]] og [[Kjelvene]] i øst, deler av gården Bispeladegård og deler av [[Våland]] i sør samt en stripe av [[Tasta]] langs sjøen i nord.<ref name="Byleksikon_2008_s128" /> I tillegg ble Buøy og Engøy innlemmet i Stavanger, mot byens protest. Det ble fra Stavangers side hevdet at disse øyene ''«aldrig har været og neppe nogensinde vil blive, hvad man kaller By»''.<ref name="Byleksikon_2008_s128" /> Den første byutvidelsen på 1900-tallet kom den 1. juli 1905. Fra 1. januar 1906 ble ytterligere enkelte deler av Hetland prestegård ([[Storhaug]]) og Våland innlemmet i byen.<ref name="Byleksikon_2008_s128" /> Ved lov av 29. juni 1923 ble deler av Tasta, [[Tjensvoll]], Våland, [[Hillevåg]] og resten av Hetlands prestegård innlemmet i byen.<ref name="Byleksikon_2008_s128" /> [[Fil:Bilde 2.png|miniatyr|høyre|Tettstedet [[Stavanger/Sandnes]] definert av [[Statistisk sentralbyrå]].]]

I tilknytting til [[Schei-komiteen]] ble det i 1964 fastslått at [[Hetland herredskommune]], unntatt [[Riska]] sokn og Dale (som ble en del av Sandnes), fra 1. januar 1965 i sin helhet skulle slås sammen med Stavanger bykommune. Samtidig ble [[Madla kommune]] innlemmet i Stavanger.<ref>Stavanger Byleksikon, 2008, ibid</ref> Sammenslåingen økte byens areal fra 11,31&nbsp;km² til 70,04&nbsp;km² og folketallet økte fra {{formatnum:52164}} til {{formatnum:78435}} innbyggere.

Befolkningstilveksten siden kommunesammenslåingen med tidligere [[Hetland]] og [[Madla]] kommuner i 1965 er på {{formatnum:42969}}, fra folketallet på {{formatnum:78356}} i 1965.

=== Kommuneadministrasjon ===
[[Fil:Norge fremstillet i Tegninger - no-nb digibok 2008112511001-141 cropped.jpg|miniatyr|Illustrasjon hentet fra boken "Norge fremstillet i Tegninger", [[Joachim Frich]] (1848)]]
Stavanger kommune har hovedadministrasjon i ulike kontorbygg i Stavanger sentrum.<ref>{{Kilde www|url=https://www.stavanger.kommune.no/om-stavanger-kommune/organisasjon-og-administrasjon/|tittel=Organisasjon og administrasjon|besøksdato=2023-03-02|dato=2017-06-14|språk=nb|verk=www.stavanger.kommune.no|forlag=Stavanger kommune}}</ref> Administrasjonen er delt inn i syv tjenesteområder (per 2023<ref>{{Kilde www|url=https://www.stavanger.kommune.no/om-stavanger-kommune/organisasjon-og-administrasjon/organisasjon/|tittel=Organisasjon|besøksdato=2023-02-22|dato=2017-06-14|fornavn=|etternavn=|språk=nb|verk=www.stavanger.kommune.no|forlag=Stavanger kommune|sitat=Stavanger kommune har sju tjenesteområder.}}</ref>):

* Helse og velferd
* Oppvekst og utdanning
* By- og samfunnsplanlegging
* Bymiljø og utbygging
* Økonomi og organisasjon
* Innbygger- og samfunnskontakt
* Innovasjon og støttetjenester

=== Kommunale foretak ===
Stavanger kommune har skilt ut deler av driften i [[Kommunalt foretak|kommunale foretak]]. 

Selskapsformen kommunalt foretak innebærer at foretaket er skilt ut fra kommunens administrasjon og gitt en mer selvstendig stilling med eget styre og daglig leder. Foretakene er likevel en del av Stavanger kommune og ikke egne rettssubjekt – til forskjell fra stiftelser og aksjeselskap. Stavanger kommune har det økonomiske ansvar for foretakenes disposisjoner, som ikke kan ta opp lån eller på annet vis forplikte kommunen økonomisk. Foretakene er ikke egne arbeidsgiverområder, medarbeiderne er ansatt i Stavanger kommune og foretakene følger den kommunale tariffavtalen. Offentlighetslov og forvaltningslov gjelder også for kommunale foretak.

Tidligere var det seks kommunale foretak, men i 2020 ble det foreslått å avvikle kommunale foretak i Stavanger og legge driftsansvaret tilbake i kommuneadministrasjonen. Saken vakte stort engasjement i Stavangers politiske organer.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/rogalandsavis/nyheter/2020/05/30/nytt-brak-om-kommunale-foretak-i-stavanger/|tittel=Nytt bråk om kommunale foretak|besøksdato=2023-03-02|dato=2020-05-30|språk=no|verk=Dagsavisen|arkiv-dato=2023-03-02|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230302214837/https://www.dagsavisen.no/rogalandsavis/nyheter/2020/05/30/nytt-brak-om-kommunale-foretak-i-stavanger/|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/lEEPme/flertallet-urokkelig-i-striden-om-kommunale-foretak|tittel=Flertallet urokkelig i striden om kommunale foretak|besøksdato=2023-03-02|dato=2020-11-09|språk=nb|verk=www.aftenbladet.no|sitat=Debatten var til tider het da utvalg for arbeidsliv og lønn (Ual) mandag behandlet saken om fire av seks kommunale foretak skal legges ned og føres tilbake til kommunen.}}</ref>

Per mars 2023 har kommunen to kommunale foretak<ref>{{Kilde www|url=https://www.stavanger.kommune.no/om-stavanger-kommune/organisasjon-og-administrasjon/kommunalt-eierskap/kommunale-foretak-kf/|tittel=Kommunale foretak (KF)|besøksdato=2023-03-02|dato=2022-11-02|fornavn=|etternavn=|språk=nb|verk=www.stavanger.kommune.no|forlag=Stavanger kommune|sitat=Stavanger kommune har tokommunale foretak (KF). {{!}} Kommunstyret er foretakenes øverste myndighet.}}</ref>:

* Stavanger Parkeringsselskap KF, som driver både offentlige og private parkeringsplasser i Stavanger
* Stavanger Utvikling KF

=== Tidligere kommunale foretak ===
* Sølvberget KF, med ansvar for drift og vedlikehold av [[Sølvberget bibliotek og kulturhus]] i Stavanger sentrum. Sølvberget var et kommunalt foretak fra 19.&nbsp;februar 2001 til 31.&nbsp;desember 2020.<ref>{{Kilde www|url=https://www.solvberget.no/artikkel/Tidligere-styresaker-for-Soelvberget-KF|tittel=Tidligere styresaker for Sølvberget KF|besøksdato=2023-03-02|språk=no|verk=www.solvberget.no|sitat=Her finner du en oversikt over tidligere sakspapirer og protokoller fra styremøter i Sølvberget KF. Sølvberget var del av et kommunalt foretak fra 19.02.2001 til 31.12.2020.}}</ref>
* Stavanger Natur- og idrettsservice KF, med ansvar for drift og vedlikehold av kommunens idrettsanlegg, idrettshaller, turstier, badeplasser, lekeplasser, nærmiljøanlegg og skjøtter naturområder, kulturlandskap og parker. Viktigste oppdragsgivere var park- og veiavdelingen og idrettsavdelingen i kommunen.
* Stavanger Byggdrift KF, med ansvar for drift, vedlikehold, prosjektkoordinering og renhold på kommunens bygningsmasse på over {{formatnum:500000}}&nbsp;m2. Foretaket driver også et storkjøkken som leverer mat til kommunale sykehjem. Viktigste oppdragsgiver var Stavanger eiendom.