Redigerer Spillteori (avsnitt)

=== Perfekt og imperfekt informasjon ===
[[Fil:PD with outside option.svg|thumb|250px|right|Et spill med imperfekt informasjon (den prikkede linjen representerer aktør 2's uvitenhet)]]
En betydelig andel sekvensielle spill består av spill med perfekt informasjon. I slike spill kjenner alle aktører de foregående aktørers handlinger. Derfor er det kun sekvensielle spill som kan innebære perfekt informasjon, siden ikke alle aktører i simultane spill kjenner de andres valg. De fleste studerte spill i spillteori har imperfekt informasjon, selv om det finnes interessante eksempler på spill med perfekt informasjon, blant annet [[sjakk]], [[kalaha]] og [[go]].

Perfekt informasjon blir ofte forvekslet med [[fullstendig informasjon]], som er et lignende begrep. Fullstendig informasjon krever at hver aktør kjenner de andre aktørers strategier og belønninger, men ikke nødvendigvis deres handlinger. Et eksempel på slike spillsituasjoner kan være halvlukkede, oppstykkede [[auksjon]]er hvor hver budgiver kjenner hvor mye som kan auksjoneres bort til hver aktør (belønningen), og hvor sterkt ønske hver aktør har om å nå opp i auksjonen, men ikke kjenner til hva hver enkelt aktør byr. Mange auksjoner over [[radiofrekvens]]er auksjoneres ut under slike forhold for å maksimere statens inntekter og hindre samarbeid mellom budgiverne.