Redigerer Statens kunstakademi (avsnitt)

=== I St. Olavs gate 32 ===
[[Fil:Norges geografiske oppmåling III.jpg|miniatyr|Norges geografiske Oppmålings bygning i St. Olvsgate 32 i Oslo. Tegnet av arkitekt Wilhelm von Hanno og oppført mellom 1877 og 1880. Benyttet av Statens kunstakademi fra 1982 til 2010.<ref>{{Kilde www|url=https://www.oslobyleksikon.no/side/St._Olavs_gate|tittel=St. Olavs gate – Oslo Byleksikon|besøksdato=2021-05-04|verk=www.oslobyleksikon.no}}</ref>]]
I 1982 fikk imidlertid akademiet overta [[Norges Geografiske Oppmåling]]s bygning i [[St. Olavs gate (Oslo)|St. Olavs gate]] 32. «Kunstakademiet er kommet hjem», skrev Erle Moestue Bugge.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Kunstakademiet er kommet hjem|publikasjon=Aftenposten|dato=22. mai 1982|forfattere=Erle Moestue Bugge}}</ref> Akademiet holdt til i disse lokalene i 28 år.

Arealet var på 3128 kvm, men det var ikke nok. Atelierene i Kunstnernes Hus ble fortsatt brukt. Medregnet mesteratelierene i Handelsbygningen, i [[Thorvald Meyers gate (Oslo)|Thorvald Meyers gate]] og [[Hekkveien (Oslo)|Hekkveien]] 2, disponerte akademiet i 1980- og 1990-årene ca. {{formatnum:4000}} kvadratmeter netto. Selv om lokalene i St. Olavsgate 32 hadde mange fordeler, var den tidligere kontorbygningen mindre egnet til kunstnerisk virksomhet.  Etter at leieforholdet i Kunstnernes hus opphørte i 1999, fant akademiet et brukbart tilleggslokale på 1700 kvm i den rivningsklare gamle Seilduksfabrikken på Grünerløkka, og da dette opphørte i 2006 fant man et lokale på {{formatnum:1300}} kvadratmeter i Mølleparken ved Akerselva.  De tidligere mesteratelierene i Handelsbygningen ble fra 2005 til 2011 brukt til masterklassen (gjerne kalt MA), som var ledet av professor Henrik Plenge Jakobsen.

I St. Olavsgate 32 ble det undervist i maleri, skulptur, installasjon/performance, foto/film/video, skulptur og digital kunst/intermedia. Studentene var knyttet til en professorklasse helt fram til 1997 (riktignok med mulighet til å bytte professor). Biblioteket ble videreutviklet, og fikk med tiden to stillinger.  

1983 ble det opprettet en egen en klasse for eksperimenter – den såkalte «anneksklassen». Bruken av gjestelærere var økende. Teori fikk større betydning og vekt. Fra 1984 ble åremålsordningen innskjerpet, ingen kunne sitte mer enn to perioder. Det åpnet for en større gjennomstrømning av professorer. I 1986 ble [[Ørnulf Opdahl]] og [[Irma Salo Jæger]] professorer i maleri for seks år. I 1987 fulgte [[Per Kleiva]], deretter i de følgende årene [[Jon Anton Risan|Jon Anton Risan,]] [[Ingrid Book]], Paul Brand og til sist  Arvid Pettersen.

I 1984 feiret akademiet sitt 75-årsjubileum med stor festivitas, også markert i [[Norsk rikskringkasting]]. <ref>Statens kunstakademi er 75 år. Norsk rikskringkasting 26. mai 1984. 8 minutter 42 sekunder.</ref>